Lys med ganske klar rødfarge. Den dufter absolutt mer naturvin enn Pinot Noir, men duften er parfymert og søt. I munnen smaker det mest drops - nesten sickly sweet (men ikke helt). Vinen er ikke klaret eller filtrert, og den er lavsvovlet som seg hør og bør. Den er nå inne på flere pol i Oslo og Bergen i 2018-årgangen til 250 kroner flasken. Jeg smakte denne vinen også i november 2018, og her er notatet. Det ser ut til at jeg likte den bedre den gang da. Denne smakingen var i januar 2020.
Marjan Simcic Pinot Noir Opoka 2013
Denne er mye mørkere på farge enn vinen over. Den dufter krekling og sopp, og litt sur duft av sats (det man lager hjemmebrent av, ikke treningssenterkjeden). Alkoholen er litt kvass i munnen. I det hele tatt er munnfølelsen ganske kantete. Lukter etter hvert mest sure sokker. Nei, dette var ikke bra. Og det hjelper ikke på at 2015-årgangen koster 580 kroner.
Stekar Movia Pinot Noir 2010
Enda litt mørkere enn den over igjen, og denne gang også tydelig (sic) grumsete. Rett og slett mye grums. Duften er av moden banan, og den er sur og fæl. Det beste ved vinen er at ettersmaken er kort!
Stapleton and Springer CVRTE Pinot Noir 2015
Her brytes fargeutviklingen - denne er lysere enn vinene over. Og grumsete. Søt, god og frisk. Klart best av vinene i denne flighten, men konkurransen er meget svak. Herlig vin på naturvinvis. Kostet 310 kroner i innkjøp.
Konklusjonen er at dette smakte av naturvin, og verken av Pinot Noir eller av opphavet. Naturvin er en egen greie, og smaker mest naturvin. Basert på det jeg har smakt er også prosentandelen av viner som ikke er "fit for purpose" altfor høy. Jeg har likt mye naturvin jeg har smakt, særlig fra importøren Nebbiolo Wines, og har funnet dem interessante. Men det blir ikke noen kategori i min egen kjeller. Noen har jeg kjøpt for relativt umiddlelbart konsum.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar