Smakerpanelet brukte heller ikke mange
mineral-relaterte termer. De viste også til grupper av viner der den ene var
dominert av blomsteraromaer, og den andre av Chablisviner som ble beskrevet med
reduktive termer som våt mopp og våt hund.
Forskningen som ble gjort her tyder på at eksperter
ikke er enige seg i mellom hva «mineralsk» betyr rent sensorisk. Definisjonene
de kom med viste også noen avvik, men var stort sett i samsvar med det som står
i lærebøker. Men hva man viser til når man sier «denne vinen er mineralsk»
vites ikke. Det er et ganske oppsiktsvekkende resultat. Det nærmeste man kan
komme en slags forklaring er at det har noe med reduksjon å gjøre – altså
svovelforbindelser av ulike slag. Dette synet støttes også av biokjemikeren
Jamie Goode som mange kjenner fra nettstedet WineAnorak.com. “Sovelsporet” kan
også forklare hvorfor så få såkalte «naturviner» er mineralske. Bruken av
svovel er lav eller fraværende, og disse vinene kan som oftest kjennes igjen på
en svært tydelig og robust fruktighet. Innledningsvis antydet jeg fire muligheter for hva bruken av begrepet mineralsk/mineralitet viser til. De vitenskaplige forsøkene tyder på at de to første mulighetene er lite sannsynlige. Mineralitet er verken et smakselement eller noen gruppe av smakselementer. Forskerne konkluderer også med at bedømmelser gjort på basis av duft er helt uavhengige av bedømmelsene gjort på basis av smak alene (med neseklype).
Men dette gjør sitt til at videre forskning nok bør, som forfatterne av den spansk-franske studien også anbefaler, gå nærmere inn på «mineralsk» som en mer omfattende bedømmelse som kombinerer flere sanser. Den tredje muligheten jeg antydet står altså fremdeles åpen. Det kan godt være at vi bruker «mineralsk» mer som en samlebetegnelse for en vinstil, eller en type vinstil, enn som betegnelse på noe eller noen elementer man måtte kunne identifisere sensorisk. Slik sett kan kanskje «mineralsk» fungere mer som en motsats til fruktig? Det er i alle fall verdt å undersøke mer inngående.
En type bedømmelse som også faller inn under denne tredje muligheten er at “mineralsk” er en type estetisk bedømmelse som ligner mer på bedømmelser som «elegant» og “harmonisk” enn den gjør på beskrivelser som «bringebær» eller «flint». Den fjerde muligheten – at vi er utsatt for en utbredt illusjon er kanskje den mest drastiske. I det lengste vil jeg for min del unngå den, for noen ganger er det som man ikke kan annet enn å si at denne vinen er mineralsk.
Neste gang du nikker og sier «mineralsk» om en vin, så er det i alle fall grunn til å spørre også om hva det er som gjør vinen mineralsk. Enigheten rundt bordet kan skjule en betydelig uenighet og ulikhet i hvordan man bruker dette begrepet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar