Noen viner fra Loire

I går kveld var jeg med på en privat smaking av en serie flotte viner. Her samler jeg noen notater og betraktninger om noen av dem. Det de har til felles er at de er fra Loire, og et annet trekk er at få er kjøpt, eller å få kjøpt, i Norge. Stor takk til verten som sto for de fleste (eller var det alle?)!

Vinene ble smakt blindt, så det meste av notater ble gjort mens vinens identitet var ukjent. Det skjerper sansene og konsentrasjonen, men det fratar smakeren muligheten til å sammenligne og vurdere ut fra erfarte standarder.

Rosé de l'Equinoxe 2010 (Yannick Amirault)
Kveldens vin allerede her? Konkurransen var hard, men den var i det minste med helt i toppen. Dufter salt skinke, aprikoser. Fin frukt - og rett og slett fabelaktig. Ord blir fattige. Etter det jeg hører er det 100% Cabernet Franc.

Sancerre Rosé 2008 (F. Cotat)
Svært tørr - det er første inntrykk. Som om noen hadde dumpet store mengder kalk i vinen. Svært lys rosa. Noen får asparges, sier de, det finner ikke jeg her. Litt lapp og fruktfri, dertil kort - og det kunne være greit, for ettersmaken var litt kjemisk og ekkel. Dette er jo Cotat, og 2008 er en svært "hard" årgang. Kanskje dette er flott om 15 år? Ikke vet jeg, men i glasset var det ikke mye som vitnet om kommende storhet.

Så de hvite:

Sancerre Harmonie 2008 (Vincent Pinard)
Stikkelsbærgrøt, rabarbra også, lychée hevder noen. Her kommer det også solbær - og ikke bare blader - etter hvert. Pinard er en stjerne her, og lager vel viner en ikke trenger vente i tiår på.

Sancerre Mont Damnée 2008 (Boulay)
(Produsentens navn ble nevnt, men staving og detaljer svarer jeg ikke for.) Vinen er beinhard, men likevel litt løsere i strukturen enn vinen under her. Det er som den svir seg fast i munnen. Med tid i glasset utvikler den litt ostearoma.

Sancerre Mont Damnée 2008  (F. Cotat)
Svært lys, steinmineralsk. Her er det fasthet, tørrhet og flint-mineralitet. Lagringsvin, som den over. Men jeg holder likevel en knapp på denne. Sikkert ti år pluss!

Pouilly-Fumée "Silex" 2009 (Dageneau)
Overtoner av malingsspann, dertil grapefrukt og litt voks. Etter tid i glasset går det mer over til stikkelsbær.

Sancerre La Grande Côte 2004 (F. Cotat)
Steinmineraler, flint, syrlig. Ung, klar og fokusert.

Sancerre Mont Damnée 1997 (F. Cotat)
Lysere enn vinen over, mer lukket. Også syrlig, så klart men også en del sødme i smaken. Mye flint her også. Lekker og harmonisk. Med varmere vin i glasset blir den nesten litt lapp - men konteksten er jo svært syrlig!

Til slutt en rødvin:

Saumur Champigny 2005 (Clos Rougard)
Duft av råtnende blomster - som går over i brett og geranium. Dette er en kultvin, og det er bare vertens generøsitet sammen med hans svært gode kontaker som kunne bringe mine sanseorganer i dens nærhet. Notatet er litt knapt - det var på tampen av en svært vinrik kveld - og notatene er tatt før det gikk opp for meg hvor sjelden og edel denne vinen var. Men jeg skriver det jeg opplever!