Hva kan en enslig blogger komme med som ikke det samlede norske kommentariatet allerede har utgydt? La meg ta dette med FrP først: jeg mener FrP har forandret seg betydelig. Det har skjedd gradvis, men retningen har vært helt klar siden Carl I. Hagen gikk fra borde. (Et alternativt perspektiv er at det er jeg som har forandret meg, og at jeg bare dytter endringen over på FrP - men jeg tror ikke det.)
Mitt personlige forhold til regjeringen kan oppsummeres kort. Monica Mæland og Erna selv kjenner jeg fra mine mange år i Bergen Høyre, og statssekretær Knut Olav Åmås i Kulturdepartementet kjenner jeg fra han var student og tok Hovedfag i filosofi hos oss her i Bergen, og vi hatt kontakt dann og vann selv om han flyttet til Oslo.
Fra Høyre har jeg, ut over de som alle nevner spesielt (som Erna og Børge B.) særlig tro på Torbjørn Røe Isaksen! Han skal det bli riktig interessant å følge. Han baserer seg på kunnskap også i sitt politiske virke, og kan framføre resonnement ganske fritt for floskler. Ikke dårlig bare det - og han
I FrP har mange av grunnene til at jeg har endret syn på partiet kommet i regjering. Det gjelder Anders Anundsen som er en godt over gjennomsnittet begavet politiker og som dertil har vist integritet. Ketil Solvik-Olsen har flere fått med seg, men det er ikke så mange som vet at Robert Eriksson fra mitt hjemfylke er en solid politiker.
Uansett: vi kjenner ikke fremtiden, og det å sitte i regjering er en hard jobb. Det er rett og slett ingen som i dag har noen kjennskap til hvordan dette vil gå. En ting er statsrådenes egenskaper og den politiske konstellasjonen, det viktigste er allikevel noe annet. Enten Harold Macmillan sa det eller ei, det viktigste blir som alltid i historien: "events, my dear boy, events".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar