Vidal-Fleury Côte-Rôtie 2017
Klar og lys, med søt frukt på nesen. Jordbær og noe vanilje. Kanskje et snev av blod? Veldig løs i fisken, og kort og godt skuffende. 2018-årgangen som nå er inne koster ca 720 kroner, noe denne vinen sier er en dårlig investering.*
Stephan Côte-Rôtie 2010
Det står "Vin Naturel" på etiketten, og det er det det dufter. Naturvin. Flyktige tre-aromaer. Det er lite her som peker mot Côte-Rotie, men mye som peker mot naturvin. Saftig med god fasthet, og rimelig bra lengde. En god naturvin, men den kunne kommet fra hvorsomhelst. Det er i grunnen naturvinparadokset: Vin som lages med minst mulig intervensjon ender opp med å smake av nettopp den lite inngripende vinmakingen. Ikke av stedet den kommer fra.**
Guigal Côte-Rôtie Brune et Blonde 2010
Guigal er en stor produsent og står visstnok for omtrent 70% av volumet av viner fra Côte-Rôtie. Dessverre er også eikebruken av det voluminøse slaget. Selv om vinen er 11 år gammel oser det eik av denne vinen. I tillegg sjokolade og vanilje. Dette er ille! I munnen er den saftig, og det er ingenting å si på strukturen, men vinen er etter min oppfatning ødelagt av eik. Ikke tror jeg at det kan lagres vekk heller når selv 11 år har gjort så lite for å mildne det hele.**
Delas Côte-Rôtie Seigneur de Maugiron 2010
Først et snev av kork. Deretter godt og vel med kork. Ødelagt.
* Smakt fra Zalto Universal i privat smaking 25. september 2021.
** Smakt fra ganske enkle Spieglau-glass på Vitis-smaking 7. november 2021.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar