To hvite franske

Dom. Pépière Muscadet Sèvre et Maine Sur Lie 2015 kr. 167

Duft av korn og litt nøtter, i munnen er det både fasthet og harmoni. Inntrykket er ikke bare av en solid vin med mye substans, men også mer karaktér enn det Muscadet gjerne viser fram. 

Jeg er ikke, ulikt mange andre vinentusiaster, på Muscadet-kjøret. Vinene har gjerne et salinsk preg som trekker meg i retning brekningsfornemmelser, og de er også ofte så nøytrale at man føler seg innpakket i bomull. Men denne vinen, i kategori 5 og derfor også på flere enn de størte polene, styrte unna de nevnte ulempene med vintypen. 

Matassa Blanc 2015 kr. 330

Dette er vel noe i retning en "naturvin" fra området ved Perpignan i Frankrike. Svært aromatisk, med pinje og furu, hvite druer - men også et lite drag av utedass. Saftig og solid vin, som kanskje er litt kort i ettersmaken. Jeg liker denne vinen, men jeg vet at en del andre har hatt problemer med den. Bestill gjerne, for det er en meget interessant vin - og ta den tilbake dersom den er for "funky". 

(Bildet: Bloggeren på pressesmakingen der disse vinene - og flere - ble smakt.)

Nesten-burgundere

Chemarin P'tit Grobis Beaujolais-Villages 2016 kr. 180

Fiolett på farge - en ung vin, altså, og det viser jo også årgangen. Duft av fioler og bringebær. En perfekt sommervin i en saftig stil. Dessverre bare inne på to pol, men man kan jo bestille. 

The Velvet Fog Pinot Noir 2016 kr. 200

Lys pinot-farge. På duften er det litt lakris og asfalt, men mest rødfrukt. Lekker og fin i munnen. En meget interessant vin som jeg også har handlet inn til heimen - men ikke fått konsumert i skrivende stund. Den er på kategori 5 - altså de fleste litt større pol. 

Ochota Barrels The Green Room Grenache Syrah 2016 kr. 280

Som vinen over kommer også denne fra Adelaide Hills i Australia, men den er vanskeligere å finne her til lands. Bare tre pol - ett i hver av de tre større byene - har den (i Bergen er det Sletten, der jeg bruker å kjøpe denne). Men den kan - og BØR - bestilles av vininteresserte som ikke finner den på sitt pol. Den er læskende, lekker, lett men samtidig solid, og saftig. Jeg tror det er vanskelig å ikke like denne vinen, så fremt man ikke forlanger at røde viner skal være tunge som bly og eiket til dødens rand. 

Hvite burgundere

Louis Jadot Mâcon-Villages Grange Magnien 2014 kr. 165

Klassisk hvit burgunder til en meget hyggelig pris. Klart på den elegante siden, og ikke så bredskuldret som en del hvite burgundere i lavere prislag kan bli når de er overprodusert.

Her går lenken til 2016. Kan bestilles, og bare å finne på fire pol. 

Matrot Bourgogne Chardonnay 2015 kr. 200

Frisk og lett på nesen med litt voks, men det er når den kommer i munnen den virkelig kommer til sin rett med utrolig intensitet og lengde. Den fyller liksom opp hele munnhulen, og varer og varer. Virkelig en flott vin. (Det kan ha vært 2014 jeg smakte, så et visst forbehold her.) Denne er også bestillingsvare, men er inne på 32 pol - deriblant mange i Bergen. 

Albariño

Gauda Abadía de San Campio Albariño 2016 kr. 150

Duft av voks og pærer - riktig frisk på nesen. I munnen er det en fint balansert fasthet og bitterhet. An annerledes og meget god vin. Den er inne i kategori 3, og det betyr svært mange pol landet rundt. Verdt å prøve! (Foto: Ole Martin Skilleås)

Terras Gauda O Rosal 2015 kr. 190

Sammenlignet med vinen over er denne mykere, rundere og mer kompleks. Bruksområdet er videre, og selv har jeg gode erfaringer med å bruke denne til tapas. Den er i polkategori 4, og er å finne i bare noen færre pol enn vinen over. 

Kveldsnytt tok feil (Tennis for Dummies - del 3)

Ikke av de store feilene riktig nok, men feil. På sporten kom det pussig nok en liten tennis-nyhet da de rapporterte ganske riktig at slettes ikke ukjente Rafael Nadal ble slått ut av ganske så ukjente Gilles Muller fra Luxembourg i Wimbledon i kveld, men to ganger sa de at han ble "slått i et avgjørende tie-break 15-13." Det var feil. 

For i Wimbledon (som i French Open  og Australian Open) er det ikke noe tie-break i avgjørende sett. De avgjørende femtesettene (men ikke de foregående) i herrekamper (og de tredjesett for kvinner) får gå til de er avgjort - altså at en spiller tar to flere games enn den andre. Det var derfor kampen i kveld varte i nesten fem timer. 

Jeg satt ytterst på stolkanten i det femte settet, og så til slutt at Muller nådde en kvartfinale i en Grand Slam for første gang i en alder av 34 år. Jeg hadde virkelig trodd at vinnerviljen, kondisjonen og erfaringen til Nadal skulle være avgjørende - men nei. Muller spilte fantastisk og meget underholdende tennis, og fikk mange poeng på sin meget velplasserte serve. Det klarte han selv uten OCD-rutiner og overdreven stønning. 

Jeg skrev først om poengsystemet, og så om Grand Slams her på bloggen. Der nevnte jeg dette med at det ikke er tie-break i avgjørende sett. 

(Et tie-break er, som navnet sier, en måte avgjøre et likt resultat 6-6 i et sett. Det spilles først til 7, og man må vinne med to poeng. Blir det 7-6, så går det videre til en spiller har to flere poeng. Først server den ene en serve, og deretter er det to hver etter tur. For hvert sjette poeng bytter man side.) 

Sommertid på bloggen

Det er juli, og det betyr ferietid for flere enn bloggeren. Mens jeg ellers i året legger vinn på å publisere innlegg i snitt annenhver dag, så gjelder ikke dette for juli måned. Mellom 14 (februar) og 18 innlegg per måned har det blitt så langt i 2017, men målet på juli er noe lavere. 

Det vil komme noen innlegg, men frekvensen blir går noe ned. På månedens siste dag (kvelden) kommer som vanlig notatene om vinene fra egen kjeller som har gått med denne måneden, og det blir noen meget interessante denne gangen også. 

Ikke alle mener at sommerferien er spennende, så bildet er valgt for dem.  

Musserende viner

Caves Hautes Côtes Crémant de Bourgogne Brut 2012 kr. 165

Duft av vingummigodis, frisk og fast i munnen, og med moderat lengde på ettersmaken. Denne har jeg smakt mye bedre enn dette. 

Gonet-Medeville Premier Cru Blanc de Noirs Brut kr. 315

Frisk men fruktig nese, solid og intens i munnen, og lang ettersmak. Klart best av disse tre - absolutt og i forhold til pris. Inne på 63 butikker - i kategori 6. 

Claude Cazals Blanc de Blancs Grand Cru Cuvée Vive, Extra Brut kr. 318

Duft av sitrusskall og voks, god mousse, presis i munnen men likevel solid. Ettersmaken blir litt kort. 

Tennis for Dummies - Grand Slam (Del 2)

Da jeg for en måneds tid siden tok for meg tennis med sikte på å forklare hvorfor dette er den mest spennende sporten, var det poengsystemet som var emnet. Altså mikronivået. Denne gangen er det Grand Slams - de store turneringene. Altså makronivået. 

I de fleste idretter er det VM en gang i året eller annethvert år. I tennis er det VM fire ganger i året, og det som kanskje er den fremste blant like er Wimbledon - turneringen som begynte denne uken. Den går på Eurosport, og med Eurosport Player kan man få tilgang til det meste av det som skjer.

Disse fire Grand Slams (som de kalles) er altså Wimbledon (tidlig i juli), US Open (i New York) i august/september, Australian Open (Melbourne) i januar og French Open (Paris) i mai/juni. Disse turneringene går over to uker, og starter med 128 spillere i single hovedtablåene. 

De gir også mest poeng for innsatsen: 2000 rankingpoeng for vinneren, mot maksimum 1000 for de nest største turneringene. Mennene må også vinne tre sett (mot to i de andre turneringene). Kampene kan derfor vare ganske lenge, særlig siden alle turneringene ikke bruker tie-break i avgjørende sett. Det vil si at settene går og går til en har to games mer enn motstanderen. Rekorden er visst 68-70 i avgjørende.

Å vinne en Grand Slam er en fysisk anstrengelse av dimensjoner, og på mennenes side er det bare to personer som har klart fire slike på rad: Australske Rod Laver (1962 og 1969) og serberen Novak Djokovic (2015/2016). Noen hevder at den siste ikke er en "ekte Grand Slam" siden det ikke skjedde innenfor samme kalenderår. Men alle som vil forstår at prestasjonen er like imponerende om du begynte rekken i juli eller i januar. I dametennis er det Steffi Graf (1988) som er den siste av tre som har klart en "ekte", mens Serena Williams har tatt fire på rappen og Martina Navratilova seks. 

På herresiden er det bare åtte som har tatt alle Grand Slams innen sin karriære. Legendariske spillere som Pete Sampras og Bjørn Borg har for eksempel ikke klart det. 

Storturneringene i Australia og USA går på hardcourts - asfalt eller betong med et spesielt belegg, mens man i Paris spiller på grus og i Wimbledon på gress. Særlig overgangen fra juni i Paris på grus, og over til Wimbledon med gress i juli er krevende. De to underlagene er svært forskjellige siden grusbanene gir mer sprett og spinn og krever mer fysisk, og gress gir lavere sprett og større fart på ballen. 

Det er bare å benke seg. Eurosport Norge og Eurosport 1 sender Wimbledon NÅ og de andre Grand Slams - og en del annen tennis. Det er bare å benke seg! 

Unforgotten (første serien)

Hva skal man si om en serie som helt klart er blant de, tja, tre-fire beste jeg har sett? Den andre serien gikk på NRK i påsken dette år, og siden den var meget god førte den oss til den første serien.

Det ypperlig manuset er basert på funnet av et lik av en ung mann fra 70-tallet. Det er i all hovedsak tre familier som havner i søkelyset fordi en, eller minst en, av dem har hatt befatning med den myrdede. Handlinger som er fjerne i tid kaster lange skygger inn i nåtiden - dette er jo utgangspunktet for flere serier i våre dager, men denne serien kombinerer spenning med høy litterær kvalitet.

Det som hever denne serien godt over det meste annet av spennende krim på TV er at sentrale personer utvikler seg. De viser flere sider av sin personlighet, går gjennom kriser og kommer ut som endrede personer. Det aspektet støttes godt opp av en samling eminente skuespillere. De to detektivene på bildet spilles av Nicola Walker og Sanjeev Bhaskar - og de er svært gode. Bevares. Men det er Oscar-nominerte Sir Tom Courtenay, Bernard Hill og Trevor Eve som virkelig gir denne serien en ekstra dimensjon. Ikke for det, de kvinnelige rollene er også meget kompetent besatt, men disse tre herrene kommer i en klasse for seg.

De seks episodene på 45 minutter hver er mesterverk. Vi klarte ikke å holde igjen da vi kom til de tre siste episodene, og gikk for en maraton. Ikke et øye var tørt da rulletekstene kom.

Manusforfatteren Chris Lang har fått i oppdrag fra ITV i lage en tredje serie. Jeg håper den snart er ferdig!

Konklusjon - Klar befaling! Ja: BEFALING. 

Kjellerviner i juni

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas” kr. 390

Fargen har begynt å få dybde fra lagringen. På nesen er den svært floral, med toner fra firne (petroleum) og gule plommer. I munnen balanserer frukten syren meget godt, og den er myk og lang i en svært harmonisk smaksmelodi. Den er mer som halvtørr å regne, og alkoholen er 11,5%. Superb matvin.

Jeg har lagt inn lenke til polets sider, for denne fullmodne og nydelige tyske rieslingen er fremdeles å få. Hvorfor løpe ned andre i kampen om viner som først blir modne om mange år når man kan kjøpe og nyte denne i dag?

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot

Fremdeles ganske dyp i fargen. På nesen er det en merkbar tone med kirsebær, og flere lag med jordlige og florale toner. I munnen er den silkemyk med en flott balanse mellom frukt og syre, men den har også merkbare men fine tanniner i en lang avslutning. Den holder nivået, og har kommet inn i drikkevinduet. 

Den ble servert blindt, og etter en identisk vin fra en venn. Den flasken var betydelig mindre utviklet, og var påtagelig syrlig og røff. Det var lite frukt å merke i den. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco

En god del bunnfall - skulle ha dekantert denne. Mørk på fargen til Nebbiolo å være. Duften har krisebær og edelt treverk, bare et lite hint av tjære og nyper. I munnen frisk mer enn tannisk, men en solid matvin som takler fløtesaus lett og enkelt. Forsatt en fabelaktig vin, og et funn til 250 kroner. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2002 Gatinois Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Duft av gul frukt og kalk, i munnen er moussen fremdeles god, og munnfølelsen er fin. Den tørrer godt, og gjør seg dermed meget anvendelig til mat. Den andre flasken i løpet av juni var "yngre", og den dominerende duften var grønne epler. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Dyp gyllen, på duft er det melon og søtlig grapefukt, i munnen er den fyldig, sammensatt, frisk men rik. Ettersmaken bare fortsetter og fortsetter. Dette var virkelig en strålende vin. Harmoni og kraft. 

Gjenkjøp? - Absobloodylutely!

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie

Duft av tyttebær og nylagt asfalt. I munnen er den ikke så saftig som de forrige flaskene, men fremdeles en god og livlig Bourgogne Rouge i ti års alder. Begynner å slite på frukten nå uten at det har blitt så mye mer interessant som kompensasjon. Da passer det kanskje at dette var den siste flasken min. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Domaine de Chevalier Blanc

Veldig semillion på nesen. Flott løft i munnen, og god viskøsitet. Nydelig vin, men litt tørring i ettersmaken som etter min forstand innvarsler sluttfasen. Like greit at dette var den siste av mine flasker som var kjøpt en primeur i England fra Berry Bros. and Rudd og fraktet gjennom England og over Nordsjøen av Yours Truly. Tollen vinket oss bare forbi den dagen tidlig i august 2004 da vi kom i land på Bontelabo i Bergen, så vi endte opp med å betale mindre enn halvparten av hva de forlanger for de nyeste årgangene på polet. 

Gjenkjøp? You bet!