Overskriften byr kanskje ikke på de store nyhetene, men denne selvfølgeligheten er det visst nødvendig å gjenta overfor mange kommentatorer i Norge i dag. Den eneste jeg har registrert med en betydelig grad av forståelse for Storbritannia og det politiske systemet i landet er Per Edgar Kokkvold.
I overskriften har jeg heller ikke blandet sammen England og Storbritannia, for det er hovedsaklig i England at det politiske systemet og de politiske partiene er preget av en konfrontasjonell stil og tenkemåte. Mange har visst fått det for seg at det er bare for Cameron å ringe Nick Clegg, trøste han litt for valgresultatet, og så foreslå forhandlinger om valgreform og felles regjering.
Men i England er partiene bitre motstandere. De møtes ansikt til ansikt i parlamentet, og det er bare å høre på buing og klapping for å forstå at her gjelder andre spilleregler enn i det tamme norske Stortinget. Partiene, kulturen og ikke minst valgordningen er resultater av hverandre, der røttene går til motsetninger mange hundre år tilbake. Liberaldemokratene er Venstres søsterparti i Storbritannia, og de Konservative er Høyres søsterparti. Høyre og Venstre kan samarbeide lettere enn noen annen konstellasjon på Stortinget, antakeligvis, men dette politiske naboskapet lar seg ikke transportere over Nordsjøen.
På den annen side: situasjonen i Storbritannia er ikke normal. De økonomiske utfordringene har jeg dekket på ganske omfattende vis her på bloggen tidligere, og de har ikke blitt noe mindre de siste dagene. Bølgeslagene fra de østre delene av Middelhavet vil etterhvert nå også Storbritannia. David Cameron er ikke dum. Det å kunne dele ansvaret for de brutale beslutningene som vil måtte komme må virke forlokkende tross alle motsetninger.
Man skal heller ikke se bort fra at Storbritannia er mer enn England. De politiske konfrontasjonene er ikke like sterke i Skottland der parlamentet blir valgt etter forholdstall-metoden (omtrent som i Norge). Kanskje har dette etter hvert begynt å manifestere seg også i den politiske kulturen i Westminster?
Bare tiden vil vise. Kanskje britene vil oppleve det samme som vi i Norge: politikken blir utformet på bakrommet, der hestehandel er den dominerende tenkemåten. Jeg tror det ikke før jeg får se det, men vi som opplevde Murens fall har fått litt trening i å tenke det umulige som mulig.
I overskriften har jeg heller ikke blandet sammen England og Storbritannia, for det er hovedsaklig i England at det politiske systemet og de politiske partiene er preget av en konfrontasjonell stil og tenkemåte. Mange har visst fått det for seg at det er bare for Cameron å ringe Nick Clegg, trøste han litt for valgresultatet, og så foreslå forhandlinger om valgreform og felles regjering.
Men i England er partiene bitre motstandere. De møtes ansikt til ansikt i parlamentet, og det er bare å høre på buing og klapping for å forstå at her gjelder andre spilleregler enn i det tamme norske Stortinget. Partiene, kulturen og ikke minst valgordningen er resultater av hverandre, der røttene går til motsetninger mange hundre år tilbake. Liberaldemokratene er Venstres søsterparti i Storbritannia, og de Konservative er Høyres søsterparti. Høyre og Venstre kan samarbeide lettere enn noen annen konstellasjon på Stortinget, antakeligvis, men dette politiske naboskapet lar seg ikke transportere over Nordsjøen.
På den annen side: situasjonen i Storbritannia er ikke normal. De økonomiske utfordringene har jeg dekket på ganske omfattende vis her på bloggen tidligere, og de har ikke blitt noe mindre de siste dagene. Bølgeslagene fra de østre delene av Middelhavet vil etterhvert nå også Storbritannia. David Cameron er ikke dum. Det å kunne dele ansvaret for de brutale beslutningene som vil måtte komme må virke forlokkende tross alle motsetninger.
Man skal heller ikke se bort fra at Storbritannia er mer enn England. De politiske konfrontasjonene er ikke like sterke i Skottland der parlamentet blir valgt etter forholdstall-metoden (omtrent som i Norge). Kanskje har dette etter hvert begynt å manifestere seg også i den politiske kulturen i Westminster?
Bare tiden vil vise. Kanskje britene vil oppleve det samme som vi i Norge: politikken blir utformet på bakrommet, der hestehandel er den dominerende tenkemåten. Jeg tror det ikke før jeg får se det, men vi som opplevde Murens fall har fått litt trening i å tenke det umulige som mulig.
2 kommentarer:
Hei!
Jeg har lest gjennom bloggen din og synes du har mange interessante og innsiktsfulle politiske betraktninger.
Mvh Anette
Tusen takk skal du ha! Anbefal den gjerne til flere, og kom ofte tilbake :-)
Ole Martin
Legg inn en kommentar