Madeira Verdelho

Den 21. februar var jeg med på en en-gang-i-livet-opplevelse med vin. En venn inviterte til Madeirasmaking, og det var svært sjeldne og ikke mindre gamle viner som sto på programmet. Min erfaring med Madeira er begrenset, svært begrenset, og mine referanser er derfor få. Men jeg gjør så godt jeg kan, for det var et absolutt privilegium å få være med på dette.

Vinene har Madeira-preg (oksidert og utsatt for høy varme), naturlig nok, og for de av oss som ikke er vant med det tar det litt tid å merke andre kjennetegn på duft. Men det er først og fremst i munnen, og i munnfølelsen og den intense ettersmaken Madeira utmerker seg. De vinene jeg smakte er nok alle produkter av "Canteiro" metoden, der det er solens varme som utvikler vinen i en prosess som kan ta fra 30 til 100 år.

Disse vinene har først vært på fat lenge etter denne metoden, deretter en lang til på glassbeholdere, og i mange tilfeller også i svært lang tid på flaske. Det er klart det blir intense viner av slikt.

Jeg starter med de to vinene som hørte til i den nest tørreste kategorien - "verdelho". Det kommer flere notater med enda eldre viner etter hvert.

Vinhos Barbeito 1929 Verdelho
Fruktigere på duft en vinene som er tørrere. Rund og fruktig i munnen, riktig smooth. Det er nesten noe karamell her.

Blandys 1887 Verdelho
På duft er det kaffe og sjokolade. I munnen er den overraskende frisk. Det er litt furu her (men ikke furunål, og ikke noe plumpt). Meget harmonisk og integrert i munnen. Nydelig vin.