"Tradisjonell kinesisk medisin"

De heteste kandidatene for å ha vært mellomverter for Sars-cov-2, viruset som forårsaker covid19, er pangoliner. Disse sjeldne og søte dyrene blir drept fordi skjellene deres blir brukt i "tradisjonell kinesisk medisin." Så hva er tradisjonell kinesisk medisin?

Tidsskriftet Nature - planeten Jordens mest prestisjefulle vitenskapelige tidsskrift - sier det tydelig på lederplass: "it is largely just pseudoscience, with no rational mechanism of action for most of its therapies." Hvis tre og et halvt tusen år med "medisin" ikke har ført til noen flom av behandlinger og kurer, så er vel det meste basert på placeboeffekten.

Men den skadelige effekten er vel tydelig for de fleste. Bruken av ville dyr bidrar til zoonose - at bakterier og virus som disse dyrene lever greit med muterer til versjoner som lager et helvete for mennesker.

Pangolinene har åtte arter, og de er alle i fare eller kritisk truet med utryddelse. Årsaken er bruken i "tradisjonell kinesisk medisin". Skjellene brukes mot angst, mot døvhet, malaria og for kvinner som er besatt av djevler. Selvsagt virker det ikke mot disse plagene, men det medvirker til at disse dyrene kan bli utryddet - og til at menneskeheten har fått en pandemi.

Kinas handel med ville dyr beløper seg til 74 milliarder dollar i løpet av det siste tiåret, og sysselsetter ca. 14 millioner mennesker. Disse "wet-markets" er en løpende risiko for flere sykdommer, og verre sykdommer, enn covid19. Det er også handelen med ville og eksotiske dyr utenom disse markedene, og la oss bare slå fast først som sist: Mye av den er knyttet til "tradisjonell kinesisk medisin" som er basert på primitiv og udokumentert tenkning av typen som har ført til at pulver av hornet på Neshorn brukes mot impotens. 

Pandemien er en gyllen mulighet til å få selv Kina til å stanse, eller sterkt begrense, handel og omsetning av levende og døde eksotiske dyr. Denne handelen er et løpende eksperiment med zoonose (overføring av virus mellom arter) og kan ikke tolereres. 

Nå stenges flere av disse markedene, og det skjer en del bra også i Kina. Men de forbudene som kom etter SARS-epidemien i 2003 ble raskt avviklet, og myndighetene har nå tillat bruk av bjørnegalle mot Covid19!!! Selvsagt helt uten virkning, men i samsvar med "tradisjonell kinesisk medisin". Forbudet mot ville dyr er også bare en oppfording til regionale myndigheter, og det er tegn til at ikke alle tar det alvorlig. 

Mens Kina har gjort en del positive grep innenlands, så tilbyr de nå støtte til eksport av ville dyr og produkter derfra til utlandet! 

Konklusjonen er derfor at selv en pandemi som Covid19 ikke er nok til å lukke disse markedene, og ikke nok til at kinesiske myndigheter forstår alvoret. Noe av problemet er "tradisjonell kinesisk medisin" - som ikke er medisin i vår vitenskaplige forstand, men som overtro å betrakte. Covid19 er mer som en forsøksrunde å betrakte, for det kan fort komme betydelig verre fra den kanten av verden. Dersom de fortsatt ikke klarer å forstå alvoret. 

Genetiske tester

Det har skjedd mye siden det menneskelige genom ble endelig sekvensert, og nå har genetiske slektskapstester blitt forbruksvare. Man kan bestille tester på nett, og få svar tilbake som 42% viking, 2% african, 30% celtic - osv. Det er selvsagt ulik kvalitet på disse testene, men for alle gjelder det å være bevisst på hva de kan og ikke kan vise. 

Jeg her selv tatt en gentest, men det var som del av en vitenskapelig undersøkelse og inneholdt alle STR-markørene og greier (slike som du ser i CSI og slikt). Prosjektet fulgte Y-kromosomet som sammen med mDNA er de eneste genene som ikke rekombineres fra et slektsledd til et annet. Men alt annet DNA rekombineres, og du er ikke mer genetisk i slekt med en firemenning enn med en hvilken som helst person som passerer ute på gata. 

Det man finner på denne lenken burde fulgt med alle svarene man får på slike tester - men det er mulig det ville vært litt ødeleggende for businessen. Sense about Genetic Ancestry Testing er noe av det beste som er skrevet for allmuen om genetikk og testing. Det aller beste er dessverre bak en betalingsmur for de fleste (men jobber du i høyere utdanning eller studererhar du en sjans). Det er artikkelen "In the Blood: The Myth and Reality of Genetic Markers of Identity" av Mark Jobling et alia.

Y-kromosomet og mDNA kan man følge tusenvis av år bakover, men som alt annet genetisk material muterer det. Det er noen varianter som er hovedtypene av kromosomet - for eksempel "min" haplotype på Y-kromosomet: R1a1 - M17. Med denne kan man spore slektskap tusenvis av år, og avdekke at vår felles stamfar levde nord for Det kaspiske hav for noen tusen år siden, og at temmingen av hesten og oppfinnelsen av vognen spredte kromosomet både ned mot India og vestover mot Vest-Europa. 

Det viktigste å huske på er at man dobler antallet forløpere for hver generasjon. Et par hundre år tilbake har vi kanskje 1.000 forfedre og formødre. Og rundt år 1600 har de fleste voksne i dag rundt 16.000 forfedre og formødre. Går vi enda lengre tilbake blir det snart klart at vi ikke har nok seksjoner med DNA til å matche med slektningene, og det betyr at vi har slektninger vi ikke er i slekt med i det hele tatt (genetisk). 

Anyway. Fra disse testene som selges kan vi ikke vite noe mye om mine eller dine forfedre. Genetisk testing kan rett og slett ikke gi slike svar. Når genetikere snakker om slektskap mellom folk, så går det på at de følger noen seksjoner av DNA eller gener. 

Når levde så den personen som alle i verden nå har som felles opphav? Faktisk ikke mer enn 3.500 år siden - noe som er ganske så overraskende. Jeg tror vi må gå ut fra at "alle" her er ca. 95% av verdens befolkning, og modellen er beregnet matematisk heller enn empirisk. Stammer på Ny Guinea teller neppe med. 

Nå begynner denne posten å bli vel lang. Men det viktigste jeg ville formidle var i grunnen at det er lurt å lese Sense about Genetic Ancestry Testing. 

Authentic Wine - anmeldelse

Jamie Goode & Sam Harrop - Authentic Wine: Toward Natural and Sustainable Winemaking

Boka koster mindre enn £15 på Amazon.co.uk, og er noe alle som mener noe om vin bør lese. Ingen som ønsker å bli tatt på alvor når de snakker eller skriver om terroir, mineralitet, vinfeil, naturvin etc. bør ha unngått å lese denne. Den er sikkert ikke siste ordet i disse debattene, men med en grundig, informert og balansert diskusjon av disse og mange andre tema gjør den alle leserne en stor tjeneste.

En av de mest interessante diskusjonene her er om det vi kaller "mineralitet" i en vin er basert på vinfeil - gjerne reduksjon. Jeg skal ikke spolere gleden ved å lese denne boka med å avsløre konklusjonen, men diskusjonen er som ellers: velinformert og balansert.

Diskusjonen om terroir er ikke mindre interessant, og det samme gjelder diskusjonen om gjær og dens betydning for vinens smaksprofil - samt hvorvidt naturlig gjæring er det samme som å gi vinen preg av voksestedet. Her må jeg spolere litt, og si at forfatterne påpeker at det er gjærstammer i vineriet som deltar i gjæringen, og at det hittil ikke har lyktes noen å få gjær fra skallet på druene til å bidra i gjæringen. Det finnes gjærstammer ute i vinmarken, men skal de bidra i vinen må de dyrkes frem og tilsettes. Kan det da være naturvin?

Jeg skriver selv om disse emnene for tiden og jeg vil ikke spole fort frem til konklusjonen - siden jeg ikke har skrevet den ennå.

Vurdering - Klar anbefaling