Baroness Thatcher - no RIP

Margaret Hilda Thatchers ettermæle er like omstridt som hennes liv. Jeg tror det må gå flere tiår før man kan våge å håpe på at det kan utkrystallisere seg et nyansert og innsiktsfullt bilde av hennes bidrag til Britisk politikk, noe jeg også ga uttrykk for i 2009. De generasjonene som opplevde henne ved makten er fremdeles for følelsesmessig engasjerte til å se nyansene (og nyanser var vel heller ikke hennes styrke).

George Galloway, som var skotsk MP, skrev dette på Twitter om hennes død: "tramp down the dirt!" Ken Livingstone, også kjent som "Red Ken", var mer politisk orientert i sin kommentar: "Every single problem we face today is the legacy of something she got wrong." Ikke verst: alle dagens problemer skyldes Thatcher. Det er vanskelig å vite om man skal ta disse karene alvorlig, men ektefølt er det helt sikkert.

Det de ikke sier noe om er at "alle" på slutten av 70-tallet var enige om at Storbritannia var på god vei nedenom og hjem. En av de store utfordringene var militante fagforeninger med ledere som var valgt på livstid, og disse lederne kunne helt på egen hånd avgjøre om foreningen skulle ut i streik. Dessuten var det umulig å få jobb mange steder uten å melde seg inn i foreningen. Jeg var selv utsatt for elendigheten: min far solgte traktorer som (for størstedelen) var produsert i Coventry, England. På fabrikken var det omtrent 40 fagforeninger, og minst en av dem var i streik til enhver tid. Far var mye på reise, og det var ofte jeg som måtte snakke med ilske bønder som ikke fikk levert traktorene de hadde kjøpt. Selv om jeg på den tiden var sosialist, var jeg ganske moden for å si meg enig i at det måtte bli en annen orden i britisk arbeidsliv.

Det er ingen tvil om at hestekuren som ble gjennomført fra 1979 og framover var nødvendig, og den snudde utviklingen i Storbritannia. Uten hennes ledelse ville ikke dette vært mulig, og Storbritannia ville trolig vært omtrent der Italia er i dag - om ikke lengre ned.

Jeg bodde i England de to siste årene av hennes tid som statsminister, og opplevde både grenseløs beundring og grenseløst hat til henne i min omgangskrets. Kanskje mest det siste. Jeg liker å tro at jeg har et nyansert syn på hennes rolle og posisjon, men her kan jeg godt ta feil. Hun var fantastisk når hun hadde rett, og fryktelig når hun tok feil.

Nå blir det helt sikkert gjentatt inntil det kjedsommelige at hun sa at samfunnet ikke finnes. Kanskje noen tar seg tid til å lese konteksten? Hvis de følger denne lenken kan de komme til å lære noe mer, men det er ikke sikkert det er så velkomment. Egentlig.

Jeg kan avslutte med et sitat av mer allmenn karakter, og som flere med fordel kan bite seg merke i: