Kina og Libya

Kina har i FNs sikkerhetsråd stemt for å sende Gaddafi til den internasjonale domstolen i Haag, og for at hans penger i utlandet skal fryses. Ikke at dette vil ha særlig stor betydning for utviklingen i Libya, men det kan ha mye å si for verdens beskaffenhet framover.

Det er liten grunn til å tro at Kinas støtte til dette har vært særlig entusiastisk. I 1989 var Kinas ledere i samme posision - på mange vis - som det Gaddafi er nå. De beordret å skyte demonstreranter på Tiananmen plassen. Kinas ledere skjøt også på sitt eget folk - handlinger de nåværende lederne vil ha Gaddafi til Haag for.

Dette er strålende nyheter, for det vil ikke være så lett for det kinesiske lederskapet å komme seg unna denne forpliktelsen på internasjonale regler for handlinger overfor eget folk. Dette er ikke interne anliggender, synes Kina nå å mene, for dette kan man holdes til ansvar for overfor det internasjonale samfunn. Det er en tydelig holdningsendring fra den kanten. Kan fredsprisen allerede ha gjort sin virkning i Beijing?

Kanskje er den perioden da Kina ville massakrere egne innbyggere som protesterer over? Vi vet ennå ikke, men dette er et tegn man bør merke seg.

Kina kan også ønske å posisjonere seg i regionen. Når, evt. hvis, diktaturene faller i de arabiske landene bør verdenssamfunnet bidra med en slags "Marshallplan". Det er bare en hake ved det hele: de fleste vestlige demokratier sliter med nesten uhåndterlige budsjettunderskudd og statslån. Den store kreditoren i verden er Kina, men deres entusiasme for demokrati er begrenset. Alt henger sammen med alt, og Kinas globale interesser kan på sikt spille en like stor rolle for utviklingen i landet som Fredsprisen til en dissident.