Mennesket er et visuelt dyr. Vi har "byttet bort" andre sanser for å gjøre rom for prosessering av visuelle inntrykk. Vår luktesans, for eksempel, er uhyre mye mindre finstilt enn den som hunder - eller særlig rotter - har, men få slår oss på synet.
Språket er fullt av uttrykk som tyder på at det visuelle står i sentrum også for det å tro, skjønne og avgjøre sannhet. På engelsk heter det I see når du gir uttrykk for at du forstår noe, for eksempel, og alle språk har en lang liste faste uttrykk som viser denne forbindelsen.
Resonnering og logikk er ikke medfødte mennskelige egenskaper. De er kulturprodukter som krever betydelig innsats, og noen (som f.eks. Karl Popper) mente at Grekerne oppfant kritisk tenkning og logikk - det er altså ikke noe vi har fått gjennom den fysiske evolusjonen og derfor kan vi også miste det igjen. Fra naturens side danner vi oppfatninger på helt andre måter enn gjennom bevis og resonnering, ikke minst basert på hva synet forteller oss. Kritisk gjennomtenkning krever mentale ressurser, og i pressede situasjoner og i krisetider råder vår evolusjonære ballast - mens den krevende og langsomme resonneringen blir satt til side. At sosiale stereotyper, som f.eks. om jødene, fikk stort spillerom under krisen i 30-årene er slik sett ingen tilfeldighet, og holder denne teorien vil slike få en ny storhetstid nå.
Tidligere har jeg reklamert for et amerikansk forskningsprosjekt på folks fordommer. Det baserer seg på våre reaksjoner på visuelle input, og gir oss ikke sjansen til å tenke gjennom responsene våre. Det er ikke sikkert resultatet blir helt som vi trodde om oss selv, men skitt au: mennesker er eksperter på å bortforklare det som ikke passer med det vi allerede tror. Mennsker har en hang til å forsvare de oppfatninger de har - store som små, lokale og globale, selv om de vet at de er feil. Når vi allerede tror noe finner vi stadig flere grunner for å tro det samme. Mer om det en annen gang! Over til mer trynefaktor:
I Survival of the Prettiest:the science of beauty (1996) skriver Nancy Etcoff om et eksperiment der respondentene ble vist ett av to bilder. Det ene bildet var av et vakkert barn, det andre av et barn som ikke var så pent. Fortellingen var at barnet hadde kastet en snøball med en stein inni, og skadet et annet barn. De ble oppfordret til å si noe om hva bakgrunnen for hendelsen var. De som så bildet av det mindre pene barnet mente han var en bølle som hadde en dyster fremtid som kriminell. De som så det pene bildet mente han var grei, egentlig, men hadde en dårlig dag.
Vi ser det samme over alt. Studie etter studie viser at de peneste menneskene gjør det best i alle sammenhenger - jobbintervju, vurderinger av forelesere, etc., etc. Dette kalles gjerne the halo effect, eller glorie-effekten på norsk. Det motsatte kalles djevel-effekten. Dette er visuell stereotyisering som har innflytelse over et vidt spekter, fra markedsføring (tenk design og Coca-Cola reklamer) til politikk.
Fra enkle visuelle inntrykk, som penhet eller kroppsform, danner de fleste seg et rikt spekter av oppfatninger om personen som det ikke er grunnlag for. Gjelder dette deg og meg? Nei, selvsagt ikke. Det er vi for smarte og opplyste til å falle for. Eller? Prøv testen i lenken over, og legg bortforklaringen inn anonymt som kommentar under dette innlegget.
Språket er fullt av uttrykk som tyder på at det visuelle står i sentrum også for det å tro, skjønne og avgjøre sannhet. På engelsk heter det I see når du gir uttrykk for at du forstår noe, for eksempel, og alle språk har en lang liste faste uttrykk som viser denne forbindelsen.
Resonnering og logikk er ikke medfødte mennskelige egenskaper. De er kulturprodukter som krever betydelig innsats, og noen (som f.eks. Karl Popper) mente at Grekerne oppfant kritisk tenkning og logikk - det er altså ikke noe vi har fått gjennom den fysiske evolusjonen og derfor kan vi også miste det igjen. Fra naturens side danner vi oppfatninger på helt andre måter enn gjennom bevis og resonnering, ikke minst basert på hva synet forteller oss. Kritisk gjennomtenkning krever mentale ressurser, og i pressede situasjoner og i krisetider råder vår evolusjonære ballast - mens den krevende og langsomme resonneringen blir satt til side. At sosiale stereotyper, som f.eks. om jødene, fikk stort spillerom under krisen i 30-årene er slik sett ingen tilfeldighet, og holder denne teorien vil slike få en ny storhetstid nå.
Tidligere har jeg reklamert for et amerikansk forskningsprosjekt på folks fordommer. Det baserer seg på våre reaksjoner på visuelle input, og gir oss ikke sjansen til å tenke gjennom responsene våre. Det er ikke sikkert resultatet blir helt som vi trodde om oss selv, men skitt au: mennesker er eksperter på å bortforklare det som ikke passer med det vi allerede tror. Mennsker har en hang til å forsvare de oppfatninger de har - store som små, lokale og globale, selv om de vet at de er feil. Når vi allerede tror noe finner vi stadig flere grunner for å tro det samme. Mer om det en annen gang! Over til mer trynefaktor:
I Survival of the Prettiest:the science of beauty (1996) skriver Nancy Etcoff om et eksperiment der respondentene ble vist ett av to bilder. Det ene bildet var av et vakkert barn, det andre av et barn som ikke var så pent. Fortellingen var at barnet hadde kastet en snøball med en stein inni, og skadet et annet barn. De ble oppfordret til å si noe om hva bakgrunnen for hendelsen var. De som så bildet av det mindre pene barnet mente han var en bølle som hadde en dyster fremtid som kriminell. De som så det pene bildet mente han var grei, egentlig, men hadde en dårlig dag.
Vi ser det samme over alt. Studie etter studie viser at de peneste menneskene gjør det best i alle sammenhenger - jobbintervju, vurderinger av forelesere, etc., etc. Dette kalles gjerne the halo effect, eller glorie-effekten på norsk. Det motsatte kalles djevel-effekten. Dette er visuell stereotyisering som har innflytelse over et vidt spekter, fra markedsføring (tenk design og Coca-Cola reklamer) til politikk.
Fra enkle visuelle inntrykk, som penhet eller kroppsform, danner de fleste seg et rikt spekter av oppfatninger om personen som det ikke er grunnlag for. Gjelder dette deg og meg? Nei, selvsagt ikke. Det er vi for smarte og opplyste til å falle for. Eller? Prøv testen i lenken over, og legg bortforklaringen inn anonymt som kommentar under dette innlegget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar