Jeg tar meg av og til i å oppføre meg som om de skulle slutte å lage vin i morgen. Årganger, viner og produsenter blir skrytt opp - eller man opplever vinene deres som så enestående at man må ha mer! Dette er del av den galskapen som er samlemani. Jeg er en samlernatur, men det forsonende med vin er at det må drikkes en gang. Men i mellomtiden kan man kjæle med flaskene, vurdere drikketidspunkt og lagringsforhold. Fine greier.
Men, altså, til tider kjøper man vin som om det skulle være slutt med vin i morgen. Det kommer jo nye årganger, og selv om man ikke vet hvor gode de blir, så kommer det mer vin!
Eller? Bildet viser en vinmark i Piemonte (se innlegg her fra i fjor om mitt besøk der) som er drevet av nordmenn. 1/4 av vinmarken Bricco Soria har rast ut, og andre bønder rapporterer som større skader. Regionalmyndighetene har erklært unntakstilstand.
Kanskje jeg ikke har vært så gal likevel? Dette er omtrent som den paranoides skrekkblandete fryd over å kunne bevise at han har blitt forfulgt. Kanskje de siste vinene er på polet nå?
Men, altså, til tider kjøper man vin som om det skulle være slutt med vin i morgen. Det kommer jo nye årganger, og selv om man ikke vet hvor gode de blir, så kommer det mer vin!
Eller? Bildet viser en vinmark i Piemonte (se innlegg her fra i fjor om mitt besøk der) som er drevet av nordmenn. 1/4 av vinmarken Bricco Soria har rast ut, og andre bønder rapporterer som større skader. Regionalmyndighetene har erklært unntakstilstand.
Kanskje jeg ikke har vært så gal likevel? Dette er omtrent som den paranoides skrekkblandete fryd over å kunne bevise at han har blitt forfulgt. Kanskje de siste vinene er på polet nå?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar