Mæleng og Marthinsen

Jeg har i en del år vært aktiv i det lille norske vinmiljøet, og skrevet i bladet Vinforum og vært styremedlem i Vitis Bergensis i over femten år. Sammen med Douglas Burnham har jeg skrevet boka The Aesthetics of Wine, samt artikler i  The World of Fine Wine og i artikkelsamlinger på anerkjente forlag. (Bildet: journalisten.no)

I et relativt lite miljø blir man fort kjent med folk, og bra er det. I Vinforum skrev jeg, for noen år siden, noen artikler sammen med Per Mæleng som i dag er produktsjef i Vinmonopolet. Jeg regner han som en venn. I Bergen, hvor jeg bor, ble jeg også kjent med Tom Marthinsen, som var journalist i Dagens Næringsliv da jeg ble kjent med han. Han regner jeg også som en venn.

Tom reagerte på en kommentar fra Per i siste Vinforum (nr. 5, 2016, s. 19) der han viser til en påstand fra Ingvild Tennfjord om at "folk har overhodet ingen problemer med å gjenkjenne kvalitet". (A-Magasinet nr. 39, 2016). Hvis dette er tilfellet, mener Per, har ikke Tennfjord lenger noe grunnlag for den jobben hun gjør som vinjournalist, og avskjediger seg selv.

Tom, på Fjasboksiden God Vin (som er så åpen at jeg tar det for gitt at jeg kan gjengi det som står der) reagerer på følgende måte under tittelen "Taperens krampetrekninger":

Siste nummer av Vinforum har provosert meg. Jeg har talt til 10 i flere dager, men nå klarer jeg ikke å holde igjen. Per Mæleng er på det vanlige, som han har vært i minst 20 år, på oppgulpssiden av sin personlighet. Han har kritisert andre norske vinjournalister i minst 20 år. I lange tider var det Stig Lundberg som fikk unngjelde, nå er det Ingvild Tennfjord. Det er like usmakelig i dag som det var den gang. Det hele oser av forakt, men ikke minst redsel - redsel for å bli irrelevant. 

Dette er bare et lite sitat av et langt (973 ord) innlegg, men man forstår essensen.

Artikkelen til Per Mæleng er ikke noe angrep på Ingvild Tennfjord. Det er en saklig kritikk av det synspunkt hun ga uttrykk for i setningen over. Den lille artikkelen dreier seg om dette synspunktet (som både Lundberg, og nå Tennfjord) har ytret. Det oser ikke forakt., det er saklig, og på ingen måte usmakelig. Jeg oppfordrer alle til å lese den korte artikkelen.

Det er altfor vanlig å ta person i stedet for sak, men det gjør ikke Per Mæleng i dette innlegget. I sak er jeg helt enig med Per, og det er i praksis alle som har jobbet med vin en stund. Også Tennfjord, som har tatt utdanning i vin, er antakelig enig i sak. En liten modifikasjon i den avgjørende setningen er alt som skal til"folk har overhodet ingen problemer med LÆRE SEG Å å gjenkjenne kvalitet". Det er ingen naturgitte forutsetninger som kreves - "bare" innsats og engasjement over tid.

Pressens faglige utvalg (PFU) har vært nevnt - av Tennfjord - som en mulighet i følge journalisten.no. Jeg tipper at det hele roer seg ned, og at en stille gjennomlesning av Pers artikkel kan bidra til det.