Chenin Blanc fra Sør-Afrika

I Sør-Afrika har Chenin Blanc hatt navnet "Steen," men nå begynner det franske navnet å bli mer etalbert. Steen ble gjerne brukt i ganske billige og ikke spesielt interessante hvite viner, og det kan jo være en grunn til at det nå står Chenin Blanc på disse flaskene. 

Stellenrust Block 28 Chenin Blanc 2016 kr.143

Den dufter av modent korn, og i munnen er den intens og ettersmaken er lang. Den biter seg godt fast i munnen, og viser seg som en skikkelig matvin med substans. Det er mye godt å si om denne vinen, og noe av det beste er at den er så lett tilgjengelig at det bare er de aller minste polene som ikke har den. Meget godt kjøp! 

Alheit Cartology 2015 kr. 320
Her er det ikke bare Chenin Blanc, men også 12% Semillon uten at det ødelegger noe som helst. Duft av høy og korn, og dette preget holder seg også i munnen. En kompleks og harmonisk vin med god lengde. Det er bare syv pol på østlandet som har denne inne, men alle kan jo bestille på nett eller gi beskjed i et pol om at de vil ha den. 

To østerrikere

Rabl Grüner Veltliner 2016 kr. 140

Den dufter mer pære enn grapefrukt, men begge elementene er her. I munnen kommer det mer grapefrukt enn pære, og fennikel i tillegg. God munnvekt og solid utgang. Kort og godt en meget god og særpreget vin. Den er i kategori 5, og å finne på 111 pol. Svært godt kjøp vil jeg si. 

Gobelsburger Urgestein Riesling 2016 kr.175

Duft av grapefrukt - ofte et klart varsel om at dette er en østerriker. Frisk i munnen, og med god spenst. Ikke et så godt kjøp som vinen over. Den kommer fra en produsent jeg setter høyt, og som er til å stole på. Likevel er det ikke til å unngå at det er Rabl som går av med seieren. Vinen er å finne på Bergen Storsenter og på to Oslopol. I tillegg til nettbutikken til polet, så klart. 

Formuesskatt

Debatten om formuesskatten i Norge skjærer fort ut og blir rene diskusjoner om velstående personers popularitet. Er det noen som synes synd på rikingen Bjørn Dæhlie? Ikke særlig mange, nei. 

En venn av meg er (blant annet) oppfinner. Ved valget for fire år siden gikk han fra venstresiden og over til Høyre. I en melding nylig skrev han: 

Har brukt masse tid og en god del kroner for å utvikle [her sletter jeg produktnavnet for å beholde anonymitet]. I prosessen med å få produktet ut i markedet må en skaffe kapital (les emisjon), dvs selskapet får en prislapp. Derfra og videre må en derfor betale formueskatt (for aksjeposten) i et selskap som mulighetens får et produkt ut i markedet. Hvis ikke produktet når markedet og gir avkastning, har en altså betalt formueskatt for å ha prøvd å skape noe. Nei, det er ikke bra nyskapingspolitikk.

Dette er situasjonen for oppstartsfirmaer innen teknologi, firma av en type man ønsker seg flere av fordi vi er i et teknologiskifte og en ikke kan stole på at de etablerte nødvendigvis er i stand til å stå for nyvinningene. Skatteformen er altså en hemsko siden den ikke er knyttet til en kontantstrøm, men kun til en satt verdi. Det er også verdt å merke seg at utenlandske selskap og eiere ikke betaler formuesskatt siden nesten alle andre OECD land har kvittet seg med denne skatteformen.

Men stater trenger inntekter til alt det stater skal ordne med: utdanning, helse, forsvar, samferdsel og mye annet. Men kan vi ikke ordne med slike ting uten formuesskatten? I OECD er det nå bare NILS-landene (Norge, Island, Lichtenstein og Sveits) og Frankrike som holder seg med denne skattetypen. De andre har kvittet seg med den - til og med høyskatteland som Danmark og Sverige. I Norge står denne skattetypen for 1,5% av de totale skatteinntektene, og i høyskattelandet Frankrike for bare 0,4% (tall fra 2009). Det er defor tydelig at statsskutene kan holdes godt flytende uten. 

Det er ikke bare nystartede bedrifter som sliter med denne skatten. Som sparsom alminnelig borger lurer jeg også på hvorfor jeg skal straffes for ikke å bruke opp pengene. I Norge har vi holdt oss med denne skatten, og en ganske ubegripelig sponsing av det å bruke penger man ikke har - altså avskrivning av renter. Mitt desidert mest leste blogginnlegg noen sinne hadde dette som emne. Man blir sponset for å bruke penger man ikke har, og straffet for å spare dem heller enn å bruke dem opp. 

Den norske venstresiden synes å mene at denne inntekten som staten har på 1,5% av totalen er forskjellen på velferd og rasering av velferd. Det må vel sies å være en overdrivelse. Men fordelingsvirkningen da? Det er jo bare de som sitter godt i det som må betale denne skatten. 

Som vi så innledningsvis må denne skatten betales enten man har inntekter eller ikke. Hva slags utjevning er det at norske oppfinnere på vei ut i et usikkert marked må betale en skatt uten at de har tjent en krone? Kanskje er det en fordelingsvirkning i at en sparsommelig middelklasse må betale mens en merkevareentusiast med forbrukslån får sponset sin vei inn i luksusfellen, men det er ikke opplagt at den gir alle de rette incentivene.

Jeg er enig i at det internasjonalt er et problem med en ørliten klasse av svært rike personer med uforholdsmessig store formuer og egoer, men dette blir det fort et spørsmål om internasjonale avtaler og nasjonal suverenitet siden disse i svært stor grad er kosmopolitter. Kan vi forhindre at øystater blir skattefrie soner for denne klassen? Jeg skulle ønske det!

Chablis på tre nivå

Jean-Marc Brocard Petit Chablis 2015 kr. 170

Overraskende myk og fyldig til å være dette nivået, og med et solid grep i munnen som vitner om relativt lav avkastning. Litt kort og løs i ettersmaken, men dette er en god vin og bedre enn vinen under tross at nivået teoretisk sett er et hakk under. 

Louis Moreau Chablis 2015 kr. 175

Duft av sitrus og sjø, men den er løs i munnen. Lite imponerende. Antakelig overprodusert. Er å finne i kategori 6-pol, men det er ingen grunn til å lete.

Louis Moreau Chablis Grand Cru Les Clos 2011 kr. 460

Duft av krutt, kalk og et snev lakris. I munnen merker man et litt parfymer preg, men den er lett og lekker. Lengden er grei. Bare på bestilling

Grenfell Tower og skyld

Det er ikke rart de har laget skrekkfilmer om brann i høye bygninger. Det er gruoppvekkende å tenke på å bli innesperret uten andre valg enn å bli brent levende eller hoppe ut og slå seg i hjel. Bildene og reportasjene har vært gruoppvekkende, og alle normale mennesker har hatt dyp sympati for de rammede. (Foto: http://www.independent.co.uk/)

Men i iveren etter å plassere skyld har mye falsk informasjon blitt spredd. Alt skyldes visst kyniske konservative politikere som prioriterer rike naboer framfor fattige beboere. Men noen fakta kan det være greit å få på plass. 

Det var ikke det lokale bydelsstyret som bestemte over Grenfell Tower, men Kensington and Chelsea Tenant Management Organisation (KCTMO). Der sitter det 8 som er oppnevnt av beboerne, fire valgte representater til bydelsstyret og tre uavhengige representatner. 

Selv om de konservative har flertallet i bydelen, er det Labour som styrer i London og som dermed har ansvaret for det underfiansierte brannvesenet. Det var Sadiq Khan (Labour) som ordfører i London som sto for rapporten som sa at brannvesenet ikke var underfinansiert. Det var også dette brannevesenet som ga beskjed til beboerne om å holde seg på plass i leilighetene. 

Kensingtons parlamentsmedlem er Emma Coad (Labour), og hun satt også i KCTMO, og det var dette organet som bestemte seg for å skifte entreprenør under oppussingen av dette bygget. Det var også de som bestemte at de ikke skulle bruke £138.000 på sprinkleranlegg, og som har blitt beskyldt for ikke å høre på beboerne. 

Lovgivningen som opprettet organ slik som KCTMO var det Labour som vedtok i 2002, og den har vel ikke vært noen suksess kan det se ut som. 

Men alt dette betyr ikke noe når "man" har bestemt seg for hovedfortellingen: de slemme konservative mot de snille Labour. 

Gull!

Hva er vitsen med en blogg om en ikke kan skryte litt?

Jeg har vært kaptein på et lag i Paradis Tennisklubbs "La Liga" (lagtennis). Og vi vant. Her er 3/4 av laget med sine velfortjente gullmedaljer. Overløperne vant klart. (Fra venste: Erik Røstøen, Ole Martin Skilleås og Thor Ove Asbjørnsen. Tore Engevik var ikke til stede.)

Rosé

Il Mimo 2016 kr. 170

Ja, jeg vet at jeg har skrevet om Il Mimo tidligere i denne sesongen, men den må nevnes igjen. Særlig siden jeg bestemte meg for å ha et innlegg om roséviner og oppdaget at jeg bare hadde to notater - derav ett brukt.

Jeg har smakt den i heimen, og den svarer til forventningene. Det er mange der ute som gjør seg viktige ved å hevde at den ikke er den beste rosévinen lenger, men alle slike "kåringer" er jeg skeptisk til. Jeg våger å hevde at den fremdeles er i toppen - om ikke på topp.

Etter alt hysteriet er det faktisk verdt å nevne at den finnes på 35 pol landet rundt i vanlig flaske. Noen av dem har gode beholdninger av den også. Nordheimsund og Kragerø kan det jo hende noen svinger innom i sommer. Men det er Drammen, Tønsberg og Trondheim som virkelig ruger på de store lagrene. 

Burlotto Elatis Rosato 2016 kr. 225

Denne vinen er egentlig i en kategori for seg. Den er frisk, den er solid - men først og fremst er den lite rosé og mye god vin. Dessverre speiler også prisen dette forholdet, men de som ønsker å finne ut om rosé kan være seriøs vin trenger ikke gå noe annet sted enn her. Det er bare bestille, eller oppsøke ett av de 23 polene som har den inne (de fleste er i Oslo). 

(Bildet: © Ole M. Skilleås)

To sjeldne viner fra Libanon

Jeg hadde besøk av en venn fra Libanon tidligere i uken, og vinene over hadde han tatt med seg. Bless him! Vi hadde også en Prager Riesling Smaragd Achleiten 2005, men den kommer i oppsummeringen om månedens kjellerviner senere. Ch. Musar 2000 hadde vi også, men jeg konsentrerte meg mest om disse to - men aller mest om å være vert, så dette blir litt overfladisk på notatfronten.

Cave du Monastère St. Jean Câline 2015
Duft av grapefrukt og voks, behagelig balansert i munnen men kanskje litt på den syresvake siden. Drueblandingen er den kjente Viognier og den ganske så ukjente Obeidé - en drue som såvidt jeg kjenner til bare vokser i Libanon og er så ukjent at det ikke står noe om den på Wikipedia en gang. Frank (se under) forteller at Khoncharaklosteret holder til i Matn-fjellene nær Bekaa.

Château Saade 2009
Denne vinen var virkelig nydelig. På duft hadde den en ganske mørk tone av litt tjære og Garrigue, men med svake toner av noe medisinalt under kanskje. I munnen er den overraskende saftig, med god fylde og friskhet. Ettersmaken er lang. Vinen minner ligger på ingen måte tett på andre rødviner jeg kjenner godt.

Det er varmt i Libanon, men denne kommer fra den nordlige landsbyen Beit Monder som ligger så høyt som 1250 moh.

Under: verten og gjesten fra Libanon. Bildet er tatt av Gunnar Karlsen.

Hvite burgundere 300-350 kr.

Louis Jadot Saint-Romain 2014 kr. 310

Dette er en ganske annen stil enn St. Aubin'en fra samme produsent (se under). Du har det typisk burgunderske her også, med sitrus, fedme, fylde og litt nøtter, men fremfor alt er denne vinen mye friskere og representativ for den nye generasjonen hvite burgundere. Dessverre ikke på noen pol, men det er jo bare å bestille ved å følge lenken i navnet. 

Clos du Moulin aux Moines St.-Romain Blanc 2014 kr. 321

St.-Romain er en landsby litt utenom "stripa" fra Marsannay til Santenay. Den ligger ved enden av en Combe, og er dermed nesten som Hautes Cotes de Beaune å regne. Man kan ofte finne gode kjøp her. Denne vinen dufter sitrus og voks, i munnen brer den seg ut og har en fin intensitet. Meget god hvit burgunder som man må bestille for å få kloa i. 

Monthélie Blanc 2015 kr. 335

Jeg kjenner ikke produsenten, Maison en Belles Lies, men vinen var god. Duften er preget av gul frukt og noe smør og fat. Likevel er vinen fokusert og frisk. 

Louis Jadot Saint-Aubin 2014 kr. 350

Som man vel kan vente er dette en fet og fyldig vin, der man også får med seg en god del fat. En ganske standard hvit burgunder av den typen mange liker meget godt. Du får den på ti pol fra Kristiansand til Lørenskog - og på nettet. 

Flere stilarter var representert her, og landsbyene var ikke av de mest kjente og dyreste. Her var det kanskje de minst kjente landsbyene som bød på de mest interessante vinene. Men om man vil ha en klassisk hvit burgunder, så er det den siste som passer best inn. 

May-be not?

De siste ukene har jeg vært opptatt med organiseringen av Nordic Society of Aesthetics årskonferanse her i Bergen. Det har vært fremst i min bevissthet, men det har skjedd helt andre ting i resten av verden. Storbritannia har alltid vært viktig for meg, og nå har det vært valg.

Min støtte til de konservative i Storbritannia har vært av og på, og under May har den vært "av". Stammetilhørigheten rekker ikke alltid over Nordsjøen. Med ledere som Major og Cameron var tilhørigheten på plass, men med mer EU-fientlige og ikke-liberale figurer i ledelsen var min sympatibryter slått av.

Men resultatet fra valget på torsdag mottok jeg med blandede følelser.

Positivt

• Valgkampen virket. Det skjedde store endringer i løpet av valgkampen, og det er en seier for demokratiet.
• Med et parlament nært vippepunktet kan ikke May så lett kjøre en "hard brexit".
• Skottland er ikke lenger en ettpartistat. De konservative vant 12 seter (1 sist), og Labour og LibDem vant også nye. 
• Folk liker ikke å bli tatt for gitt. 

Negativt

• En terrorist- og diktatorsympatiserende gammelsosialist kom farlig nært Downing St. 10.
• Det blir trolig nyvalg om ikke så lenge, som om folk ikke var lei valg fra før.
• Det blir vanskelig - for alle - å planlegge særlig mye når retningen landet går er svært usikker. Særlig for økonomien blir dette et stor problem.
• Storbritannia har en leder uten autoritet. Det kan umulig vare særlig lenge. Da blir det vel Boris. Godhelpusall! 

Kort sagt: demokratiet virker, men gir ofte resultater som ingen egentlig ønsker seg. 

The Fall - Third Season (Netflix)

De to foregående seriene fikk "klar anbefaling" fra meg. De var spennende både på det som skjedde av handlinger, og det som skjedde i sinnet på de karakterene vi ble kjent med. 

Men utfordringen nå er at hovedhandlingen har spilt seg ut. Jeg sier ikke mer om det, for de som ikke har sett de to seriene må absolutt få dem med seg. Hva kan da forfatterne krøste ut av dette?

Ikke nok, er svaret på det. I de fire første episodene skjer det ikke all verden, men det er desto flere drømmesekvenser og mye megetsigende dveling. Dertil er det minst en karakter som oppfører seg umotivert idiotisk, og det uten at det driver frem noe i handlingen. 

Men. Det er alltid et men. De to siste episodene er både svært spennende, og de tilfører karakterene vi har fulgt i tre serier nye dimensjoner. Det kommer fram forhold som kan være med på å forklare motivasjonen, og dynamikken, i karakterene. 

Man lager ikke noen "Christmas Special" i serier om seriemordere, men her hadde det formatet passet utmerket. Det er stoff til et par timer med fortettet spenning og utdypende innhold, men det holdt ikke til en serie.

Konklusjon - Klar befaling (episode 5 & 6). Ligg unna (episode 1 - 4)

To hvite italienere

Collestefano Verdicchio di Matelica 2016kr. 160

En del voks i duften, frisk, saftig og litt eplepreget. Virkelig flott i munnen. En av de beste vinene på denne vinmessen 2. mai. Bare å finne på 11 butikker rundt Oslofjorden - og på bestilling. 

Marco de Bartoli Grappoli del Grillo 2014kr. 298

Grillo er en drue som har gått fra å være overprodusert ingediens i Marsala til å lage tørre hvitviner med særpreg. Her har vi en vin med preg av syrlige eksotiske frukter, mellomfyldig og harmonisk i munnen, og med god lengde. En av kveldens desidert beste viner. Mitt notat er fullt av ord som "nydelig"og "herlig". Dessverre bare på tre pol i Oslo, men tilgjengelig for alle på bestilling. 

Line of Duty Series Four (DVD)

Finnes det bedre TV-serier enn denne? The Wire er selvsagt noe for seg. The Sopranos var heller ikke så shabby. Men ingen er så spennende. Ingen. Selv ikke Spooks, tror jeg.

Dette er den fjerde serien. Den kan sees uavhengig av de foregående, men har man ikke sett de første tre er den eneste løsningen å skaffe seg hele boksen med fire serier.

Det er AC-12 som er kjernen i serien. Politiets anti-korrupsjonsavdeling nummer 12, basert i en engelsk by som ikke er London (Birmingham). Det er en rød tråd gjennom seriene, og den blir mer tydelig etter hvert.

Felles for alle seriene, og denne siste er ikke noe unntak, er en fortettet stemning, overraskende vendinger, usikkerhet og sitte-på-stolkanten-spenning.

Denne gang er det DCI Roz Huntley som leder mordavsnittet på jakt etter en seriemorder. Resultatene uteblir og presset øker. Det sier seg selv at fristelsen til å ta noen snarveier øker. Mer skal jeg ikke si, annet enn at overraskelsene underveis er mange og at spenningen intens.

Konklusjon - Klar befaling!

Muscadet

Grand Fief de la Cormeraie Muscadet Sèvre et Maine sur Lie 2015 kr. 135

Med distribusjon på nesten alle pol i landet, er dette en vin man bør legge seg på minne. Duften er av melon og pære, i munnen er den smidig og nøytral, og den burde gå meget vel til allskens skalldyr i sommer. Prisen er absolutt overkommelig.

Grand Cuvée Don Quichotte 2007 kr. 150

Ligner på vinen over, men årene har satt noen spor. Den er litt salt, og i munnen smått litt bitter. Man mer enn fornemmer en større dybde i smaksbildet - men Muscadet er en svært nøytral vintype. Klart verdt 15 kroner mer enn vinen over, men den er vanskeligere å finne siden det er en bestillingsvin. Men to pol i Bergen og flere i Oslo-området har den inne. Jeg prøvde 2005-årgangen for noen år siden, og det ser ut til at jeg var mer begeistret for den. (Foto: Ole M. Skilleås)

Tennis for Dummies - Poengsystemet (Del 1)

Det er French Open (Roland Gaross) på Eurosport for tiden. Jeg kan ikke tenke meg en mer spennende idrett å se på enn tennis. Det er ingen hvileskjær. Det er ingen fase der man kan roe ned og spille forsiktig. Hver gang en ball spilles i gang er det et poeng som enten vinnes eller tapes. Det er den viktigste grunnen til at tennis er så spennende.

Så hvorfor sitter ikke alle benket og glor på? Selvsagt fordi de ikke forstå hva som foregår. Så her er en forklaring. Vi starter med det viktigste.

Poengsystemet
Poengsystemet er slik konstruert at det ikke finnes en eneste ballveksling uten den største betydning for utfallet av hele kampen. Du må vinne fire poeng for å få et spill (Game). Det som forkludrer det hele noe er den rare tellemåten: 15-30-40-Game.* Dessuten må du vinne med to poeng. På 40-40 blir det "deuce", og da må man vinne to poeng på rappen for å ta Game'et.

0-0 - Den som server forventes å vinne gamet. På toppnivå - det vi ser på TV - server man så hardt og godt (de har jo dette som jobb, og kan stå dagen lang og lære seg det) at motstanderen sliter med å få racketen på ballen (særlig på den mannlige siden), eller å få den over nettet på en måte som utfordrer serveren. Begge spillerne prøver intenst å få en god start, for det betyr mye psykisk. Tennis er en svært teknisk krevende sport, og å bli anspent fører til tregere og dårligere spill, mens det å ha litt lavere skuldre får fram fleksibilitet og fart.

15-0/0-15 Nå er det bare tre poeng igjen til fullt Game. For en spiller. Den andre må finne på noe lurt for å komme seg a jour. Spenningen stiger.

30-0/30-30/0-30 Nå er en, eller begge, bare to poeng unna Game. Tuller man bort sjansen på 30-30 står motstanderen klar til å ta det fra deg. Det er det "lille game point". Finn Søhol (NRKs legendariske tenniskommentator) brukte alltid å senke stemmevolumet her.

40-0/0-40 (eller andre kombinasjoner av noe med 40 - bortsett fra 40-40). Nå er det like før den ene eller den andre tar hele greia - Gamet. Samme hvor mange poeng du har fått i et Game, hvis du ikke vinner det er det null verdt uansett. Men det er ingen grunn til å gi opp. Ligger du under kan du i det minste satse på at nervene slår inn hos den som står klar til å vinne Gamet. Det skjer rett om det er at man står klar til å avgjøre, men så glipper poenget - og så raser poengene raskt mot. Og vise versa, naturlig nok. Ingenting er avgjort før siste ball er slått. 

40-40 (Deuce) Her slutter man å telle poeng, men gir heller fordel (advantage - AD). Når det står likt, må en spiller vinne to poeng etter hverandre. Når den som har fått AD vinner neste poeng, er det Game. Men dette kan gå frem og tilbake lenge, så i noen kampformat (ikke på TV) er det "no ad" - en slags "sudden death" utgave.

Siden man spiller Games - man trenger 6 games for å vinne et sett, men man må vinne med to games - blir det en fortettet stemning. Mer om settet neste gang. 

Kjellerviner i mai

2002 Larmandier-Bernier Champagne Grand Cru Vieille Vigne de Cramant

Denne gylne Blanc de Blancs'en dufter av valnøtt, tørket aprikos og litt røyk. I munnen er den rik, og fester et tørt grep i munnen som varer langt inn i ettersmaken. Svært vellykket vin. 

Gjenkjøp? - You bet!

2000 William Fèvre Chablis Grand Cru Bougros Cote de Bouguerots

Begynnende dypere gyllen på farge. På duft er her litt sitrus og et ørlite snev av sjø. God vin, men kunne godt vært bedre gitt nivå og alder.

Gjenkjøp? - Muligens kanskje.

2001 Château Dalem (Fronsac)

Fargen sladrer ikke noe om alderen på denne vinen, og duften er svært intens og lovende. Lær, et friskt og pågående fruktig preg - og jord. I munnen er har den det man ønsker seg av en matvin. Den klart beste av mine to flasker (den forrige drukket i februar). Herlig vin!

Gjenkjøp? - Soleklart!

2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Grèves

Det er med dyp sorg jeg må melde at dette var min siste av mine fire flasker kjøpt for knapt et år siden. Det kom noen eldre Jadot-viner på et slipp, og med god hjelp av en meget god venn fikk jeg lagt labbene på denne og noen flere tross at jeg var på vei ut av landet. 

Dette var den "eldste" av flaskene - med tydelig bruning når jeg slåt i glasset. Den første duften er intens,  og det er eldelt treverk som dominerer. Med tid i glasset kommer også det jordlige preget, og syltede kirsebær. Det er nesten synd å drikke denne vinen som dufter så herlig. Betalte bare 410 kroner flasken. Røverkjøp! 

Gjenkjøp? - Kassevis!

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne

Det er omtrent et år siden sist jeg tok en av disse, og det har ikke skjedd all verden. Duft av lær, mørke bær, og litt jord. I munnen er den mellomfyldig, og i starten virker det som ettersmaken er omtrent ikke-eksisterende. Men den kommer med mer varme og tid i glasset. En må jo minne seg selv på at dette er en tolv år gammel Bourgogne Rouge. Den burde vært eddik nå. 

Men jeg tror ikke de resterende flaskene har så mye å hente på lagring. Til det er det for lite stuffing - selv i denne årgangen. 

Gjenkjøp? - Ja.