Kausale sammenhenger i verdenspolitikken

Når flere større begivenheter - tilsynelatende i en kjede - skjer ett eller annet sted i verden, er det lett å falle for fristelsen til å forklare alt ut fra en årsak. I Japan, as we speak, er det i all hovedsak naturkreftene som rår, og jordskjelv, tsunami (jap.: "strandbølge") og nedsmelting av atomkraftverk følger på i en ganske grei og forklarlig kjede. Det litt ubegripelige for oss i vesten er at ro og orden råder.

I Nord-Afrika er det Facebook og Twitter som har fått hovedrollen. Det kan ha noe for seg for å forklare hvordan demonstranter kommuniserer og organiserer, men utløsende er det neppe. I samfunnsforhold er det et rikt tilfang av ulike gjensidig forsterkende eller avsvekkende faktorer som spiller inn. Det er først på god avstand - i tid - vi kan ha noe håp om å forstå hva som har skjedd.

Men likevel: en viktig årsak til opprørene i Nord-Afrika har gått ganske ubemerket hen i Norge. For et par-tre uker siden så jeg en liten notis fra NTB i økonomiseksjonsen i Aftenposten. Der sto det at importbeskyttelsen for norsk hvete var opphevet siden prisene på verdensmarkedet nå var høyere. Det hadde aldri skjedd før.

Når høykostlandet Norge produserer billigere hvete enn Australia, USA, Argentina osv. er det grunn til å stoppe opp. Prisene er like høye verden over, og de kan ikke forklare fullt ut det som skjedde i land etter land i Nord-Afrika. Men likevel: når nødvendighetsartiklene blir uoverkommelige for de som inntil nå har klart å kjøpe dem, så øker spenningene i labile samfunn. Indexen over, fra Bloomberg, viser matprisene på verdensmarkedet. De var nesten like høye i 2008, men da var verdensøkonomien i en manisk fase. Nå er den mer depressiv og eksplosjoner skjer lettere, ikke bare som fysiske kjedereaksjoner i en atomreaktor men også i de uhyre komplekse samfunnskonstruksjonene.