Kommunismen i landbruket

Det er bare rett og rimelig at gamle sitat innhenter deg når du blir utnevnt til statsråd, og når sitatet gjelder ditt ansvarsområde er det noe nær obligatorisk. Det oppdaget Sylvi Listhaug denne uka, og innlegget på E24 fra 2010 kom til heder og verdighet igjen. Dessverre vrei hun seg unna på en lite tillitvekkende måte - særlig tatt i betraktning at hun har hatt en jobb i First House som burde gjøre henne i stand til å håndtere dette på en bedre måte.

Det viktigste hun skulle gjort var å bekrefte innholdet i artikkelen hun skrev, men kanskje innrømme at dette med kommunisme var litt i overkant. Men bare litt. Markedsmekanismene settes ikke bare ut av drift, de settes på hodet, og overfor matproduserende land som vil eksportere til oss oppfører Norge seg på en måte som ville ført oss rett inn i armoden om de skulle behandlet norsk eksport på samme måten.

Reguleringene i landbruket er et kapittel for seg selv - eller rettere sagt en hel bok. På 80-tallet ble det sagt at landbruksbyråkratiet og alle regler og forordninger var det bare Vårherre og Per Harald Grue som hadde oversikt over - men at Vårherre i det siste hadde måttet gi opp. Grue ble pensjonist i 2009, så det betyr vel at tiden er inne for en radikal forenkling av regelverket.

Min holdning er at staten bør betale bøndene for å holde kulturlandskapet i hevd - og bare det. Etter en overgangsperiode burde importen slippes fri. Da ville tendensen til overmekanisering bli borte, matvarene ville bli billigere, og byråkratiet bygges kraftig ned. Dessverre er det ikke denne veien regjeringen ser for seg - der er det større enheter som er løsningen. Resultatet kan fort bli et mer industrialisert landbruk, dårligere dyrevelferd og mindre jordvern.