En gripende historie om barnedødelighet i min familie

Det er lett å glemme hvor godt vi har det, og hvor fri for livsfarlige infeksjonssykdommer vi har blitt. Min generasjon tar dette som en selvfølge, men her skal vi knappe 150 år tilbake i min familie. Før vaksiner og før penicillin. (På bildene: De som gifter seg 14. juli 1901 er farfar Salamon Skilleås og farmor Johanna Marie Hammer. Mannen mellom dem er Simon Hammer, brudens onkel - mer om han senere.)

Mine tippoldeforeldre Siri (f. Råum) og Jacob Hammer fikk ti barn, og en av dem (Johannes) ble far til min farmor Johanna Marie. Fem av dem døde før de ble åtte år. Dette er noe av historien.

Våren 1861 var det ikke mindre enn ni barn på "Jakobssvedet", husmannsplassen på Hammer på Høylandet. Anne på 18, tvillingene Johannes og Ole Magnus på 15, og Kjerstine på 13, var i arbeid andre steder slik omstendighetene krevde, men Simon på åtte, tvillingene Erik og Otto på fem, og lille Anna på ett og et halvt bodde hjemme.

Lille Maren, født 1851, døde av kikhoste bare to måneder gammel. Ti år senere skal denne familien miste fire små barn i løpet av tre uker på sommeren.

Åtteåringen Simon blir forkjølt i juni, og han blir hoven i halsen og får pusteproblemer. 19. juni 1861 er livet hans over, og han blir gravlagt fire dager senere. Difteri sprer seg på Høylandet, og en nabogutt på fire blir lagt i graven samme dag.

Erik får det som den andre, blir hoven i halsen, og det som er mindre synlig er at denne sykdommen bryter ned indre organer. Også tvillingbroren Otto Julius får det. Erik dør 27. juni, lille Anna som såvidt har lært seg å gå dør 1. juli, og en uke senere klarer femåringen Otto Julius ikke lenger å klamre seg til livet. Alle disse tre blir begravet på samme dag, 21. juli 1861. Det blir også tre andre barn fra Børstad og Grongstad.

Jeg klarer knapt å se det jeg skriver, for det er vanskelig ikke å reagere på noe så fryktelig.

Noe slikt kan ikke ha noen lykkelig slutt. Det sier seg selv. Men min tippoldefar Jacob på 60 og tippoldemor Siri på 43 får 22. mai 1862 en sønn som får navnet til sin avdøde bror Simon. Omtrent på dagen ett år etter at de begravde tre av sine barn blir han døpt i Høylandet Kirke. Det er samme Simon som vi ser på bildene over.

En liten måned før ble tvillingbrødrene Johannes (min oldefar) og Ole Magnus konfirmert. Livet kunne vel på sett og vis gå videre også for familien Hammer. Ole Magnus hadde polio, og livnærte seg som skomaker og sadelmaker på Jacobsveedet og senere nabogården Lille Tyldum. (Bildet under: Johannes og Ole Magnus som voksne)

(Simon Hammer [Onkel Simon, som far og onkel omtalte han] var underoffiser, og drev senere forretning i Trondheim, blant annet Olav Trygvasonsgt 26. Han fikk tre barn, og døde i 1935 hos sin datter Marie som var gift med lensmann Arne Klingen på Kolvereid.)

Simon 

f.15.jan.1853 d.15.juni 1861 gravlagt 23.juni 1861 (8 år)

Erik 

f.10.juli 1856 d.27.juni 1861 gravlagt 21.juli 1861 (5 år)

Otto Julius

f.10.juli 1856 d.7.juli 1861 gravlagt 21.juli 1861 (5 år)

Anna 

f.28.des.1859 d.1.juli 1861 gravlagt 21.juli 1861 (1 ½ år)

En stor takk til Hilde Charlotte Andersen som har gravd fram mye informasjon som var ny for meg!

Overhalla-dialekt for begynnere (J-L)

Som kartet viser: på ganske korte avstander har vi i Namdalen fire varianter av første person entall. Jeg vokste opp med "eig", men var vel med på å gjøre den formen mindre vanlig. I dag bruker jeg den mest i sammenhenger der den betones ekstra: "Eig gjer ailler nåkkå sånt!" Tipper at de yngre generasjoner, selv i kjerneområdet Overhalla/Grong/Høylandet helt har gått over til "æ".

·          Jaftes/i jaftes (å oinner tvil i aftes) = i går kveld

·          Jari jari juri jirri = ingen som vet, bare tull, men prøv å si det 10 ganger raskt etterhverandre sent en lørdags kveld!

·          Jessi = utett

·          Karravoli = skrytende, høy på pæra (husk tjukk "l")

·          Kerr = Hva/hvor/hvordan Eks.; "Kerr du ska hænn?" som betyr hvor skal du. Egentlig står det "hvor skal du hvor", siden hænn også betyr hvor.

·          "Kerre volinj" = hvordan er det, evt. hvordan er det laget. Eksempel: "Kerre volinj me deig i dag?" eller "Ker vi ska gjerra det herre volinj?" (husk tjukk "l")

·          Kjelijnn = tåler ikke kulde, fryser med det samme

·          Kjeltrått = vanskelig

·          Kjettau = kilen

·          Kjøkenkrakk attme avkjørsla = Lunchien (distriktslegen) var venta på doktorbesøk

·          Klar = betyr IKKE å være klar eller ferdig, men å være trøtt og sliten

·          Koffer = Hvorfor

·          Kontrali = kranglete, irritert

·          Krakilsk = vanskelig å ha med å gjøre, kranglete

·          Kuråt = Et morsomt ord for noe som en Overhalling aldri er, nemlig trøtt dagen derpå.

·          Kælvbota (stram i kælvbota) = bak knærne

·          Laustreto = støvklut

·          Lælli = se "arti, lælli, frest"

·          Læmster = sliten, stiv og støl

·          Læverdei = leverpostei