Nikolai Skilleås 1869 - 1959

Jeg kom over dette minneordet om fars onkel fra en avis nettopp, og ville sørge for at det ble bevart på denne måten. Klikk på bildet for å lese hele teksten. 

Nikolai Skilleås var min oldefar Ole Skilleås' nest eldste sønn, og tok utdanning som meierist på Brekstad på Fosen. Han var første bestyrer på Skage Meieri på Hunn, men ble senere rekruttert av sin onkel Severin Vannebo i Göteborg som kontorsjef i en av hans bedrifter på Eriksberg. Så flyttet de til Trondheim i 1907, og eide en bygård i Øvre Møllenbergs gate. 

"Onkel Nikol" som far og hans søsken kalte han, stilte også som kausjonist da far kjøpte sin første traktor for å starte maskinstasjon ca. 1936. Overskuddet fra bedriften brukte far til å skaffe seg utdannelse som agronom og handelskolel. Tidligere hadde Nikolai tilbudt far å finansiere lærerutdanning for far, men far takket nei siden han ikke hadde et gemytt som egnet seg for klasserommet. Den typen selvinnsikt har jeg alltid beundret han for. 

Min studietid i Trondheim

- kunne jeg skrevet mye om, men inspirert av flere lignende enqueter i avisene nå rundt studiestart, så skal jeg holde meg til et moderat format. Jeg studerte to steder, ved det som nå er NTNU og ved University of Warwick, men det er bare årene 1982 til 1988 da jeg var ved NTNU jeg vil omtale her.

ExPhil tok jeg hjemme på gutterommet, og lånte bilen til far og kjørte til Trondheim for å ta eksamen våren 1982. Mitt første møte med universitetslivet var forelesningene i Fonetikk og Språkvitenskap som jeg tok som forkurs i august 1982.

Jeg hadde kommet inn på NHH i Bergen, men følte ikke at det var "meg". Løsningen ble at jeg bestemte meg for å lære et språk skikkelig, og så kunne jeg jo starte i Bergen året etter dersom jeg hadde endret oppfatning i mellomtiden. Jeg vurderte også å ta realfag på et privatgymnas, og søke meg til Medisin.

Det ble verken medisin eller NHH for jeg fant meg fort til rette. Engelsk hadde mye gruppeundervisning, og det var lett å bli kjent med andre og få gode venner. Etter et år på vandring (fire hybler, derav to på Moholt) havnet jeg også bostedsmessig nært Dragvoll (se over). Det meste av mitt sosiale og faglige liv var sentrert her, og et år med sosiologi på Lade og et halvår med PedSem på samme sted, gjorde ikke noe for å endre på det.

Jeg var ingen begersvinger, og Samfunnet besøkte jeg kun sporadisk. Filmklubben, derimot, var jeg trofast mot. Og mot Engelsk Institutt, som lot meg ta hovedfag med et innhold som i stor grad kom fra Filosofisk Institutt.

Vinteren 1988 fikk jeg først et Fullbrightstipend til USA som jeg sa fra meg, men da The British Council ga meg et stipend til å begynne en PhD ved University of Warwick sto jubelen i taket. Trondhjæm - æ rest i frå dæ.