Novak Djokovic og jeg

Novak Djokovic er min favoritt på tennisbanen, og mange lurer på hvorfor. På ett vis er det håpløst å forklare noe slikt. Hvordan skal en fotballfan forklare sin tilknytning til klubben - særlig når det ikke er en tilknytning via hjemsted, nasjon eller andre forbindelser/forpliktelser? Det blir like håpløst som å overbevise noen om å elske eller like noen.

Men like fullt kan det gjøres - å forklare det, altså, men ikke å overbevise noen om å gjøre det samme. En type forklaring er kausal: Man ser seg selv utenfra, og viser til årsaker for hvorfor det måtte (eller i alle fall kunne) skje at man fikk en slik tilknytning. Den andre er vesensforklaringer - forklaringer på hvorfor alle burde gjøre det samme. De siste overbeviser få, og de andre får kanskje noen til å si "OK" eller "Å, ja."

Årsakene tror jeg kan ha med disse forholdene å gjøre: Jeg begynte aktivt å se på tennis igjen for ca. fem-seks år siden. Novak var da inne i en meget god periode, og det var så mange som mislikte eller hatet han. Det opplevde jeg som grovt urettferdig og totalt ubegrunnet. Tennsiverdenen var allerede delt mellom Federer og Nadal da Novak slo gjennom for fullt i 2011, og nesten alle disse mislikte oppkomlingen fordi han ødela idyllen deres. Dertil var han fra Øst-Europa, og han spilte verken power-tennis a-la Nadal, eller ballett-tennis a-la Federer. Man skal rett og slett forstå tennis ganske så bra for å se hvor genial han er. Som en annen spiller sier:

“There is no doubt that Federer is more beautiful to look at, but Novak is the best ever. We do one thing and he does another. We try to hit a winner, while he places the ball in difficult and irritating areas, where it is impossible to surprise him. He suffocates you slowly. What he does is just incredible.”
Tennys Sandgren

Man kan med fordel se på tennistv.com (abo-tjeneste) og høre på kommentatorene der. De kan virkelig sine saker, og får deg til å se tennis på en annen måte. Særlig opplysende er det å se på Novaks kamper med så gode kommentarer, for de får ofte fram det geniale i det han gjør. 

Matthew Syed (The Times): Djokovic is subtly — and, to me, beautifully — different. As the sun sets and rises, as opponents come and go, as the tension of a match waxes and wanes, still he plays with the same, calibrated intensity. I have often seen him smile as the crowd gets behind opponents, as if recognising that it gives him a renewed opportunity to probe his own resolve.

Jeg liker en underdog, og Novak - til tross for sine enorme talenter og rangering som verdensener - er en underdog. Det var bare å se på Wimbledon-finalen 2019. Han spilte mot Federer og (nesten) hele Centre Court. Han spilte geniale poeng, drev Federer fra side til side før han satte vinneren rakt ned sidelinjen. Og publikum stønnet! Hvordan kommer du deg ut av noe slikt? De fleste ville blitt knust, men han tok troféet! Tålte to matchballer mot på Federers serve, og vant den lengste Wimbledon-finalen i historien i det første tie-break i Wimbledonhistorien i femte sett. Han vant de viktigste poengene, og dermed kampen. 

Det har blitt forsket på fordelen av hjemmebane, og fotballspillere som spiller på bortebane har 67% lavere testosteronnivå enn de som har hjemmebane. Og selv ikke da han spilte mot Andy Murray i finalen var publikum like mye på motstanderens side som Wimbledon 2019. 

Som Matthew Syed sier det: 

"Djokovic will always lay plausible claim to the mantle of steeliest sportsman, the person you would want on your side if your life was on the line. His resolve, the way his technique retains its metronomic rhythm, is impressive enough. That he sustains such composure with crowds around the world against him makes him a psychological outlier."

For min del er det ikke så nøye om han får flere Grand Slam troféer enn rivalene Nadal og Federer, selv om det ville vært fint. Det viktigste er at han blir anerkjent som en av de tre gigantene i tennishistorien. Det er uansett flere rekorder i tennis, og Novak har mange av dem. Dessuten har han vunnet flere kamper enn han har tapt mot begge disse storhetene. Bare det burde avgjøre alle slike diskusjoner om storhet, eller GOAT (Greatest Of All Time) til hans fordel. 

Jeg syns han er svært sympatisk, særlig hvordan han gir komplimenter på en automatisk måte til motspillere under kamper og han er åpen og ukunstlet på banen og av banen. Han både viser og innrømmer feil og svakheter. Men viktigst er det kanskje at så mange misliker han. Vi er på samme side Novak og jeg.