Det vi hørte i morges på NRK-nyhetene er ikke enestående. Informasjon om hvor vaktsentralen i Regjeringskvartalet befinner seg er lagt ut på nettet. Etter 22. juli. Tidligere har informasjon om hvor regjeringens kommandosentral i tilfelle krig og krise befinner seg vært tilgjengelig i åpne dokumenter. Dette, samt at navnene på alle ansatte i de hemmelige tjenestene har ligget ute på et usikret nett der ca. 40.000 har hatt tilgang, viser at min påstand kan ha noe for seg.
Tillit og "lave skuldre" er strålende verdier i et samfunn, og i Norge har vi begge deler i rikt monn. Men kanskje det kan være til hjelp både ved krig og krise, og for det kollektive selvbildet, om man også brukte sunt vett og tok inn over seg at ikke alle på kloden elsker oss?
At det var en hjemmeavlet ekstrem nasjonalist som slo til i fjor var tilfeldig. Våre naboland har hatt terrorangrep, og Norge har vært utpekt som terrormål fra annet hold flere ganger. Sendrektigheten i det å få stengt Grubbegata er ikke noe isolert fenomen - det føyer seg inn i et mønster det kanskje kunne være lurt å få brudt?
Stortingspolitikere gikk i januar ut for å få stengt gata bak Stortinget. Ingenting har skjedd, såvidt jeg vet, og fremdeles står drosjene oppmasjert bak nasjonalforsamlingen. Hvor vanskelig ville det være for noen med uedle hensikter å bruke denne holdeplassen? Jeg vet ikke. Kanskje det er helt uproblematisk - men med alt vi har fått vite i det siste er jeg ikke så sikker på om noen faktisk har vurdert dette i det hele tatt.
Kanskje er jeg paranoid? Kanskje er det best å tenke som så at slikt kan ikke skje her? Kanskje var jeg den eneste som tenkte tanken på at noen kunne komme til å utføre et raid i Norge som lignet på det i Mumbai i 2008 også i Norge? Og de som tror at jeg har begynt å få øynene opp for denne problematikken etter 22. juli, og nå sist etter kommisjonen oppkallt etter denne datoen, kan jo klikke seg inn på dette innlegget fra mai 2010.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar