Forskergruppen som gjennomførte disse undersøkelsene brukte et sett av avanserte statistiske analyser på alle responsene de fikk inn. Særlig var det graden av enighet det var interessant å finne ut av. På den blinde sorteringen – den første oppgaven som ekspertene fikk, og før de ble informert at prosjektet hadde noe å gjøre med mineralitet i det hele tatt – var det vinene fra Chablis som oftest ble satt i en gruppe sammen. Chablisene ble i høyere grad assosiert med reduksjon, smør og vegetale dufter enn de andre gruppene av viner. Det mest interessante ved denne oppgaven var at «mineralsk» ble brukt påfallende lite av ekspertene for å beskrive vinene. Men når ekspertene fikk beskjed om å rangere vinene etter mineralitet på duft ble det vel andre boller?
Den gang ei. Ingen signifikant korrelasjon ble
funnet – noe som på godt norsk betyr at de var rykende uenige. En og samme vin
var den minst mineralske for noen, og den mest mineralske for andre. Den
statistiske analysen tydet på at ekspertene baserte seg på helt ulike kriterier
for hva mineralitet var for noe. Selv om to eller flere er enige om at en vin
er mineralsk eller har mineralitet, så behøver de ikke være enige om hvorfor
eller hvordan den framviser denne egenskapen. Så kanskje mineralitet ikke har
noe med duft å gjøre, men at det har med smaken å gjøre? At mineraliteten
manifesterer seg i munnen?
Men her er resultatet akkurat det samme. Det var
intet samsvar å spore mellom ekspertene om noen av vinene med hensyn til hvor
mineralske de var, så alle håp om å knytte mineralitet til en spesiell smak
eller en syrestruktur falt med det i fisk. Det var heller ingen enighet om
hvilen gruppe viner – Chablis for eksempel – som var mest mineralsk. Når vi vet
hvordan bruken av “mineralsk” har grepet om seg de siste årene og hvor viktig
det har blitt i markedsføringen, så er disse resultatene sensasjonelle.
Til slutt ble jo alle ekspertene bedt om å skrive
ned en definisjon av hva mineralitet er for noe, og her viste det seg at de
brukte et svært vidt og sammensatt vokabular. I seg selv er dette en indikasjon
på et lite avklart begrep med stor uenighet. Ja, faktisk at det kanskje ikke er
noe begrep i det hele tatt. Noen uttrykk ble brukt i en tydelig metaforisk
betydning – som «spenning» og «skarphet» - mens andre av de foreslåtte definisjonene
slo hverandre i hjel. «Svovel» og «ikke svovel» kan vel ikke begge være
kjennetegn ved mineralitet? Heller ikke «fruktig» og «ikke fruktig». Men helt
håpløst var det ikke. Et knapt flertall av termene som ble brukt kunne
relateres til tre semantiske felt. 21 % av termene relaterte til noe med stein,
17 % til friskhet og syre og 15 % til sjø eller strand.
Men definisjonene som ekspertene foreslo var ikke
bare snytt ut av egen nese, for de lignet svært mye på det som står om
mineralitet i lærebøker. Som vi har sett ut fra forsøkene er ikke dette noen
garanti for at man vet hva man snakker om, eller at man er i stand til å
identifisere sensorisk det man har definert verbalt.
Som vi har sett var det en påfallende mangel på
enighet om mineralitet både på nese og på smak i disse forsøkene – i en grad
jeg vet overrasket forskerne. Den første overraskelsen var at mineralitet var bortimot
fraværende i responsene på oppgaven de fikk før de ble informert om at
mineralitet var målet for forsøkene. Det var ganske tydelig at når ekspertene
ikke ble bedt om å lete etter mineralitet, så brukte de reduksjonsrelaterte
begrep som svovel, kål, papp og rett og slett “reduksjon”. Som vi vet bruker
eksperter av ulike slag ofte “mineralitet” om viner, og da særlig Chardonnay
fra kjølige vekstsoner. Så hvorfor ikke her? Kunne det være at den
vitenskapelige rammen gjorde dem mer forsiktige?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar