For tiden leser jeg studenters eksamensbesvarelser, og det er jo alltid en blandet opplevelse. Man kan lett bli fortvilt over hvor lite enkelte har fått med seg av det jeg har forsøkt å formidle i løpet av semesteret. Man kan av og til lure på om noe nytter.
Men større grunn til bekymring på vegne av rasjonalitet og saklighet oppstår i møte med meriterte akademikere. Ikke om faget, selvsagt, selv om vi alle vel lettere ser svakheter ved andres argumenter enn ved våre egne. Jeg havner lett i dyp depresjon og fortvilelse når man kommer inn på politiske spørsmål, for helt elementære krav til saklighet og resonnement fordufter som dugg for sol. Ikke for alle, selvsagt, men for gruoppvekkende mange. Schumpeters observasjon (i bildet over) gjelder i høy grad også for akademikere og ikke bare "the typical citizen".
Hvorfor? Fordi rasjonalitet har minst like mye med vilje å gjøre som med evne. Og uten vilje står evnen arbeidsløs.
onsdag 7. desember 2016
Rasjonalitetens begrensninger
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Sånn er det bare. Usikker på om det er er hans, men et Woody Allens sitat som ofte kan være ganske treffende (og som tiltredelse) : the brain is the most overrated organ in the human body. Ferdig snakka. Lurer på hva den sene wittgenstein ville sagt. Digger smaksnotatene aller mest!!
Sånn er det bare. Usikker på om det er er hans, men et Woody Allens sitat som ofte kan være ganske treffende (og som tiltredes): "the brain is the most overrated organ in the human body". Ferdig snakka. Lurer på hva den sene wittgenstein ville sagt. Digger smaksnotatene aller mest!!
Hjernen er nå det eneste vi har å hjelpe oss med, og selv om den klumpen kan være overvurdert av mange så er det ingen grunn til å la være å trene den opp.
Legg inn en kommentar