Hva er det som gjør denne serien bedre enn nesten alle andre? For det første er den et eksempel på whodunit-sjangeren: gjerningspersonen tilhører et nærmere avgrenset sett av mistenkte, og man kan selv dedusere og spekulere. Det er i seg selv engasjerende.
Til forskjell fra Mammon snakker karakterene her så man kan tro de er virkelige personer og ikke opplesere av et klønete skrevet manus. Ikke bare David Tennant men nesten hele ensemblet spiller svært godt. Den dårligste, gitt den sentrale karakteren som den myrdede guttens far, er Andrew Buchan. Han spilte helt perfekt som John Mercer i The Fixer, men her henger han ikke med.
Det er ikke bare spenningen som driver serien, men også psykologien. De fleste har en fortid som kommer opp i løpet av serien, og her er det ikke klisjeene som dominerer. Karakterene får en empatisk og realistisk behandling. Jeg skal ikke si så mye mer om dette her siden det kan ødelegge spenningen i serien. Det er ikke det sjokkerende eller mystiske som vekker de sterkeste reaksjonene hos seerne i denne serien, det er den realistiske skildringen av det tapet og den sorgen som ikke bare mordet men også etterforskningen og løsningen bringer med seg.
Men jeg kan si at det som kanskje framfor alt utmerker serien er det fokus som kommer på den betydning forbrytelsen og oppklaringen har på lokalsamfunnet som dynamisk enhet. Her kan jeg ikke i farten komme på å ha sett noe som ligner innen krim-sjangeren.
Av andre serier ligner Broadchurch mest på Forbrytelsen, men det er en sann fornøyelse å slippe den etter hvert ganske utslitte visuelle klisjeen som styrer fargene mot det grå-blå-grønne. Her er fargene naturlige, og det blir ikke noe mindre spennende eller dystert av den grunn. Til andre serieskapere er det bare å si: se og lær!
En liten avsløring må jeg få komme med: det kommer mer etter denne serien!
Konklusjon - Klar anbefaling!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar