Hva var Høyrebølgen?

Tor Bjørklunds innlegg på konferansen om Høyres historie 1975-2005 (se tidligere innlegg her og her) var en svært interessant tolkning av data fra (i hovedsak) årene 1972-1992. Bjørklunds tese, om vi kan si det slik, var at Høyrebølgen skyldtes kulturell homogenisering. Forklaring følger.

Fra de fleste deltakeres perspektiv, de som var aktive i Høyre under bølgen, fortonte Høyres suksess seg som en side av Arbeiderpartiets fiasko. Ap ble radikalisert på 70-tallet, og det delte lederskapet, en ustødig forsvarspolitikk og fastlåste holdninger til modernisering hjalp Høyre til å bli det nye store.

Men Bjørklund viste at det helst var mellompartienes tilbakegang som forklarte Høyres framgang. EF-striden i 1972 hadde bare forsinket utviklingen med sekularisering og sentralisering som bare måtte svekke partiene i sentrum. Venstres splittelse på Røros i 1972 hjalp også godt på. Høyre fikk flest nye velgere fra disse partiene, og mindre fra Arbeiderpartiet.

Tesen om den kulturelle homogeniseringen tiltaler meg. Jeg har i et tidligere blogginnlegg lagt vekt på den rollen tilhørighet og mentale forestillinger om "det normale for meg" forklarer politisk stillingtagen. Bjørklund viste hvordan "motkulturen" med målsak, avholdssak og lavkirkelig kristendom gikk tilbake i perioden, og også hvordan arbeiderkulturen forvitret. Tiden da man kunne leve hele sitt liv innenfor arbeiderbevegelsen var over, og den syndige byen (eller det lokale veikrysset som ble bygdeby) ble stadig mer forlokkende. Kort sagt: Høyrebølgen kan forklares med befolkningsvekst. Områder med befolkningsvekst (dvs. sentralisering) ble gode Høyrekommuner, mens fraflyttingskommuner ble (og forblir) dårlige.

Hvor ble det av Høyrebølgen? Vi har fremdeles en høyrebølge, men den er med liten "h". Slår man sammen stemmene til Høyre og FrP har vi den fremdeles. Med en "blipp" rundt siste EU-avstemning - der sentrum/periferi igjen manifesterte seg - har disse to partienes samlede oppslutning vært utrolig stabil siden tidlig 80-tall.

FrP får oppslutning fra de med lavere inntekt og utdanning - gjerne i bygdebyer - og Høyre fra høyt utdannede i urbane strøk. Dette bekrefter min tese om at Høyre har et image-problem.

En utfordring for Bjørklund er det jo at FrP er over hele det politiske spektret samtidig. Som en britisk journalist bemerket til Per-Kristian Foss under valgkampen for fire år siden, så er Norge alene om å ha et parti som er både høyre-populistisk OG venstre-populisisk på en og samme tid.

Hvitvin på slippet (og litt utenom)

Det var mange interessante hvite viner på slippet, og noen av dem har jeg tidligere omtalt i et innlegg om Dom. du Colombier (Chablis) og et om Burgundere. Når det gjelder restkategorien viser jeg til notatene nedenfor. Wagner-Stempels Weissburgunder var svært interessant, og det gjelder flere av vinene - ikke minst de to siste.

Før jeg går til direkte anbefalinger vil jeg gjerne smake vinene i fred og ro, gjerne med mat til, og helst gå tilbake til resten av flasken en dag eller to senere. Disse notatene er preget av the heat of the moment - men sånn må det bli med mange viner og engasjerte folk å snakke med.

Weissburgunder 2008 (Wagner-Stempel) kr. 137 (Fullsort.)
Det blir mye Riesling fra Tyskland. Klart "den beste druen" også, men variasjon er livets krydder. Dette er et knallkjøp fra en av Rheinhessens fremste produsenter: sitrus, steinete, litt salt, betydelig fylde. Bør bli en skikkelig slager.

Riesling Hinters Kirschl 2008 (Petra Unger) kr. 179,90 (BU)
Petra Unger tok over farens eiendom i 1999, og før det hadde hun studert ønologi i Wien, og praktisert i California. Men vinen er ikke amerikansk i stilen: mer tysk, vil jeg si. Sitrus og nesle, frisk og fokusert. Verdt å undersøke nærmere.

Petit Chablis Vibrant 2008 (La Chablisienne) kr. 149,10 (Fullsort.)
Svært pærepreget på duft, fin bitterhet, men langt fra typisk Chablis. Under middels, noe som overrasker fra denne produsenten.

Chablis Vielles Vignes 2008 (Dom. George) kr. 175,90 (BU)
Pære, mineraler, lang og syrlig. Heller ikke svært typisk for området, men langt bedre enn vinen over.

Musar Jeune 2007 (Chateau Musar, Bekaadalen, Libanon) kr. 169 (BU)
Musar prøver seg på noe nytt. Sammen med denne hvite kommer også en rød Musar Jeune. Vinen er laget av en tredjedel hver av Viognier, Vermentino og Chardonnay, og er helt ueiket. Bare 12% har det blitt, og det kan jo være greit. Dessverre er ikke vinen særlig god. Dufter litt bivoks, men den mangler helt fokus. Synd, for man må beundre de som lager vin på dette stedet.

Bacharacher Wolfshöle Riesling Spätlese 2007 (Ratzenberger) kr. 179,90
Ingen nyhet - heller tvert om. Den er på vei ut av fullsortementet, men noen flasker finnes her og der, blant annet på Valken i Bergen. 8% alkohol og 30g. restsukker, og en fantastisk syre. Skjærer gjennom uten å bli dominerende. Floral og mineralsk, og lekker. Jau, de e bærre lækkert!

Moestue Riesling Classic 2008 (B. Ress, Rheingau) kr. 115 (Fullsort.)
Heller ingen nyhet, men en (for meg) ny årgang. Denne vinen holder mål hele veien, med en optimal balanse mellom syre, mineraler og restsukker (12g). Svært matvennlig, men siden den listeføres jevnt og stødig får den ikke mye omtale.

La Clotte 2007 (Graves, Bordeaux) kr. 129,90 (BU)
Heller ingen nyhet, men den fortjener også oppmerksomhet. Litt mer Semillon enn Sauvignon Blanc, og bivoks-preget og honningen dominerer over stikkelsbærene. God vin, men den begynner å dra litt vel mye opp i pris. Verdt å prøve, særlig for alle som begynner å bli lei den evige dansen mellom Riesling og Chardonnay i hvitvinsglasset.

Pazo de Marinan Monterrei 2008 (Spania) kr. 125 (Fullsort.)
12,5%, frisk, aromatisk i retning grapefrukt, med god fylde. Burde bli en slager. Interessant. 80% Godello og 20% Treixadura.

ValdeSil Godello 2007 (Valdeorras, Spania) kr. 139,20 (Fullsort.)
100% Godello, og vel verdt sine ekstra kroner i forhold til vinen over. Appelsinskall og litt bivoks, fyldigere enn vinen over, med fin bitterhet i ettersmaken. 13,5% alkohol. Denne er det vel verdt å prøve ut - særlig for alle de som vil prøve noe nytt på hvitvinsfronten.

Nye burgundere

Flere notater fra polets nyhetssmaking. De fleste vinene som er omtalt blir å få fra og med lørdag om en uke, enten i butikken eller via liste.

Cremant de Bourgogne Charmes Blanc de Blancs Extra Brut (Jean Paul Brun) kr. 159,90 (BU)
En sprudlende start på denne lista. Burgundersk boblevin fra økologisk lavsvovelprodusent med en "naturlig" tilnærming. Heftig mousse, sitrusskall, frisk og lett, men brutalt kort. OK som aperitif, men ikke noe å bry seg om etter min mening. Trykker på mange "vinpolitisk korrekte" knapper, men vinen blir ikke noe mer interessant av det.

Bourgogne Blanc 2007 Magnum (Juillot) kr. 299 (BU)
Det store hos Juillot er visst en vertikal presse, som i følge produsenten skal være mer skånsom og dermed gi bedre vin. Vanskelig å avgjøre ut fra smaksprøven. Denne vinen er i alle fall frisk og fokusert. Deilig. Litt eik i ettersmaken, men det vil nok rundes av i løpet av kort tid på langs. Den kan på meg virke som viner på magnum er mer fokuserte og robuste. I alle fall er dette en svært god pris. Blir fristet til å legge unna et par til store anledninger. Magnum er et "pox-fritt" format.

Baccus Bourgogne Blanc 2007 (Jadot) kr. 189,90 (BU)
Maison Louis Jadot er blant de aller beste større produsentene i Burgund, men har hatt en svært moderat tilstedeværelse i Norge i flere år. Jadot er "negociant", som betyr at de kjøper inn enten most eller druer, men de øker omfanget av sine egne eiendommer stadig vekk. I år feirer de 150 år som vinprodusent (men deres første eiendom, Beaune 1er Cru Clos des Ursules ble kjøpt i 1826), og denne "Baccus-serien" er en del av jubileumsmarkeringen.

Nok historikk: Denne vinen er komponert fra ulike klassifiseringer, inklusive både Village og Premier Cru. Vinen er klar og fokusert, typisk bourgogne blanc, med fin fylde. Før var Jadot kjent for å bruke en del eik, men både på denne og på broren under er det svært lite merkbar eik. Et svært godt kjøp. Håper mange pol setter denne på egen liste.

Baccus Bourgogne Rouge 2007 (Jadot) kr. 189,90 (BU)
Dette er gode greier, akkurat som broren over. En bourgogne rouge etter læreboken. Utmerker seg med et svært godt grep i munnen for årgangen, og en solid og saftig stil. I det hele tatt, om det er en kvalitet jeg forbinder med Jadot er det "solid".

Bourgogne Rouge 2007 Magnum (Juillot) kr. 299 (BU)
Bra, men når ikke helt opp til nivået på den hvite broren.

Mercurey Clos Tonnerre 1er Cru 2007 (Rouge) (Juillot) kr. 229,90 (BU)
Fin balanse, med vare toner av rødfrukt. Meget god. Lovende prosjekt på fem års sikt.

Bourgogne Rouge 2007 (Barthod) kr. 250 (BU)
År ut og år inn er dette en slager i dette segmentet. Vinen er som ventet. Godt grep (som Clive Coates ville sagt det - om enn på engelsk). Fin, men litt kort synes jeg. Men jeg kan ha vært påvirket av vinene jeg smakte før denne.

Volnay 2007 (Moestue) kr. 310 (BU)
Dette er gøy! Importøren Christopher Moestue har kjøpt vinmark i Volnay (og i Cornas, mer om det en annen gang) og lager egen vin. 2007 var ikke den enkleste årgangen å starte med, men resultatet ble bra. Moestues kjøp ble registrert i mai 2007, og er på et hektar fordelt på tre lieux dit'er. Det er Jean-Yves Devevey som produserer vinen, og det lover godt.

I starten merker man litt fat, men jordbær, fioler og kirsebær slår gjennom ganske fort. Den er lang og fokusert, og munnfølelsen er som fløyel. Denne vinen blir det interessant å følge - og prisen er god.

Hvordan kommunisere en vinopplevelse?

- er et spørsmål jeg har behandlet før, på DNs vinblogg.

Her ønsker jeg bare å dele hva Terry Theise har å si om saken:

"I’d far rather read the genial musings of a humane spirit mulling over the little nimbus between his soul and the wine in his glass than to see how many arcane adjectives some anal geek can string together."

Jeg skal prøve å huske det, selv om Theise neppe leser mine smaksnotater.

Hvem har stemt på Høyre?

Professor Hanne Marte Naruds innlegg på konferansen om Høyres historie 1975-2005 besvarte spørsmålet over. Noen historiske variasjoner var det, men bildet av hvem som stemmer Høyre er ganske stabilt over tid. Deprimerende stabilt, kanskje, for et parti som håper å nå videre i sin appell. Eller ønsker egentlig Høyre det? Jeg har ofte lurt på det, og tatt det opp her på bloggen også.

Det korte og fyndige (om ikke helt dekkende) svaret på sørsmålet er: middelaldrende menn i urbane strøk, med høy utdanning og jobb i privat sektor. Hvis det var hele svaret var oppslutningen langt lavere enn den er i dag, men det er på de aksene partiet utmerker seg.

Når det gjelder funksjonærer i offentlig hhv. privat sektor er Høyre og SV speilbilder av hverandre. 50% av de som stemmer Høyre er funksjonærer i privat sektor, og 50% av de som stemmer SV er funksjonærer i offentlig sektor. 21% av de som stemmer Høyre er funksjonærer i offentlig sektor, og 21% av de som stemmer SV er funksjonærer i privat sektor.

Når det gjelder utdanning, er det bare Venstre som ligger over Høyre når det gjelder utdanningsnivå. Det samme gjelder inntekt (nå er det lettere å forstå hvorfor Venstre vil ha flat skatt!).

I det hele tatt er den sosio-økonomiske profilen til Høyre og Venstre svært lik. Det samme gjelder Ap og FrP (!!!!), og Senterpartiet og KrF. Mens SV er noe helt for seg selv.

SV og KrF har flest kvinner, men de er svært forskjellige med hensyn til alder. KrFs er gamle, mens SVs er unge. Det eneste område der FrP og Høyre er like når det gjelder velgernes profil er kjønnsbalansen. Begges velgerkorps er mannsdominert.

En utfordring for Høyre er å komme bort fra det mentale bildet de fleste får. Svært mange, har jeg erfart, er enige i partiets politikk, men føler ikke at de passer inn i det mentale bildet de får av Høyrevelgeren: mann i hvit skjorte og slips. Partiet har en utfordring i å nå ut over sin egen klisjé!

SN: Volnay

Volnay 1er Cru 2002 (Coche-Dury)
Dufter som en grand cru Chablis: svært mineralsk, den har dybde og presisjon, og var det ikke for rødfargen ville jeg trodd GC Chablis. Men etter hvert kommer rød-frukten gjennom og blir tydelig. I munnen er den kjølig mineralsk, fokusert og intens. Ettersmaken er lang.

Denne karen lager også rødvin i toppklasse. Fikk den spandert, fra den kassen eller halve kassen som kommer til landet en gang i året. Dette er sjeldne saker. Sukk! Hvorfor lager ikke alle like god vin som dette?

Gjenkjøp? - I wish!

Stein Ringens pussige definisjon

I går, tirsdag 25. august 2009, var jeg på konferansen "Høyres historie 1975-2005". Det var på dagen 125 år siden Høyre ble stiftet, så det var litt høytid og svært høy kjendisfaktor. En viktig grunn til at jeg var der er at jeg er medlem i referansegruppen for det som skal bli det fjerde bind i den faghistoriske serien om Høyres historie.

Det første innlegget, etter Inge Lønnings underholdende og poengterte innledning, var Professor Stein Ringen, Green College, Oxford, som hadde "Hva slags konservatisme?" som tittel. Ringen hadde en del interessant å si, men det beste man kan si om innlegget var kanskje at det førte til debatt.

Det ene interessante han påpekte, med rette vil jeg hevde, var at Fremskrittspartiet har vært svært flinke til å finne områder andre partier har neglisjert, og så spisse budskap for disse områdene. De har mobilisert bredt.

Det andre interessante var av historisk art, og kanskje ikke helt nytt. Bismarck var en klart konservativ politiker som med konservativ motivasjon la seg langt til venstre og innførte allmenn stemmerett (for menn) og en velferdsstat. Motivasjonen var altså viktig for å klassifisere noen (bevegelse eller partier) som konservative.

Det som førte til debatt var at han hevdet at FrP er et konservativt parti. Her gikk særlig Kåre Willoch, men også Lars Roar Langslet, klart og tydelig ut mot denne forståelsen. Etter min mening var kritikken helt ødeleggende for Ringens forståelse av konservatisme.

Willoch påpekte at Fremskrittspartiet ikke driver med utredning og overveielse i sin praktiske politikk - noe som i sin natur er klart anti-konservativt. De har også svært langt på vei neglisert truslene mot naturmiljøet - heller ikke særlig konservativt. Gjennom å love mer til alt og alle samtidig undergraver de også det helt grunnleggende i konservativ tankegang: at man forvalter verden for neste generasjon.

Langslet definerte konservatisme som "vilje til moderasjon", og her er det mye som mangler for FrP.

Som filosof er jeg særlig opptatt av - og vant med - definisjoner. Langslets er ufullstendig, selv om den peker på et sentralt trekk ved konservativ tenkning. Willoch, gjennom slitt lange innlegg, fikk dekket området mye bedre. Han fikk særlig fram at konservatismen har en klart normativ dimensjon, og det er her Ringen bommet totalt. For han ble begrepet bare en annen måte å si "høyresiden" på. Hans modell - som jeg ikke skal komme inn på her - var klart ufullstendig og manglet sammenheng. Men gøy var det.

Jeg kommer senere tilbake til noen av de andre innleggene.

Hva er virkelig?

Sosiologi-professor (em.) Laurie Taylor (se tegningen) har i mange år skrevet en humoristisk spalte på baksiden av Times Higher Education. The University of Poppleton, med sine gjenkjennelige akademikere og overarbeidede instituttsekretær, er av og til litt for realistisk til å være behagelig. Men god humor skal jo være treffende.

Denne gangen vil jeg faktisk gjengi hele teksten fra en "artikkel" i den fiksjonale internavisen The PoppleEtonian. Jeg håper det ikke blir for filosofi-internt:

Three Injured in 'pain' Riot
Police cars raced to our campus on Monday in response to an emergency call from the convenor of this year's Annual Conference of Physicalist Philosophers.

According to witnesses, a fracas involving several dozen delegates broke out in the conference hall during a paper by Professor D.W. Grimping on the manner in which physicalism could readily dispose of the issue of qualia raised by such states as feeling pain and seeing red.
As Grimping neared his conclusion on the merits of supervenience physicalism, it seems that an organised cabal of unregistered phenomenologists rose to their feet and began to chant in unison: "phenomenal nature is not exhausted by functional role".

Delegates who moved to eject the troublemakers were met with blows from rolled-up copies of the conference abstracts and shouts of "this is what pain feels like" and "now you know what seeing red really means".

Speaking to The Poppletonian, the convener of the conference, Doctor L.G. Thinginess, expressed his regrets for the violence. "Most phenomenologists", he insisted, "are perfectly happy sitting around quietly examining their own structures of feeling. It's only a minority who seek to impose those feelings on others."

Our Corporate Director of Conference Hospitality, Janet Teesmade, confirmed that there would be an investigation into the incident and that careful consideration would be given to any future conference applications from philosophers. "Without taking sides in the present dispute, it does rather seem that these physicalists get under other people's skin by not getting under other people's skin."

Helse og kø

På NRK hørte jeg i morges den utrettelige Magnus Mardal klage på at "rike" i stadig større grad kjøper seg forbi helsekøene. "De siste årene" har visst tallet på folk med privat helseforsikring økt fra 25.000 til 200.000.

Det er vel ikke så rart. Med den "varme" Stoltenberg-regjeringen har helsekøene økt dramatisk igjen. I den forrige regjeringen, med Høyre som største parti, krympet helsekøene. Årsakene er antakelig sammensatte - de bruker være det - men noe av det aller første Sp/Ap/SV regjeringen gjorde var å stramme inn på det offentliges bruk av private sykehus. Det var bortimot slutt på å bruke offentlige penger på å korte køene gjennom å bruke private institusjoner.

Det betyr kø. Sosialdemokrati og kø hører sammen. De rød-grønnes privatallergi fører flere ut i det private markedet for egen lommebok.

Med de blå-grønne i regjering krympet køene med 70.000, med de rød-grønne har de økt med 50.000. Ikke rart folk kjøper privat helseforsikring!

SN: Beaune 1er Cru

Beaune 1er Cru Clos de la Mousse 2002 (Bouchard)
Nydelig vin. Fargen viser utvikling, og på duft er det svake toner av jordbær, noe jordlig, og edelt treverk. Vinen er frisk og balansert, men først og fremst delikat. Dette er ikke noen tungvekter, nei.

Jeg har vel knapt kjøpt viner fra Bouchard før. Det er en relativt stor negociant, og derfor utenfor radardekning for seriøse Burgunder-freaks. Kanskje jeg burde revurdert min oppfatning?`

Gjenkjøp - Oh, yes.

Forslag til tema i valgkampen

HVORDAN UNNGÅ BOBLER I ØKONOMIEN?

Dette er det ingen som diskuterer. Prisene på eiendom øker mot tidligere høyder, og renta er lav. FrP, partiet som ville gjort finanskrisen mye verre for Norge, flyr høyt på meningsmålingene. Rettferdig? Neppe!

FrP har gjort seg til talspersoner for avreguleringer i finansnæringen på et vis som ville gitt oss i Norge de samme problemer som i USA. I tillegg har de gått inn for vesentlig større bruk av Statens Pensjonsfond Utland i den norske økonomien. Lavere skatter og avgifter, men også høyere offentlige utgifter. Det finnes vel knapt det problem - bortsett fra asylsøkere - som FrP ikke har foreslått å kaste penger på. Mer penger i økonomien uten tilsvarende kapasitetsøkning (og vi har vært på bristepunktet i mange år) vil gi bobler.

Partiet med den desidert dårligste politikken for å unngå det siste årets rystelser gjør det altså best på meningsmålingene. Men det stopper ikke der. De er ikke alene om galskapen, selv om de er klart de galeste.

Få land har mer belånte husholdninger enn Norge, og få land - om noen - har en høyere andel av privatformuene i eiendom. Er dette holdbart? Er det ønskelig?

To veier ut har kjente tilhengere:

1. Mer skatt på eiendom! SV og Rødt, men de snakker ikke mye om det grunnet velgertap.


2. Fjern formuebeskatningen, slik at eiendom ikke blir så utrolig gunstig i forhold til annen formue. Høyre og FrP er de mest kjente forkjemperne her.

Punkt 2 over virker forlokkende og er godt nytt for de som har formueskatt. Populært for en del, og derfor greit å kjøre fram i valgkampen.

Men saken er den at når du begynner å få formue, når huslån og evt. studielån er nedbetalt, hvordan sparer du da? Svaret kom vel i en e-post jeg fikk for noen uker siden. Den var fra en god venn, og den gikk omtrent slik: "dere begynner vel også å få skattbar formue? Hva med å spleise på en leilighet i London sammen med noen andre. Vi kan...." osv. Kort sagt: formueskatten (beslagleggelse av sparing for privatpersoner) fører til overinvestering i eiendom, og dermed bobler.

Det ingen ser ut til å bry seg om er at hvis vi kjøpte en leilighet i London - som vi ikke har bruk for - så ville staten betalt oss 28% av rentene for å gjøre det! Det samme hvis vi hadde gjort som alle andre og bygd en hytte vi ikke har videre bruk for.

• Bruk av penger du ikke har blir sponset av staten med 28%.


• Sparing av penger i annet enn eiendom blir beslaglagt av staten med "formueskatt".

Dette er en oppskrift på bobler like god som såpe og vann!

Chablis fra tanken

Onsdag smakte jeg et antall viner som kommer på "slippet" i september - og noen som ikke er på slippet. Et større antall importører viste fram sine ting. Jeg stoler ikke helt på min evne til å bedømme viner i slike omgivelser og under slike forhold, så de omtalene jeg gir vinene her kommer med et forbehold. Over tid vil jeg kanskje utvikle nok erfaring, men foreløpig kommer mine noteter med et eller flere forbehold.

På juli-slippet kom Domaine du Colombiers landsby-Chablis 2007, som jeg omtalte her på bloggen i mai. Nå kommer flere fra samme produsent. Guy Mothe begynte i det små, og bygde opp eiendommen gjennom oppkjøp over tid. I dag er det sønnen, Thierry, som driver de 33 hektarene og vineriet. De baserer seg helt og holdent på stål, og vinene framstår i en "ren" og mineralsk stil. For min del var det særlig 1er Vaucopin jeg falt for, og når prisen holdes utenfor: GC Bougros. (Bildet er av Dom du Colombiers vin, for det er den som er Berry Bros and Rudds "hus-"Chablis). Alle disse slippes på BU i september.

Petit-Chablis 2008 (Dom. du Colombier) kr. 149,90
Mer aromatisk og "dypere" enn det man vanligvis får i en Petit-Chablis, noe som kanskje skyldes at store deler av deres Petit-marker ligger på Kimmeridge-kalk? Likevel, ikke åpenbart Chablis slik den framsto for meg på onsdag.

Chablis 1er Cru Vaucopin 2007 (Dom. du Colombier) kr. 239,90
Kalkmineraler og sjø på duft. Aromatisk i en fokusert og "ren" stil. Utmerket fylde og fokus, med brukbar lengde. Klart min favoritt her - og til en god pris.

Chablis 1er Cru Fourchaume 2007 (Dom. du Colombier) kr. 239,90
Ikke så aromatisk som "broren", rundere i kantene og hakket mer viskøs. Mangler det klare sjøpreget til Vaucopin. Andre, presumptivt pålitelige smakere som var der, foretrakk denne. Jeg nevner det bare...

Chablis Grand Cru Bougros 2007 (Dom. du Colombier) kr. 339,90
Absolutt basen her, men også til en annen pris. Sjø, mineraler og fedme - uten å miste fokus. Svært lang ettersmak. Absolutt Grand Cru, selv om enkelte har tatt til orde for å degradere denne vinmarken. Etter denne vinen har de ikke noen god sak. Dette er en flott vin også i dag, i likhet med Vaucopin over.

Nostalgi

Jeg begynner å bli så gammel at all statistikk viser at jeg har mer fortid enn framtid. Nostalgien begynner å ta overhånd.

Så det var stas å se skolebussen min igjen. Jørund Solli brukte den til å transportere oss, og så ble den overtatt av Prudence, og er nå restaurert.

Min store interesse for Rock og Popmusikk kom akkurat for seint til å oppleve Prudence i glanstida.

SN: Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon 1996

Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon 1996 (Dom. Leflaive)
Dette er vel omtrent den eneste produsenten jeg ville kjøpt hvit burgunder av i denne årgangen, og dennee er verken poxet eller skjemt på noen annen måte.

Fargen er svært lys til å være en vin på 13 år, og duften følger opp med mineraler og nøtter. Men en svak honningtone forteller at noe tross alt har skjedd på disse årene. I munnen har den fedme og betydelig lengde. En flott vin, og en god representant for det læreboken sier Puligny skal gi deg. Det haster på ingen måte å ta de andre flaskene jeg har av denne vinen.

Gjenkjøp - Ja! Absolutt.

Skole og kjønn

Hva har skjedd med skolen de siste 30-40 årene?

Svært mye. Også før i verden var skolen, og da særlig barneskolen, et sted der kvinner var mer tilstede enn ellers i arbeidslivet. Men i dag virker det som det nesten er bare kvinner i skolen. Har dette hatt noen betydning?

I Namdalsavisa står det i dag et lengre intervju med en erfaren lærer som roper varsko. Ikke mot kvinnelige lærere, men at skolen har blitt feminisert. I dag er det gutter som blir tapere i skolen. 70% av de som får spesialundervisning er gutter, og tittelen på intervjuet er "Systemet gjør gutter til tapere". Naturlig fysiske gutter, som kives og konkurrerer, har ikke plass. Heller ikke de som er mer praktiske av seg.

Jeg skal ikke tulle meg ut i den hengemyren som er natur/kultur diskusjonen, men det er et faktum at gutter framstår som mer fysiske og konkurrerende i framvokstringsalderen (og hele tiden etter også, kanskje?). Har det da en betydning at de fleste som organiserer skolehverdagen er kvinner? Kanskje det?

Nå er ikke det galt i seg selv. Men Grindvik kaster ut en brannfakkel: "Tross alle dem som mer eller mindre uforskyldt selv kom skjevt ut i skolen, trenger vi nå en gutte- og mannskultur som i større grad viser respekt for kunnskap og at det er bra å være flink på skolen." Han foreslår også BÅDE større respekt for kunnskap i skolen, OG kvotering av menn inn i skolen gjennom høyere lønn for menn.

Fat chance! Men det er en utfordring for alle at det er gutter som blir tapere. Langt flere gutter enn jenter kommer ut av skolen som funksjonelt analfabeter. Langt flere gutter enn jenter slutter videregående uten kvalifikasjoner. Langt flere gutter enn jenter havner på skråplanet. Langt flere gutter enn jenter havner i fengsel. Og langt flere gutter enn jenter blir uføretrygdet tidlig i 20-årene.

It's a man's world? Langt flere menn enn kvinner blir toppledere, men det er mager trøst for alle gutter og menn som tidlig havner utenfor samfunnet. Skal man ta tak i dette må man begynne i skolen. Snart er det valg....

SN: Wachenheimer Bölig

Wachenheimer Böhlig Edition P.C. 2001 (Bürklin-Wolf)
Denne Pfalz-vinen har jeg hatt i kjelleren lenge, og broren tok jeg for omtrent et år siden. Vinen framstår som ikke spesielt aromatisk. Dette er moden riesling, og den tiden da de florale aromaene slo mot deg er forlengst over. Fennikel, og litt sitron. Mineralsk er den, og klar og tydelig i uttrykket. En viss fedme, men den er ikke særlig lang.

God matvin, og hever seg godt over gjennomsnittet. Den koster ca. 250 kroner for 2007-utgaven, men tror den skal få stå for meg. Vinstokkene var 23 år i "gjerningsøyeblikket", og det er godt mulig at kvaliteten har tatt seg opp på 6 år.

(Litt morsomt er det at det historiske grunnlaget for Böhlig er fra 1496 da vinmarken var kallt "An dem Bolling" - og min morfar het Bolling. Neppe slekta likevel.)

Gjenkjøp - Neppe.

Politikk og personlighet - del VIII

"Hvordan går det an å være en sånn værhane, da?", spurte (retorisk) en kvinne jeg møtte i en festlig anledning tidligere i måneden. Det hadde nettopp kommet fram at jeg var SVer i min ungdom, og Høyre-medlem nå. Spørsmålet var et klart utslag av snakking før tenkning, men dette åttende innlegget i serien (søk på Politikk og personlighet i søkefeltet øverst til venstre, og alle innleggene vil vise seg. Eller klikk denne lenken.) er del i et svar på hvordan man kan endre ståsted. Det syvende, og foreløpig siste, kom 20. mai og handlet blant annet om mitt (altfor nære) forhold til Honecker (just kidding).

(Dette innlegget omfatter store deler av 80-tallet, så illustrasjonen er tre ukjente mennesker med 80-tallsfrisyrer. Jeg har i alle fall aldri hatt så mye hår!)

Det er også snart stortingsvalg, og jeg har meldt meg til tjeneste igjen for Høyre. Hvorfor det?When the going gets tough, ... - er et mulig svar. Men jeg liker å finne et mer solid feste for politiske valg enn hva de andre jeg omgås stemmer, eller hva som synes å være i tiden. Jeg lar meg heller ikke styre av hvordan partilederen ser ut. Kvinnen som kom med spørsmålet i innledningen syntes visst at Erna Solberg var for tjukk - som om det skulle ha relevans for noe som helst. Men i alle fall...

Det tidlige 80-tallet var ingen god tid for SVere som meg. Ved stortingsvalget i 1981, for 28 år siden!, var jeg valgkampsekretær for SV i Nord-Trøndelag. Det var tungt, men lærerikt og fruktbart. Jeg fikk startet fire nye SV-lag i fylket, og minst to av de jeg fikk aktivt med har siden vært ordførere! Men det store politiske gjennomslaget var det ikke.

Jeg trakk meg, som nenvt i del VII, ut av aktiv politikk da jeg var student. Studentersamfunnet i Trondheim fortonte meg da, som senere, som en lekegrind for - nåja. Jeg skal kanskje la være å tilskrive så mange uheldige personlige egenskaper på tynt grunnlag. I alle fall: jeg var ikke lenger omgangsvenn med et stort antall raddiser. Eller rettere: ikke et stort antall POLITISK AKTIVE raddiser. Jeg fikk, som det så fint heter, et bredere utvalg impulser.

Jeg hadde på dette punkt sluttet å betrakte meg som sosialist. Jeg kallte meg selv sosialdemokrat selv om jeg stemte SV, for jeg hadde ingen illusjoner om at planøkonomier var markedsøkonomier overlegen på noe vesentlig punkt.

På denne tiden brukte jeg å dra hjem og besøke mine aldrende foreldre og katten min ganske ofte, og min slektning - som vi kan kalle OJ - drev business i Namdalen i tillegg til jobben i samfunnsøkonomi på NTH. Han dro gjerne oppover hver helg, og siden han jobbet døgnet rundt passet det bra at jeg kjørte mens han sov. Når han ikke sov, og han våknet gjerne rundt Verdal, diskuterte vi. Jeg liker også å diskutere, men OJ har det som livsstil. Jeg husker fremdeles mange av diskusjonene - der jeg kom til kort. Jeg innså at jeg kom til kort, men det tok lang tid før jeg tok konsevensen av det. OJ sto på markedsøkonomien, og økonomisk liberalisme, og forresten hele pakken fra den mest mørkeblå delen av Høyre. Vi diskuterte intenst, men trafikkfarlig ble det aldri.

Som jeg har vært inne på før er ikke politiske valg utslag av rasjonelle avgjørelser. I alle fall ikke BARE rasjonelle avgjørelser. De har med identitet å gjøre, og man fester større relevans og holdbarhet til argumenter og resonnement som kommer fra personer man identifiserer seg med. For min del tok det sju år fra jeg sluttet som aktiv i SV til jeg stemte noe annet - Arbeiderpartiet (i 1989). Det gikk to år til før jeg tok springfart (omtrent) inn i valglokalet og stemte Høyre. Det var en betydelig overvinnelse, men jeg kom til at jeg ikke KUNNE annet.

DET er ikke å være værhane. Så det så!

(Neste innlegg i denne serien blir om tiden i England. "Thatcher" blir vel et stikkord.)

Liten gutt og stor laks

Jeg har stort sett latt det private være på denne bloggen, men siden det er offentlig likevel må jeg få registrere at min sønn, Svein Oscar (7), fikk en laks på 9 kilo i Stjørdalselva 22. juli.

Det viktigste man kan ha her i livet, rent bortsett fra liv og helse, er jo flaks. Jeg registrerer med stor tilfredshet at minst et av mine barn har dette i godt monn.

Les ellers historien i Namdalsavisa her.

(Foto Lars Sørnes, Stjørdalens Blad)

Saint Véran (SN)

Saint Véran Le Grand Bussière 2004 (Olivier Merlin) kr. 293

Smakt blindt ville jeg trolig gått for Meursault Premier Cru. Har viskøsiteten og lengden man forbinder med dem, og er også mineralsk og syrlig så det holder. Moden knallgod hvit burgunder som er svært godt priset etter kvaliteten. Lime og nøtter, og et ørlite preg av appelsinskall.

Mine tidligere erfaringer med Saint Véran er begrensede, og hadde ikke forberedt meg på dette. Produsenten har jeg kjent til ganske lenge - fra Moestue introduserte hans viner. Heldigvis har eikepreget gått markant ned med hver årgang, og her er det knapt merkbart og i alle fall ikke sjenderende for meg.

Vinmarken er en kalkholdig solfanger, og høstes visstnok svært tidlig.

Denne vinen ble sluppet på Valken-slippet torsdag 6. august, og finnes så vidt jeg kjenner til bare der.

Gjenkjøp?* - JA!

(* - "Gjenkjøp?" betyr ikke at jeg kommer til å kjøpe den igjen, men om jeg ville kjøpt vinen dersom jeg visste hvor god/dårlig den er i kjøpstidspunktet. Heller enn poeng bruker jeg dette som kriterium for anbefaling)

Formue, gjeld og skatt

I sommer var det visst en diskusjon om formueskatten her i Norge mens jeg var i England. Fra min litt fjerne synsvinkel syntes det ikke som om noen diskuterte om denne TYPEN skatt er hensiktsmessig. Fort ble det en diskusjon om det er synd på Stein E. Hagen, også kjent som Rimi-Hagen. Den rød-grønne regjeringen var helt klart tjent med at diskusjonen tok denne leia - dvs. en total avsporing. Rike og ikke spesielt sympatiske personer er det de ønsker at folk skal forbinde med dette spørsmålet. Gratulerer til dem!

Men til spørsmålet: hva er formueskatten? (Og før du begynner å lure: den formuen jeg har er langt under fritaksgrensene - hvis jeg har noen i det hele tatt.)

• Formueskatten knytter seg ikke til en inntektsstrøm - ulikt inntektsskatten. Har du ikke inntekt men formue må du ta opp lån eller kvitte deg med deler av formuen for å betale den. Denne skatten er derfor beslagleggelse av eiendom.


• Formueskatten straffer sparing: "har du ikke brukt opp pengene dine? Da må vi ta litt av dem. Og har du ikke brukt dem opp til neste år heller, så kommer vi og tar mer."


• Men vil du bruke penger du ikke har, dvs. låne, er beskjeden den motsatte: "vi skal betale 28% av rentene dine". Resultatet er at norske husholdninger er av de mest belånte i hele verden. Vi slår land som Storbritannia og USA med solid margin.

Kort sagt: statens skatteregime straffer sparing, og belønner låning. Er det fornuftig?

Norge er nå et av bare tre land i Vest-Europa som fremdeles har formueskatt. Dette fører til vridninger i en stadig mer globalisert verden.

Jeg kan se noen argumenter for å beholde den. De er:

• Den oppfordrer formuende til å skaffe seg inntekt, for staten spiser opp formuen litt etter litt.


• Rike, som på grunn av skatteplanlegging ikke har inntekt, må tross alt betale noe til felleskassen.


• Etter senere års omlegginger utgjør denne skatten faktisk en betydelig inntekt for staten. Det vil merkes på budsjettene dersom den forsvinner.

Grunnet satsene for eiendom fører formuesskatten til overinvesteringer i eiendom. Blir denne skatten fjernet blir det mindre press på eiendomsmarkedet, og bedre tilgang til likviditet for næringslivet.

Etter min mening må formueskatten trappes ned, og fjernes. For å dekke inn inntektene den bidrar med må det settes tak på fradrag for renter. Dette er forslag til en systemendring. Uavhengig av dette kan man diskutere det totale skattetrykket. Men denne systemendringen vil være et middel for å unngå framtidige bolig- og kredittbobler.

Det var mitt bidrag til en saklig debatt om et valgkamptema. Min tiltro til at denne valgkampen vil åpne for saklighet er ikke stor. Delta gjerne med kommentarer under!

Det er typisk norsk å være snik

Etter kompartative sosialantropologiske studier i sommer er konklusjonen over klar og tydelig: mine landsmenn har ikke snev av køkultur! Gro Harlem Brundtland fant vel det minst typiske ved oss da hun hevdet at "det er typisk norsk å være god". Det er kanskje typisk norsk å være selvgod, men godhet - i betydningen å inneha kompetanse - er ganske likelig fordelt blant de som har muligheten for å utvikle sine ferdigheter.

Når det gjelder køståing, derimot, er vi verst. Sammenligningsgrunnlaget er tre uker på ferie i England, og deretter nesten to i Norge. Begge steder oppsøkte vi steder som var populære for barnefamilier, og det var kø over alt. I England var køene snorrette, og alle tok hensyn og ventet på sin tur. I Norge var det et helvete.

Kanskje det ikke er rettferdig å sammenligne Norge og England? På femtitallet skrev George Mikes den treffende boka How to be an Alien om det å være ny i Storbritannia. Her finnes mange gullkorn, og to av de mer relevante er: 'Queueing is the national passion of an otherwise impassionate race' og 'An Englishman, even if he is alone, forms an orderly queue of one.' Katie Fox i Watching the English har også innsiktsfulle studier i emnet.

Men en bekjent sto også i busskø i London en gang. Køen var klar og tydelig, men da bussen kom dukket en person opp fra siden og strente rett inn på bussen. Personen foran min bekjente snudde seg og kommenterte: 'probably a Norwegian'.

Hvordan artet det seg i sommerens køer i Norge? Folk bare seg inn i køen fra siden, eller stilte seg rett opp framfor deg siden de kjente de som sto foran deg. Eller de lot som det ikke var kø og trengte seg fram samtidig som de så i alle andre retninger enn der det var folk. Det siste er vanlig ved ombordstigning på fly i Norge. I Norge behøver vi ikke spille Rugby, for vi får samme opplevelsen ved å gå ombord på fly. Eller buss, for den del.

På Namsskogan Familiepark sa jeg fra om denne typen oppførsel. Jeg sa til henne som dukket opp foran meg i køen da vi var halvveis til kassen at jeg ikke hadde sette henne da køen begynte. Hun ble vanvittig sur (ingen overraskelse), og stilte seg bakerst. Hennes mann dukket også opp og laget oppstyr og var fortvilet. Jeg sa rolig at dersom jeg tok feil beklaget jeg så meget, men at min erindring var at hun dukket opp foran meg da køen var midtveis. At hun kjente hun som sto foran meg (for det gjorde hun) var ingen formildende omstendighet. Jeg ble utskjelt, men smilte tilbake og sa at jeg var lei for det dersom jeg tok feil. Men til meg selv mumlet jeg: Gotcha!

Det er tross alt min nye leveregel at folk skal slippe å lure på hva jeg egentlig mener!

Men: hva skyldes denne elendige (eller helt manglende) køkulturen? Nordmenn er generelt ikke særlig høflige, så det er kanskje bare et tydeligere utslag av dette. Eller kanskje det at urbaniseringen er et ganske nytt fenomen i Norge? Eller er det dypere lag av den nasjonale psyken som avdekkes? I USA er det nasjonale selvbildet fremdeles at de er nybyggere og frontiersmen, så derfor kjører de Pick-up trucks selv om de bor i byen og aldri er utenfor de snorrette Highways. I Norge er det nasjonale selvbildet at vi er fredelige naturfolk med stø kurs opp mot fjellene på permanent basis, så derfor er det ingen rundt oss. Ingen vi trenger å ta hensyn til i alle fall.

Forslag til forklaring mottas med takk!