100 år siden farmor døde

Min farmor Johanna Marie Skilleås (f. Hammer) døde på denne dagen, 15. mars, for 100 år siden. Hun ble bare 41 år gammel. Min far, Svein Johan, var bare tre og et halvt år da hun døde, og fortalte at han bare hadde ett difust minne om sin mor. Hun døde fra mann og seks barn på mellom 17 og tre og et halvt år, og dødsårsaken var tuberkulose. Hun var nok også svekket av Spanskesyken som hadde herjet også i Overhalla den vinteren. Onkel Olai fortalte at "alle hadde hatt den". (Bildet over: Farmor med sin førstefødte, Olai, på tomta av nystu på Skilleås i 1903.) Tuberkulose var også kjent som "tæring", og sykdomsforløpet var gjerne mange måneder eller år. Å omkomme, som Farmor, i løpet av et par uker var ekstremt og antakelig utløst av Spanskesyken. 

Det må være fryktelig å dø fra små barn, men verre er det å miste små barn som farmors besteforeldre hadde opplevd. Siri og Jacob Hammer mistet fem barn under åtte år.

Familien Hammer ved Øyvatnet på Øvre Høylandet var absolutt underbemidlet, men alle skulle ha en utdannelse! Marie ble meierske, utdannet på Brekstad, og hun fikk arbeid på Skage Meieri (der min Grandonkel Nikolai var bestyrer - men lenge før hun kom dit). Her traff hun Salamon Høier Skilleås som hadde kontrakt på transporten mellom Hunn og Namsos. Han var bonde på Skilleås, og hadde vel i praksis tatt over gården som tyveåring da hans far (Ole Svendsen Skilleås) døde i 1886.

Aldersforskjellen var på 11 år, og det ble (etter det jeg har forstått) gått noen runder på dette med forskjellen i alder. Men 14. juli 1901 ble det bryllup, og i april 1902 ble odelsgutten Olai født. Tre gutter og tre jenter ble det fram til og med fars fødsel 27. juli 1915.

Med foreldre og kanskje også besteforeldre kan man kanskje, noen ganger, bedømme om man selv har arvet noen egenskaper fra dem. Farmor Marie (Johanna ble ikke brukt) døde lenge før jeg kunne treffe henne, så det må bli en gjetning basert på det jeg kan observere eller har hørt.

Det som er overtydelig på bildene jeg har sett (særlig det under), er at min far lignet noe helt utrolig på sin mor. I ansiktet ligner jeg ikke spesielt mye på far, men i nesten alt ellers ligner jeg mye. Mine andre besteforeldre synes å ha vært gjennomsnittlig eller under gjennomsnittlig høye selv for sine generasjoner, mens farmor ble omtalt (av Onkel Olai) som høy og slank. Så på det første av de trekkene der kan nok genene fra Høylandet sies å fortsatt manifestere seg. (Under: Farmor ca. 1906.)

Hun ble mor til Olai (f. 1902), Jarle (f. 1904), Margit (f. 1907), Karen (f. 1909), Oddrun (f. 1911) og Svein Johan (f. 1915). Under et bilde tatt av dem alle seks under krigen. Karen, Margit og Oddrun foran. Svein, Olai og Jarle bak. 

Det følgende fortalte onkel Olai til meg i jula 1997:

15 mars 1919 døde Marie Skilleås, mor til min far og hans fem søsken

Dødsårsaken var tuberkulose, en utbredt sykdom den gangen. Sykeleiet varte ikke så lenge, og hun lå på Stuloftet, som også var skolestue. Grunnet smittefare ble det ikke skole der på en stund. Småskolen gikk på omgang mellom Skilleås, Høy og Blengslia, og den var i Blengslia da Marie døde. Der gikk Olais to minste søstre, Karen og Oddrun. De losjerte i øvergården, der Elias Tøddås bodde med sin kone Anna (f. Vannebo) fra Vannebo. Skolen var i nedregården. De høyere klassetrinnene gikk på Hunn, i skolestua som Trygve Risnes senere kjøpte til bolig. Frillstad var lærer der.

          Olai, som var nesten 17 år, fikk i oppgave å hente søstrene sine i Blengslia. Han kjørte med hest og slede, og tok veien over Haklia og myrene, og så jordene fram til nedregården der det var skole. Det var et sørgelig budskap å framføre, og Olai blir stille. Min far, Svein, var ennå ikke fyllt fire år da moren døde. Han sa at han så vidt husket henne.

          Dette var dessuten det Olai kaller "Spanskevinteren" – den vinteren Spanskesyken, en særlig kraftig influensa, rammet Overhalla. Legen, Fladvad, reiste rundt natt og dag med slede og hest til alle de som lå syke rundt omkring. Det var lite eller ingen medisin, og i alle fall ikke noe som hjalp. Fladvad delte ut halvlitere med cognac, som kanskje stilte smerten om ikke annet. Olai var litt usikker, men mente at alle på Skilleås fikk "spanska".

          Tuberkulosen var utbredt på den tiden, som før nevnt, og særlig ille var det på Høylandet – og kanskje særlig på Tyldum, i følge Olai. Det var en del inngifte på Høylandet, og folkesnakket ville ha det til at dette var en årsak til at tuberkulosen rammet så hardt her.