Jeg har ventet litt med å skrive dette innlegget. Sakens faktum måtte få tid til å synke litt, og min egen skuffelse, mitt sinne og fortvilelse må få legge seg litt mer til ro før fingrene fikk fyke over tastaturet.
Først litt personlig: jeg har vært anglofil siden jeg var fire. Ja. Fire! I over fire år (1988-1993) bodde jeg i England. Det er en stund siden, men det sitter godt i. Jeg har vært førsteamanuensis i Britisk Kulturkunnskap ved UiB (1996-1998), og har i alle år vært godt orientert.
Torsdag kveld var det bare Gibraltar som var inne som resultat da jeg gikk og la meg, men bekreftede rykter tydet på et svakt "Remain" i Newcastle-upon-Tyne og et meget sterkt "Leave" fra Sunderland. Jeg sa da at dette går rett vest. Og det gjorde det.
Alle media kjører tungt på dette nå, og det er også fullt av analyser og meninger på nettet og ellers. Likvel. Noe må jeg si ut over det jeg skrev på mandag. Nå vil vi i alle fall få se om de dystre spådommene slår til.
Det verste er vel at dette resultatet etter alt å dømme vil føre til flere år med usikkerhet, utsatte investeringer og økonomisk nedgang. Det rammer ikke bare Storbritannia, men hele resten av Europa og verden forøvrig. Verden har aldri vært mer forgjeldet, og den lille framgang som har vært å spore i Europa og verden forøvrig det siste året er en skjør skapning. Den vil nå etter alt å dømme bli kvalt.
Det nest verste (men graderingen her kan man jo diskutere) er at altfor mye oppmerksomhet, tid og krefter vil bli brukt på å bryte opp, krangle og skape bitterhet. Det er andre og mer presserende problemer i verden. Det er ingen grunn til å skape nye, men det har altså et flertall av britene nå gjort. Ikke bare for seg selv, men for en hel verdensdel. Tusen takk!
Jeg kommer tilbake til andre aspekter av dette i nær fremtid.
søndag 26. juni 2016
Brexit - for real!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar