2004 var jo en årgang som var på den syrlige og litt kantete siden i nesten hele Frankrike og mye av Nord-Europa ellers.
Févre 2004 Chablis Grand Cru Les Clos
Her er det mye å like. Den er både lekker og kompleks. Alle elementene er i harmoni - var det ikke for den syren som er i skarpeste laget. Den er også litt i korteste laget for en vin i denne kategorien. For ti år siden mente Jancis Robinson at drikkevinduet var 2012-2025, og ga den 18,5 poeng på 20-skalaen. Mest på ryktet og håpet, tror jeg. Det er nok en vesentlig faktor i alle poenger som blir gitt til lagringsviner.
Dauvissat 2004 Chablis Grand Cru Les Clos
Her er det definitivt noe muffens. Men det er ikke åpenbart hva det er som er muffens. For min nese er det ikke åpenbart at den er korket (TCA). Den kan være oversvovlet. Det som er helt klart er at dette ikke er bra. Når disse vinene ikke er prematurt oxidert, så er det noe annet galt. Eller?
Dauvissat 2004 Chablis Grand Cru Les Preuses
Eller! Denne vinen ligner mye på den første i flighten, rent bortsett fra at den mangler den overdrevne syrligheten. Og en liten honningtone. Med andre ord er dette en riktig flott vin - men det er altfor sjelden at vinene fra Dauvissat får vist sitt potensiale.
Gjenkjøp? - Av disse er det bare den siste jeg helt klart ville kjøpt igjen dersom jeg visste hvordan den kom til å smake. Den midterste definitivt ikke, men den første muligens.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar