Vinhos Barbeito Serical 1910
Dufter uteluftet klesvask og litt møbelpolish. Smaken er litt "grønn", men også med friske røde bær. Mest i retning rips med sprit, men her er også et snev av hasselnøttskall. Det gjelder i grunnen flere av vinene.
Araujo Serical 1891
Under alkoholen og oksideringen er det mye karamell. Medisinal, bitter og på grensen til plagsomt påtrengende i munnen. Den svir i munnen og på tunga, og er i overkant kantete. Burde vel vært luftet en uke.
Vinhos Barbeito Serical 1875? 1887?
Kveldens 'mystery wine' - det var rett og slett umulig å lese årgangen på flasken, men årstallene over kom med gode begrunnelser uten at det var mulig å avgjøre sikkert. Vinen framsto som søt og intens, lekker og god, men i likhet med den over svei den i munnen.
D'Oliveiras Serical 1862
Vinen er hundre år eldre enn jeg. Ulikt vinene over er den ikke brutal mot munnen - kanskje er den i overkant langt ute på den andre kanten? Dufter litt karamell, nøtter og rosiner. Klart kveldens mest avdempede og lavmelte vin.
Konklusjonen etter disse fire innleggene og den sensasjonelle smakingen jeg fikk det privilegium å delta på? Madeira er svært god vin. En fellesnevner er konsentrasjon og munnfølelse. Mens burgundere er neseviner, er madeira munnviner. Alderen på disse vinene utfordrer fatteevnen, og evnen til å fremstå purung og frisk etter et århundre eller to er imponerende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar