Ingenting annet enn Gaddafis fall er et akseptabelt resultat i denne konflikten. Hvis han og sønnene blir sittende, enten i et rest-Libya eller et komplett land som grensene er nå, vil man måtte påregne det følgende:
- Resultatet vil være en grei oppskrift til alle sittende diktatorer i denne regionen og utenfor. Bare man er rå og brutal nok kan man beholde makten ("Mubarak var bare en pyse, og se hvordan det gikk!"). Innleide tropper fra andre land for god betaling er også et suksesskriterium. Diktatorer lærer fort.
- Vestlige land tør ikke eller kan ikke lenger intervenere på bakken, og diktatorer vil lett kunne legge opp strategien etter dette.
- Gaddafi vil ikke ha noe å vinne på å opptre "dannet" i det internasjonale selskap, og vil sponse det som finnes og foreløpig ikke finnes av terrorister med vesten som fiende.
Etterdønningene vil også ha mange fine ingredienser for å lage en suppe. La meg bare nevne en:
- Det er uklart om Libya vil ha nok "lim" til å holde det sammen. Foreløpig synes dette lite belyst, men jeg blir ikke beroliget av at nesten alle Libyere som uttaler seg om situasjonen og om Gaddafi bruker ordet "stamme" eller "stammer" svært ofte. Libya ble vel en stat under koloniveldet, og har blitt holdt sammen av hær og sikkerhetspoliti. Gaddafi har vært påpasselig med ikke å bygge opp et statsapparat, og det vil gjøre "det nye Libya" til et vanskelig prosjekt.
Som så ofte ellers i internasjonale konflikter: you're damned if you do, and damned if you don't. Det jeg lurer på nå er hvem som vil gå inn på bakken for å knerte Gaddafi. Han har sagt at han vil dø i Libya, men ingen har noen grunn til å tro på noe den mannen sier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar