Når en instans, som for eksempel Staten, skal være eier og den som kontrollerer eierne samtidig blir det lett kluss. Men når Staten er Arbeiderpartiet, og en beundret og profilert kapitalist ofte og gjerne smigrer Arbeiderpartiet, blir det garantert kluss. Det ser vi nå i saken rundt Aker Solutions.
Dagsrevyens intervju i kveld med Statsminister Stoltenberg er et av de morsomste TV-innslag jeg har sett på lenge. Det var som klipt ut av Yes, Prime Minister. Sir Humphrey ble spurt av en nervøs James Hacker hva han skulle si på TV når saken var så håpløs og pinlig for han. "Just stall!" var rådet, og det fulgte Stoltenberg. Han håpet selvsagt at ingen skulle legge merke til hva han sa, for han sa det på en rolig, trygg og alvorlig måte. Stoltenber svarte aldri på spørsmålene, og det er en øvelse han etterhvert har blitt flink til. Han er også flink til å gjenta det som er dagens tema, enten det er "bestemor på anbud" eller "grundig gjennomgang av alle sider av denne saken". Han håper at de fleste seerne ikke husker det han sa (at han ikke svarte på noen spørsmål han fikk), men måten han sa det på. Stoltenbergs troverdighet blant de som hører på hva som blir sagt, derimot, har fått seg en knekk!
Når Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet går sammen om noe i næringspolitikken, betyr det at de har blitt ført bak lyset av drevne lobbyister. Når disse partiene går sammen om noe går det som dårligst. Vi så det i saken om IT-Fornebu, som ble en fiasko av gigantisk format til svekkelse av statskassen, og vi ser det nå i sakene om Aker Solutions. Stor og aktiv konkret inngripen i næringslivet er noe FrP og Ap liker godt, men konsevensene er sørgelige. Stortingspolitikere er ikke proffe på slikt, og de blir lett bytte for drevne lobbyister. Tydeligere bevis på at denne typen politikk må avskaffes trenger vi ikke.
Det virkelig alvorlige med denne typen samrøre er at det i dag ikke finnes alternativer til Arbeiderpartiet når det gjelder regjeringsmakt. Det betyr at kapitalister kan bruke all sin energi på å smigre AP, og få tilgang til maktens korridorer.
Dagsrevyens intervju i kveld med Statsminister Stoltenberg er et av de morsomste TV-innslag jeg har sett på lenge. Det var som klipt ut av Yes, Prime Minister. Sir Humphrey ble spurt av en nervøs James Hacker hva han skulle si på TV når saken var så håpløs og pinlig for han. "Just stall!" var rådet, og det fulgte Stoltenberg. Han håpet selvsagt at ingen skulle legge merke til hva han sa, for han sa det på en rolig, trygg og alvorlig måte. Stoltenber svarte aldri på spørsmålene, og det er en øvelse han etterhvert har blitt flink til. Han er også flink til å gjenta det som er dagens tema, enten det er "bestemor på anbud" eller "grundig gjennomgang av alle sider av denne saken". Han håper at de fleste seerne ikke husker det han sa (at han ikke svarte på noen spørsmål han fikk), men måten han sa det på. Stoltenbergs troverdighet blant de som hører på hva som blir sagt, derimot, har fått seg en knekk!
Når Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet går sammen om noe i næringspolitikken, betyr det at de har blitt ført bak lyset av drevne lobbyister. Når disse partiene går sammen om noe går det som dårligst. Vi så det i saken om IT-Fornebu, som ble en fiasko av gigantisk format til svekkelse av statskassen, og vi ser det nå i sakene om Aker Solutions. Stor og aktiv konkret inngripen i næringslivet er noe FrP og Ap liker godt, men konsevensene er sørgelige. Stortingspolitikere er ikke proffe på slikt, og de blir lett bytte for drevne lobbyister. Tydeligere bevis på at denne typen politikk må avskaffes trenger vi ikke.
Det virkelig alvorlige med denne typen samrøre er at det i dag ikke finnes alternativer til Arbeiderpartiet når det gjelder regjeringsmakt. Det betyr at kapitalister kan bruke all sin energi på å smigre AP, og få tilgang til maktens korridorer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar