Cromwell gjennomførte en utrolig klassereise. Han endte opp som Lord Great Chamberlain, og den nest mektigste i England, fra utgangspunktet som sønnen til en smed. Som ung forlot han familien i Putney og oppholdte seg i Frankrike og Italia. Hva han gjorde der er uklart, og kilder peker i ulike retninger.
Han slo seg opp som advokat og handelsmann, og senere også som pengelåner. Han ble parlamentsmedlem i 1523, og var en del av husholdet til Kardinal Wolsey i 1520-årene.
Serien viser kjente deler av Englands historie, men fra en til nå ukjent vinkel. Dette er selvsagt fiksjon, men med solid støtte i kildene. At det er en storsatsning fra BBC svekker ikke tilliten, men det er skuespillerne som gjør dette til gåsehuddrama. I alle fall for meg.
Selvsagt spiller Damian Lewis som Henry VIII helt fabelaktig. Jonathan Pryce som Wolsey er strålende. Og så videre, og så bortetter. Men det er Mark Rylance som Thomas Cromwell som gir meg gåsehud og tårer i øynene. Det er mye ved hans spill som får haken til å falle, men for meg er det stemmebruken som er det elementet som gjør at prestasjonen går fra fantastisk til noe nær overjordisk. I løpet av en setning, og nesten umerkelig, dreier meningen fra medfølelse til trussel bare ved et nesten - vel å merke nesten - umerkelig dypere stemmeleie.
Men som ellers: seeing is believing. Og det gjelder å følge med. Det er effektivt drama, men de største effektene kommer av de minste nyansene. Ting skjer sakte, mye vesentlig forblir usagt, og alle scenene er enten skutt i fullt dagslys eller opplyst bare av stearinlys. Her ser du med egne øyne at i drama, særlig på TV, så gjelder det at less is more.
Denne serien skal jeg se på ny. Ganske snart.
Konklusjon: Klar befaling!!!!
1 kommentar:
Helt enig med deg! Også i at det er en less-is-more serie. Hadde jeg ikke lest begge bøkene og historien ellers hadde jeg ikke hengt med i svingene. Og om hva som er best av bøkene og serien vil jeg si ja takk begge deler, de utfyller hverandre supert.
Hilsen Ola fra Vitis.
Legg inn en kommentar