Madeira Terrantez

Dette er tredje innlegget fra den eventyrlige Madeirasmakingen 21. februar 2015. De to eldste og den yngste vinen var hvite Madeiraviner laget på druen Terrantez. Den er nå bortimot utdødd på øya, men finnes på Azorene og brukes litt på fastlandet som blandingsdrue i Vinho Verde. (Bildet har ikke noe med smakingen å gjøre annet enn vintypen og året på den ene flasken.)

D'Oliveiras Terrantez 1971
Medisinal nese, litt tjære også, i munnen har den flott fylde allerede og tydelig fruktighet med florale innslag. Det er frukten som merkes best i den lange ettersmaken. Noen bemerker "kakedeig" om denne vinen, og det kan ha noe for seg. Min eneste kritikk er at den godt kunne hatt mer dybde - men sammenlignet med de andre vinene denne kvelden er dette rene barnerovet.

Oscar Acciaioly Terrantez 1802
Dette var året min tippoldefar Svein Olsen Skilleås ble født, og Beethoven gjør ferdig sin andre symfoni. Det var en stund siden, men vinen har ikke tatt noen skade av det. Heller tvert om. Her var det harmonien som regjerte, og det var lite om noen ting som stakk seg ut. Noen mente å merke nellik, men jeg er ikke så sikker. Lekker og intens, eleganse og harmoni. Litt bitterhet i slutten av ettersmaken - men det er fine greier. Kanskje den beste vinen denne kvelden? At man skulle få oppleve noe slikt! Dette klarte jeg ikke å spytte.

Oscar Acciaioly Barbeito Terrantez 1795
Kveldens eldste vin, og den eneste vin jeg har smakt fra det attende århundre. Fløyelsmyk duft, det er mykheten som preger munnfølelsen også, men den har likevel friskhet og god lengde. Harmonien regjerer også i denne vinen. En deilig vin som utvikler seg i glasset. Jeg lot siste slanten stå i en time eller to, og den var fantastisk og mer utviklet. Hvorfor jeg rangerer denne vinen under 1802 vinen over, så er det fordi den hadde mer spenst og nerve.