Tre Sancerre og en liten Chablis

Her kommer flere notater fra et treff tidligere i høst. Som før ble vinene servert blindt, og notatene skrevet før identiteten ble avslørt.

La Chablisienne Petit Chablis 2002
Noe svovel og mineraler, men svært tilbakeholden på nesen. Litt oljete struktur. Med tid i glasset blir det sitrondrops. Da identiteten kom for dagen, må man si at dette er svært bra for alder og nivå, men at det likevel ikke var all verden i det store og hele. Jeg tipper vinen var mye bedre da den var fersk.

Boulay Sancerre Les Mont Damnes 2008
Syrlig, lekker, litt solbærblad. Ganske tilbakeholden.

François Cotat Sancerre Les Mont Damnes 2008
Svovelpreget duft, lekker og ren, men det er lite som foregår her nå. Lukket og låst, og tidslåsen er nok programmert for mange år i kjelleren.

François Cotat Sancerre Caillottes 2008
Typisk - både for område og produsent. Her var det mer på gang enn i vinen over, ja. Svært modne stikkelsbær - som bringer tankene hen til denne produsenten okke som. Intens duft, men i munnen er den betydelig mer gjærrig: mineralsk og tørr. Nydelig vin.

Produsenten har vinifiert denne separat siden 2005, og navnet har den fra grunnen: steinete kalkgrunn.

Noen viner fra Loire

I går kveld var jeg med på en privat smaking av en serie flotte viner. Her samler jeg noen notater og betraktninger om noen av dem. Det de har til felles er at de er fra Loire, og et annet trekk er at få er kjøpt, eller å få kjøpt, i Norge. Stor takk til verten som sto for de fleste (eller var det alle?)!

Vinene ble smakt blindt, så det meste av notater ble gjort mens vinens identitet var ukjent. Det skjerper sansene og konsentrasjonen, men det fratar smakeren muligheten til å sammenligne og vurdere ut fra erfarte standarder.

Rosé de l'Equinoxe 2010 (Yannick Amirault)
Kveldens vin allerede her? Konkurransen var hard, men den var i det minste med helt i toppen. Dufter salt skinke, aprikoser. Fin frukt - og rett og slett fabelaktig. Ord blir fattige. Etter det jeg hører er det 100% Cabernet Franc.

Sancerre Rosé 2008 (F. Cotat)
Svært tørr - det er første inntrykk. Som om noen hadde dumpet store mengder kalk i vinen. Svært lys rosa. Noen får asparges, sier de, det finner ikke jeg her. Litt lapp og fruktfri, dertil kort - og det kunne være greit, for ettersmaken var litt kjemisk og ekkel. Dette er jo Cotat, og 2008 er en svært "hard" årgang. Kanskje dette er flott om 15 år? Ikke vet jeg, men i glasset var det ikke mye som vitnet om kommende storhet.

Så de hvite:

Sancerre Harmonie 2008 (Vincent Pinard)
Stikkelsbærgrøt, rabarbra også, lychée hevder noen. Her kommer det også solbær - og ikke bare blader - etter hvert. Pinard er en stjerne her, og lager vel viner en ikke trenger vente i tiår på.

Sancerre Mont Damnée 2008 (Boulay)
(Produsentens navn ble nevnt, men staving og detaljer svarer jeg ikke for.) Vinen er beinhard, men likevel litt løsere i strukturen enn vinen under her. Det er som den svir seg fast i munnen. Med tid i glasset utvikler den litt ostearoma.

Sancerre Mont Damnée 2008  (F. Cotat)
Svært lys, steinmineralsk. Her er det fasthet, tørrhet og flint-mineralitet. Lagringsvin, som den over. Men jeg holder likevel en knapp på denne. Sikkert ti år pluss!

Pouilly-Fumée "Silex" 2009 (Dageneau)
Overtoner av malingsspann, dertil grapefrukt og litt voks. Etter tid i glasset går det mer over til stikkelsbær.

Sancerre La Grande Côte 2004 (F. Cotat)
Steinmineraler, flint, syrlig. Ung, klar og fokusert.

Sancerre Mont Damnée 1997 (F. Cotat)
Lysere enn vinen over, mer lukket. Også syrlig, så klart men også en del sødme i smaken. Mye flint her også. Lekker og harmonisk. Med varmere vin i glasset blir den nesten litt lapp - men konteksten er jo svært syrlig!

Til slutt en rødvin:

Saumur Champigny 2005 (Clos Rougard)
Duft av råtnende blomster - som går over i brett og geranium. Dette er en kultvin, og det er bare vertens generøsitet sammen med hans svært gode kontaker som kunne bringe mine sanseorganer i dens nærhet. Notatet er litt knapt - det var på tampen av en svært vinrik kveld - og notatene er tatt før det gikk opp for meg hvor sjelden og edel denne vinen var. Men jeg skriver det jeg opplever!

SN: Vinkveld i april

Her følger noen viner som ble smakt i mitt hjem for ikke så lenge siden. Jeg var vert, noterte ikke, og notatenes presisjonsnivå blir deretter. Mine viner får den vanlige vurderingen av om jeg ville kjøpt dem hvis jeg hadde visst at de kom til å smake som de gjorde ved innkjøpstidspunktet. Siden to av hans viner er nevnt nedenfor får Helmut Dönnhoff pryde innlegget.

Agrapart Grand Cru Blanc de Blancs 1996
Denne champagnen gjorde det godt da vi smakte 1996-årgangen for et par år siden i Vitis Bergensis, og den strålte også denne kvelden. Flott struktur, som kjennetegner årgangen, og frukt preget av tørkede aprikoser.

Gjenkjøp? Helt klart!

Philipponnat Réserve 2002
Denne var absolutt underveldende da den kom i glasset. Den fortonte seg ikke en gang som en etterlingning av ekte vare: bare blass og lapp. Sammenligningen med forrige vin var uansett lite flatterende. Men så skjedde det noe: syrligheten dukket opp, frukt og mineraler like etterpå. Potensialet er helt klart der, men jeg ville drøyet det med denne.

Sancerre Les Monts Damnés 1993 (Francis Cotat)
Rett og slett nydelig vin. Ikke så lett å plassere til å begynne med, men etter hvert ble et preg av modne solbær blandet med noe mer eksotisk klart, og da gikk tankene til senthøstet Sauvignon Blanc.

Riesling Smaragd Achleiten 2009 (Prager)
Mineralsk og flott. Litt gule frukter - men mer minealsk enn sørlige tyske områder, så det ble etter hvert greiere å plassere denne. Dette er gullstandarden. På BU til fattige 320 kroner. Det står pt. 2008 i listen, men det er 2009 som gjelder.

Scharzhof Riesling 1999 (Egon Müller)
Skiferpreget Riesling med restsødme - tankene gikk fort til MSR, og det var altså Saar. Imponerende med en så flott vin på så lavt nivå fra et dårlig år.

Domaine de Chevalier 1995 (Pessac-Leognan)
Flott, moden Bordeaux. Grafitt og solbær - ikke vanskelig å finne den dominante druen her.

Gjenkjøp? - Ja.

Chateau Ferriere 1995 (Margaux)
Denne ble tatt for å være eldre, til tross for mørk farge uten merkbar bruning. Mer bass-toner her, og ingen fioler som man kunne vente gitt læreboken. Jeg lurte litt på om den var korket da jeg åpnet den, men slo det fra meg. Men jo lengre den sto i glasset jo sterkere ble mistanken. Noe muggent i ettersmaken.

Gjenkjøp? - Nei.

Chambolle-Musingy 1er Cru Amoreuses 2001 (Mugnier)
Enda bedre, kanskje, en min egen flaske som ble smakt i julen. Helt fabelaktig, silkemyk og forførende. Men man skal ha en god del erfaring for å sette pris på dette. Ingen man kunne dratt inn fra gaten ville ha blitt spesielt imponert, tror jeg.

Acerone 1999 (Rosso di Toscana)
Mørk og ikke så lite rustikk Sangiovese. Det må vel være lov å antyde at dette var den svakeste av et sterkt felt av viner denne kvelden.

Oberhäuser Brücke Riesling Auslese 2001 (Dönnhoff)
Denne ble nok ofret for tidlig, til tross for at det er en halvflaske. Kanskje kveldens mest lovende vin, men den var et stykke fra drikkevinduet. Shame on me!

Gjenkjøp? - Ja.

Jeg hekter på et notat på en vin som ikke ble smakt den kvelden, men nå senere.

Dellchen Riesling GG 2005 (Dönnhoff)
Denne vinen har jeg smakt noen ganger, og den har aldri vært bedre enn dette. Mineralsk til tusen, blomster og et snev av gul frukt. Ytterst delikat, og har ikke den barberbladsyren som tyske Riesling ofte har. Deilig vin.

Gjenkjøp? Ja!