torsdag 31. august 2023

Kjellerviner i august


2010 Château Fourcas Dupre (Listrac)
Mørke bær og litt jern på duft. I munnen er den på den friske heller enn den dype og fruktige siden. Det meste foregår i front av munnen. Litt "hard," men på en god måte. God gjennomføring er det dog, og det man savner er i mellompartiet og fylden i frukten. Grei til mat. Neppe mye til oppside på denne vinen, men den er god. Prisen på 314 kr i 2017 var også god. 

84/100

2010 Franz Hirtzberger Riesling Smaragd Hochrain
Som forrige flaske for to år siden, er denne også gyllen på farge med et tydelig grønnskjær. Hovedtema er eleganse og harmoni, og denne flasken er mye mer finslig og kniplingeaktig enn for to år siden. Den treffer virkelig optimum på et deilig vis. Kompleks, med flere lag med duft og smak, og med en svært god og langt fra påtrengende lengde. Den taler med innestemme. (Bildet: Ried Hochrain i Wösendorf, men siden Hirtzberger holder til i Spitz er det trolig den lille flekken som heter det samme og som ligger under Axpoint og ved siden av Singerriedel i Spitz som er opphavet til denne. Men bildet over er for fint til å bry seg med slikt.) 

90/100


THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

tirsdag 29. august 2023

Sicilia Carricante - del 2

Bildet: Le Vigne di Eli, på nordsiden av Etna.

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2019
Svært lys. Duft av grapefrukt og gress. Klar smaksprofil med litt sødme i munnen. Alkoholen svir bittelitt i munnen. Ettersmaken skuffer: kort og vassen. Årgang 2021 er å få nå til 276 kroner. ★★ 

Le Vigne di Eli Etna Bianco Moganazzi Volta Sciara 2016
Mindre spiss og tydelig enn vinen over, men ellers ligner den en del i profil men ikke i kvalitet. Dette er noe helt annet. Intens, god fylde og lengde. Også her svir alkoholen litt, men det er kritikk på et betydelig høyere nivå enn på vinen over. Virkelig en flott vin. 2017 er nå til salgs for 362 kr. ★★★★

Le Vigne di Eli Etna Bianco Moganazzi Volta Sciara 2014
To år eldre, altså, men hvor forskjellig er den? Den er for det første lysere. Duften er smørkaramell over sitrus. Klar og harmonisk i munnen. Lang og syrlig ettersmak. Karamellene fordunster etter hvert, og dette blir en tydelig og fin vin. Her merkes heller ikke alkoholen på noen negativ måte. ★★★★★

Frank Cornelissen Munjebel Bianco 2014
Lysebrun på farge, og ganske grumsete på naturvinvis. Ikke videre "bianco" akkurat. Dufter sevilla appelsin, om man er litt velvillig innstilt. Frossen saft på pose, om man ikke er like høflig. Det krever ingen særlige egenskaper å plassere duften som naturvin heller. Kan komme fra hvor som helst. Absolutt best på nesen, for vinen skjærer over i det bitre. For menigheten og ikke for meningmann. Det sies at produsenten har blitt mer "mainstream" med årene. 2020-årgangen er til salgs for 470 kroner.★

Disse vinene er jo ikke å få lenger (smakt i 2021), men jeg gir stjerner likevel siden jeg kan plassere dem prismessig. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

søndag 27. august 2023

Særskriving

Disse eksemplene på særskriving, eller sær skriving som jeg gjerne kaller fenomenet, kan få noen hver til å miste appetitten. 

fredag 25. august 2023

Flytt skurkene ut på bygda!


Nei, tittelen viser ikke til Vedum og Mehl. Det er bare et forslag om hva som må gjøres for å få det til å bli fornuftig å åpne en rekke lensmannskontor ute i bygde-Norge når stadig flere av skurkene sitter med hvit snipp eller i alle fall bak en PC. De fleste lovbrytere av alle slag har også for lengst flyttet til byen. (Foto: Anders Slettholm, Aftenposten)

Både politiet og de fleste andre partiene mener det er viktigere med politifolk og ressurser der de behøves, enn lokaler og åpningstider i deler av landet der politiet behøves minst (men der Senterpartiet har de fleste av sine velgere). Men det er makta (eller Vedum og Mehl i alle fall) som rår, og da må man ta konsekvensene av dette. 

Mitt forslag er at politi og rettsvesen nå sørger for en bedre fordeling av politi og røvere landet over. Med åpningen av lensmannskontorene bør det også følge en viss overføring av kriminelle gjengangere, såkalte "kjenninger av politiet." Disse kan slippes ut på prøve mot å skulle melde seg i åpningstiden på et visst lensmannskontor - for eksempel Meråker eller Rakkestad. 

Hovedhensikten med dette vil være å gjøre det mindre meningsløst å åpne disse kontorene gitt at ressursene kunne vært brukt der politiet mener de gjør best nytte. Politiet burde skjønt at det er "best nytte" for Senterpartiet som gjelder, men det får så være. I tillegg vil min løsning by på disse fordelene:
  • De kriminelle gjengangerne vil bli tatt ut av sitt forbryterske miljø. 
  • Lensmennene på de nye kontorene får noe å gjøre.
  • Lensmannskontoret vil gi de kriminelle gjengangerne "et sted å være."
  • Politiet og de kriminelle gjengangerne vil bli bedre kjent, og kan bidra til kunnskapsoverføring.
  • Folketallet i kommunen vil gå opp.
  • Det vil endelig skje noe i bygde Norge (forutsatt at gjengangerne fortsetter med det de er gode til).
  • Det vil bli lettere å oppklare forbrytelser, og oppklaringsprosenten til politiet vil øke (forutsatt at gjengangerne fortsetter med sin spesialisering). 
På denne måten kan Vedum og Mehl unngå den justispolitiske fiaskoen de er i ferd med å begå, og kan oppnå mange andre politiske mål.

Ver så god! Forslaget er gratis. 

onsdag 23. august 2023

Carricante - del 1


Terre Nere Etna Bianco 2020
Nesle, stikkelsbær - men mest gress på nesen. Grønn grapefrukt kommer etter hvert. Frisk og rettlinjet, med en viss stil. Nå er det 2022 som er å få, til ca. 300 spenn. ★★★★

Terre Nere Etna Bianco Calderara Sottana 2014
Duft av voks og korn. Klar og tydelig i munnen, og i munnen får man gule frukter. Flott vin med god modning. Den skiller seg svært tydelig fra vinen over. Nå er det 2022 som er å få til 460 kroner★★★★★

Terre Nere Etna Bianco Santo Spirito 2014
Lysere på farge enn vinen over. Dufter sitrus og litt fat. Chardonnay look-alike, og kunne passert som sentralburgunder av et eller annet slag. Harmonisk, høy kvalitet. Fin vin, men fatpreget er i overkant gitt vinens alder. Den hellige ånd viser seg ikke i denne flasken. ★★★

I Vignieri di Salvo Foti Etna Aurora Carricante 2014
Minner mye om sukret konsentrert appelsinjuice med et innslag av epleskrott. Slettes ikke god. Om det er matur eller prematur oksidering, det skal jeg ikke si. Men noe galt er det. 

Mange begynner å fable om vulkaner, vulkansk, mineraler og så videre når de vet at vinen er fra denne kanten av verden - altså i nærheten av Etna. Men det er mye fantasi og assosiasjon ute og går. Ingen av disse ville blitt plukket ut for å representere noe slikt i en blindsmaking i alle fall. 

Disse vinene er jo ikke å få lenger, men jeg gir stjerner likevel siden jeg kan plassere dem prismessig. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

mandag 21. august 2023

Malterdingen (Breisgau) Spätburgunder


Bernhard Huber Malterdinger Spätburgunder 2018
Duft av eik og lyse jordbær. Det blir mye eik, dessverre. Lett, ikke helt opp til "mellomfyldig" som det så ofte heter i noen smaksnotater. Servert litt kjølig, så det kan kanskje forklare at den blir litt kort. Vinen er utsolgt, men 2014-årgangen finnes på noen pol - blant andre i Fyllingsdalen. Den kostet i sin tid 370 kroner, og stjernene er vurdert ut fra dette. (Bildet: Barbara & Julian Huber - mor og sønn.)

★★

Bernhard Huber Malterdinger Spätburgunder Alte Reben 2018
Mørkere på farge enn vinen over. Duften er ikke så ulik, men den er dypere slik at eiken ikke blir så sjenerende. Mer fyldig enn den "yngre" broren over, men den ligger likevel på den skrinne og lyse siden sett i den store sammenhengen. Den kostet i sin tid 490 kroner, og 2020 var til salgs for 699. Stjernene reflekterer den første prisen.

★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA


lørdag 19. august 2023

Er fusjonsreaktorer (den fjerne) fremtiden?


Med jevne og ujevne mellomrom dukker det opp nyhetssaker om "gjennombrudd" i forskningen på fusjonskraft - det som blir solgt inn som den perfekte energikilden (nesten) uten radioaktivt avfall, ingen utslipp av klimagasser, ubegrenset tilgang på drivstoff, og ingen fare for et ukontrollert forløp. 

For det første er (nesten) alle historiene i det siste solgt inn som noe annet enn hva de er. De er prøver utført på vegne av det amerikanske militæret for å teste om ladningen i Hydrogenbombene de har fremdeles duger. Å gjøre det uten å lage en diger eksplosjon er en utfordring, og det er den utfordringen de har klart gjennom å bombardere en ørliten klump hydrogen i et lite øyeblikk slik at den trykkes sammen og fusjonerer til helium med avgivelsen av mer energi enn det som ble brukt. Hurra!

Med en klimakrise som blir mer og mer tydelig, og klimaforkjempere som er minst like iherdige i bekjempelsen av alternative energikilder som vind- og solkraft, ville det være fint med en utømmelig, utslippsfri og helt sikker energikilde. Men er det for godt til å være sant, så er det heller ikke sant. Forskerne som blir intervjuet er påpasselige med å si at om dette blir en realitet en dag, så er den dagen svært langt fram i tid. Men journalistene er selvsagt ikke så interessert i å fokusere på akkurat det.

Derfor vil jeg sterkt anbefale alle som er interessert i alternativ og utslippsfri energi å lese denne artikkelen i Bulletin of the Atomic Scientists. Daniel Jassby, PhD, jobbet med plasmafysikk og nøytronproduksjon relatert til fusjonsenergi i 25 år ved Princeton. Hans konklusjon er klar og tydelig: 'Terrestrial fusion energy is not the ideal energy source extolled by its boosters, but to the contrary: It’s something to be shunned.'

Utfordringene er enorme, selvsagt. Ellers ville vi hatt denne flotte energikilden i operasjon for lengst. Man må opp i 100.000.000 C - altså en million grader Celsius for å få reaksjonen i gang. Seks ganger så varmt som i solen, som jo er en gigantisk fusjonsreaksjon men med seks ganger gravitasjonstrykket på jorden. 

Kort fortalt så gir nøytronstrømmene i fusjon her på jorden 80% nøytronstrømmer. Slettes ikke ideelt, siden dette betyr: 

radiation damage to structures; radioactive waste; the need for biological shielding; and the potential for the production of weapons-grade plutonium 239—thus adding to the threat of nuclear weapons proliferation.

In addition, if fusion reactors are indeed feasible—as assumed here—they would share some of the other serious problems that plague fission reactors, including tritium release, daunting coolant demands, and high operating costs. There will also be additional drawbacks that are unique to fusion devices: the use of a fuel (tritium) that is not found in nature and must be replenished by the reactor itself; and unavoidable on-site power drains that drastically reduce the electric power available for sale.

En slik reaktor vil, realistisk sett, trenge isotopen tritium - noe som bare produseres i fisjonsreaktorer. Akkurat som at hydrogenbomben trenger en fisjonsbombe for å gå av, trenger altså fusjonsreaktorer av den typen som kan tenkes å kunne produseres også fisjonsreaktorer. 

Videre, så er fusjonsreaktorer svært energikrevende. Det vil si, det er svært lite av energien som produseres som kan brukes på noe annet enn å holde fusjonen gående. Den er rett og slett svært lite effektiv - i tillegg til å være svært dyr og komplisert. Denne gjennomgangen av fysikkprofessor Tom Murphy i San Diego er svært grundig, og nådeløs mot den hype det har vært om dette temaet. 

Nøytronstrømmene fra en fusjonsreaktor er mer voldsomme enn i en fisjonsreaktor, så skadene på konstruksjonen vil være mye verre. Dette betyr at reaktoren må være ute av drift mye mer av tiden enn en fisjonsreaktor. Dette gir også mye mer radioaktivt avfall. 

På toppen av det hele, er faren større for spredning av atomvåpen siden høyanriket uran er en viktig del av fusjonsreaksjonen. 

Tom Murphy har nok også rett når det gjelder grunnene til at "vi" så lett blir lurt av oppslagene om at fusjonsenergi er løsningen, og at vi snart er "framme." Det er vanskelig å unngå fornemmelsen av at fremtiden blir verre enn nåtiden, og da er det fristende å tro at vår oppfinnsomhet kan løse alt ganske snart. Men det er dessverre vanskelig å unngå konklusjonen til Jassby: 

'Terrestrial fusion energy is ... something to be shunned.'


onsdag 16. august 2023

Dilemmaene i vår støtte til Ukraina


I en kronikk i Aftenposten 12. august ber Julie Wilhelmsen oss om å "makte å se dilemmaene og alternativene i vår fortsatte støtte til Ukraina." Det er i alle fall det tittelen sier. Jeg ble så opprørt over det jeg leste at jeg bestemte meg for å la være å skrive om den for å unngå å la følelsene få overtaket. I mellomtiden har Geir Flikke skrevet et godt svar som kom 16. august. Likevel må jeg få ta tak i det Wilhelmsen skriver i kronikken, og jeg tror jeg nå klarer å skrive ganske uopprørt. (Bildet: Chamberlain erklærer "fred i vår tid.")

Jeg har engasjert meg for Ukraina på forskjellige vis, blant annet gjennom pengestøtte til Fritt Ukraina. (Kom igjen folkens!) Men styrken ved et demokrati er meningsbrytning, så jeg stilte sinnet forsøksvis på "åpent" og leste kronikken. Wilhelmsen har jo fått Fritt Ords pris for 2023 for å ha «bidratt med nyanserende faglig kunnskap i et opphetet offentlig ordskifte.» Det er lite som gjør meg så opphetet som Russlands overfall på Ukraina, så noen nyanser og kjølende tanker var på sin plass fant jeg ut. 

Så hva er dilemmanene og hva er alternativene? 

I følge prisvinneren er dilemmaene for det første at vi må veie tap av land mot tap av liv, og for det andre at vi sender allslags våpen til Ukraina men våger ikke våre egne liv (i form av soldater i kamp). 

Dilemmaet "land mot liv" er absolutt reelt, men ikke "vårt." Det er Ukrainas land og ukrainernes liv dette gjelder, og det er de som står overfor slike dilemma. Det Wilhelmsen impliserer er at det er vi som ikke risikerer våre liv, vårt land og vår frihet som skal diktere for Ukraina hva de skal inngå av kompromiss. Dette er en svært arrogant holdning. Prisvinneren må vel tolkes slik at Vesten (NATO) skal kalibrere sin støtte til Ukraina slik at de blir tvunget til å inngå kompromisser med overfallsmakten Russland slik at liv kan spares. Det er vel alternativet i denne sammenhengen? At "vi" altså både kan og bør manipulere offeret Ukraina slik at overfallsmakten Russland blir passe fornøyd og avslutter sine angrep og inngår avtaler. 

Dette alternativet er ikke bra. Det er arrogant, manipulatorisk og derfor også egnet til å skape mistillit og fientlighet på vår (vestlige, demokratiske) side i mange tiår. 

Dilemmaet med å sende våpen men ikke soldater er ikke noe nytt. Som Flikke påpeker er denne typen våpenstøtte forankret i FN-pakten. Og som alle vet er det å engasjere NATO mot Russland "mann mot mann" og rakett mot rakett ikke et alternativ som vurderes som aktuelt av noen med vettet i behold. At man kan føle seg både maktesløs og feig får så være, men dette er ikke noe egentlig dilemma og alternativet med å engasjere NATO er totalt uaktuelt. 

Et element i Wilhelmsens kronikk som ikke blir viet så mye plass, er USAs støtte med klasebomber. Dette er ikke etisk våpenbistand, mener Wilhelmsen, og "innebærer også en implisitt nedprioritering av forhandling." Det er mye galt å si om klasebomber, og scenarier med ueksploderte bomber som mange år etter krigens slutt dreper barn som leker er gruoppvekkende. Men også her må nesten Ukraina få avgjøre selv. Det er de som vil få leve med disse konsekvensene (om de vinner områder på denne måten). Etiske våpen finnes vel ikke, for alle våpen dreper og ødelegger om enn på ulike vis og med ulik effektivitet. 

Wilhelmsen viser i sin innledning til "kompleksiteten i verdenspolitikken" og at man må "se det store bildet." Det store bildet er at dilemmaene "vi" står overfor er det Ukraina som må ta stilling til. Noe annet er uetisk manipulasjon. "Alternativene i vår støtte" er av samme slag. Skal vi manipulere Ukraina til å inngå kompromiss de ikke vil ha? Wilhelmsen etterlyser "det store bildet" og "lengre tidsperspektiv" men erkjenner også at "Putin-regimet ikke er et som inngår kompromisser man kan stole på." Den siste innrømmelsen er vel det viktigste poenget her.

I det store bildet, i lys av det lengre tidsperspektiv Wilhelmsen etterlyser, kommer Chamberlains "land for fred" avtale med Hitler tydelig fram. Kan forhandlinger og avtaler inngås med noen som ikke er til å stole på? Bildet over er dessverre en god illustrasjon på det mest sentrale dilemma og det eneste alternativet vi står overfor. 


tirsdag 15. august 2023

Mauperthuis Amphore


Mauperthuis Saint-Bris Amphore 2018 kr 399

Som alle (?) vet er Saint-Bris i praksis chablis med Sauvignon Blanc heller enn Chardonnay. De ca 1000 målene er ikke i selve landsbyen Chablis, men i nabolandsbyer noen kilometer unna. Selve produsenten holder til i Préhy, få kilometer sør for Chablis. Sancerre, som er ensbetydende (for de hvite) med Sauvignon Blanc, er bare ti mil vestover. Vinen er laget på amphora, kar av rød leire fra Toscana. Der gjærer og lagrer vinen i ett år. Det er ingen klaring eller filtrering, og de bruker ikke svovel. Med andre ord: Dette er en naturvin. Den er litt oransje på farge - uten at det er en oransjevin, og det har vel vært vinmaking på den litt oksidative siden. Dufter aprikos og naturvin. Fruktig og fin i munnen. Riktig gøy vin som er litt på den dyre siden.  ★★★

Mauperthuis Bourgogne Pinot Noir Amphore 2018 kr 399

Denne naturvinen er laget på samme måte som vinen over (og under). Litt grumsete på fargen, og det er jo ikke så rart. Litt alkohol på duften. Kjøttfull og fast i munnen - mye mer enn man kan vente seg fra en Pinot Noir. Pinot Noir fra denne breddegraden bruker å være lysere og lettere i munnen, men her er det kraft og fasthet. Meget god vin. ★★★★

Mauperthuis Bourgogne César Amphore 2018 kr 399

Dette er en riktig gøy vin, mest på grunn av druetypen, men også en riktig god vin. Jeg har selv kjøpt den to ganger nå. Overraskende klar når man tar produksjonsmåten i betraktning. Umulig å skille fra en vin som er klarnet eller filtrert. Duft av frisk rødfrukt, som veksler med dypere toner der bjørnebær og lær kommer gjennom. Fruktig og fast, og det er godt med finslige tanniner. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA


søndag 13. august 2023

Leiebilmarerittet


Å fly til et sted og leie bil der, er helt sikkrt ikke det mest miljøvennlige man kan gjøre. Men når man bor for langt nord og ikke minst vest for der sola kan tenkes å skinne, og avstanden til sol og sommer er flere dagsreiser, blir det ofte til at man gjør det på den måten.

Det å få ut leiebilen på utleiestedet er en av feriens minst sjarmerende opplevelser. Alle man kommer i kontakt med nå til dags skal jo ha en tilbakemelding, og dette er fritekstbidraget mitt til Europcar etter "opplevelsen" på Paris Charles de Gaulle 10. juli:

Utsjekking av bil på Europcar er alltid en plage. De bak disken oppfører seg alltid som om de var i en marokkansk basar og forsøker å selge deg oppgraderinger, tillegg, forsikinger osv., osv. De har åpenbart et pålegg om å gjøre leien så dyr som mulig for kunden. Dette er alltid verre på Europcar enn hos andre byrå.

Denne gangen ble vi tilbudt en Fiat 500x, mens eksemplet i utleiedokumentet var en Toyota Corolla. For "bare" 54 euro ekstra per dag kunne vi få en Nissan Quashqai. Jeg var ikke interessert. Det ville kostet meg mer enn 12.000 ekstra for de nesten fire ukene! Så kunne jeg plutselig få samme bilen PLUSS forsiking for 17 euro ekstra per dag. Jeg var ikke interessert, og sa tydelig hva jeg mente om disse forslagene og prisutviklingen på dem.

Til slutt fikk jeg en VW Golf uten å betale noe ekstra. Den eneste grunnen til at jeg bruker Europcar er at jeg er sterk nok mentalt til å stå i mot dette kjøret hver gang, men det er veldig slitsomt. 

Til tross for at bilen ikke var vasket ordentlig på utsiden, var resten av leieforholdet uproblematisk. Innlevering var smooth, og Golfen var nesten ny og helt utmerket - og et hakk eller to over den klassen vi hadde bestilt. 

Hvis de bak utleiedisken oppfører seg som om de sto i en marokkansk basar, så bør du også gjøre det! 


fredag 11. august 2023

California Pinot Noir


BloodRoot Pinot Noir 2021 kr 350
Mellomlys Pinot fra Sonoma County. Fin frukt, fin struktur og gjennomføring i smakskurven. En vin som trykker på alle knappene hvis det ikke var for en ting: Det er et lite alkoholstikk som skjemmer totalinntrykket. Er du mer tolerant overfor slikt enn det jeg er, kan det være at dette er vinen for deg. Inne på mange pol, deriblant to der jeg av og til vaker. ★★★

Duft og smak av svært modne bringebær. Ørlite eik på duft, men det må man regne med. Fruktig og myk i munnen. Et tannisk grep slår inn i ettersmaken. Alt i alt en meget bra vin på den myke siden. ★★★★

Mørkere enn vinen over. Biter seg mer fast i munnen, men frukten er god og myk likevel. Intens vin som hadde slått inn på min radar big time om det ikke var for en ting: Alkoholen slår gjennom, og det svir i munnen. Igjen: Om dette ikke plager deg så mye som det gjør meg, så kan dette være en vin du må prøve. Inne på flere pol, deriblant to i Bergen. ★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

onsdag 9. august 2023

TV retusjerer historien


"Når jeg hører ordet kultur løsner jeg sikringen på min pistol," sa Göring. Eller gjorde han det?

Nei, det var Göring som fiksjonsfigur i et teaterstykke som sa det. Også mye annet vi "vet" om historien og historiske figurer har sin rot i fiksjonen og ikke i virkeligheten. Har de som lager fiksjon et ansvar for å - i det minste - ikke forfalske historien? 

I mange filmer og TV-serier fra 40-, 50- og 60-tallet fra Storbritannia (særlig) dukker det nå opp immigranter fra (særlig) Jamaica og andre britiske besittelser i samme område. De dukker gjerne opp langt ute på landsbygda (Father Brown, Sister Boniface, osv.). For det første er dette statistisk sett usannsynlig, og for det andre uttrykker karakterene holdninger og bruker uttrykk som hører hjemme i 2020-årene og slettes ikke i perioden fiksjonen foregår. (At katolske menigheter på den britiske landsbygda er sjeldne som hønsetenner er også så sin sak.)

På den annen side er det jo slik at den etniske sammensetningen av Storbritannia i dag er preget av immigrasjonen fra tidligere kolonier, noe landets skuespillerne speiler. Skal man nekte skuespillere av ikke-hvit avstamning roller fordi de ikke passer inn i epoken? Å gi de "gode" karakterene våre holdninger, til tross for at de er ekstremt usannsynlige i angjeldende tidsepoke, er mer av et problem. På den annen side: Hvis fremstillingen hadde vært mer realistisk - for eksempel ved at alle hadde gjort et stort nummer ut av en svart politimann på den britiske landsbygda på 50-tallet og uttrykt pinlig fordomsfulle holdninger - ville tema i fiksjonen naturlig nok blitt endret. 

Saken er i alle fall at dagens praksis, særlig i BBC som jo er woke så det holder, gir seerne et falskt bilde (bokstavelig talt) av den relativt nære fortiden. Særlig ved å gi historiske karakterer dagens holdninger bidrar fiksjonen til en retusjering av historien på linje med omskrivinger av klassikerne for å passe dagens holdninger. 

A Spy Among Friends er en TV-serie basert på Ben Macintyres dokumentarbok med samme navn, og dreier seg om Kim Philbys muldvarpvirksomhet i britisk etterretning. Her dukker det opp en karakter som ikke fantes i virkeligheten, og heller ikke (naturlig nok) i boka. Denne karakteren er en kvinne fra arbeiderklassen som legemliggjør og uttrykker dagens riktige holdninger. Macintyres bok er basert på fakta, og Philbys virksomhet er godt kjent. Men "man" må rette opp datidens feil og mangler, tydeligvis, og tilpasse seg nåtidens middelklasse med riktige holdninger. 

Det er legitimt med poetic licence. Sannheten må ikke få ødelegge en god historie og alt det der, men her er det ikke fiksjonens kvalitet som er det styrende prinsippet men retusjering av holdninger og historiske fakta. Mad Men ble ikke dårligere av å vise råtne holdninger og handlinger i reklamebransjen i New York i sin tidsepoke. 

mandag 7. august 2023

Demarie Nebbiolo


Demarie Nebbiolo d'Alba 2019 kr 260

Lys vin med litt bruning. Klar. Fast, og med god lengde for denne prisen. Den ville absolutt vært vel verdt å merke seg om den ikke var utsolgt. Kanskje kommer det en ny årgang snart. ★★★★

Demarie Barbaresco Riserva 2013 kr 649

Lys, klar og med litt bruning også her. Dufter roser og nype, og den er relativt myk og fruktig til denne vintypen å være. Moderat eikebruk, og solide tanniner under. Virkelig en svært god vin, som dessverre er utsolgt fra grossist men som er å finne på noen få pol. ★★★★★

Demarie Barolo Riserva 2015 kr 699

Fargen som vinen over. Fast og solid, som man kan forvente. Klarhet også i smaksbildet. Det som trekker ned, er at den svir litt på alkoholen, og at ettersmaken er noe i korteste laget. Den er, som Barbarescoen, utsolgt fra lager men å få på noen flere pol. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

fredag 4. august 2023

Rosso


Demarie Langhe Rosso 2020 kr 229

Lys, fruktig og fin. God fasthet. Drueblandingen er Dolcetto-preget med hele 75%, så Barbera med 15% og resten Nebbiolo. Ypperlig vin i miljøsmart flaske, til grei pris. ★★★★★

La Palazzetta Rosso di Montalcino 2018 kr 279

Lys, frisk og bærpreget. Duft av røde bær og litt lær.  I munnen finslige og velintegrerte tanniner. Bærer alkoholprosenten på 14,5% med letthet. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...