Jeg er lei meg for det, som alle andre høyrefolk. Men jeg er ikke så sikker på at alle i Fremskrittspartiet er det.
Alle kan se at samarbeidet mellom FrP og Venstre har vært slitsomt. Både på innvandring og på miljøspørsmål står de to partiene på hver sin kant, og dette er områder som har stor betydning for begge partiene. Høyre står nok nærmest Venstre på miljøspørsmål og nærmere FrP på innvandring, og har levd godt med kompromissene. Men ikke en gang i lille Norge er det som skjer ute i verden uten betydning.
Der går partier som ligner FrP fram så det suser. AfD i Tyskland, Brexit i England, Trump i USA er bare de mest kjente uttrykkene for brede bevegelser. Hvordan kan FrP kjempe en vellykket valgkamp og surfe på denne bølgen? Neppe ved å forbli i regjering og bli klisteret opp til "eliten" og status quo.
Det er ingen tvil om at den ferdigforhandlede "bilpakken" har vært utløsende årsak for denne krisen. Og heller ingen tvil om at den lå helt på smertegrensen for FrP. Partiet ser ikke så mørkt på å kjempe en valgkamp utenfor regjering og med motstanden mot avgiftskjøret fra mellompartiene i friskt minne.
Men på spørsmål om regjeringsalternativer og styringsdyktighet vil både Venstre og FrP slite. Det vil dessverre også Høyre som vel er helt uten skyld i dette.
Jeg er allerede lei det selvtilfredse Arbeiderpartiet og Statsminister Støre. Selv om det er ti måneder til de rykker inn i regjeringskontorene.
2 kommentarer:
Nøktern og god analyse, som vanlig. Derfor blir min alternative analyse mer håpefull, men absolutt mulig.
AP/LO (burde omtales som en organisasjon) har et hovedvåpen fremover, bruke den høye arbeidsløsheten opp mot skattekutt. "Hvordan kan regjeringen gi skattekutt til de aller rikeste, når arbeidsløsheten er så høy" er en populistisk, men et virkningsfullt og slagferdig utsagn. Det kommer til å bli uttalt på inn- og utpust.
Imidlertid, det er indikasjoner på at det kan bli bedre. Fallet i oljeprisen har stoppet og etter OPEC ga opp å knuse skiferoljeprodusentene i USA og reduserte uttaket av olje, er oljeprisen på vei opp. Er dette en langvarig utvikling vil optimismen komme tilbake i næringslivet, man ansetter igjen og arbeidsløsheten synker.
Piler som går oppover er en magnet for alle partier som er med på laget som bestemmer. Det er utrolig hvilke uenigheter og prinsipper som kan revurderes. Øker oljeprisen vil det være god mulighet for nye fire år for Erna og Siv, med KrF og Venstre i regjering eller utenfor som støttepartier.
Jon Sigurd Lundestad
Hei
Skattekuttene har det jo blitt betydelig mindre av i denne regjeringsperioden, og med de store utgiftene vi kan vente oss med flere pensjonister mm. så er det sikkert klokt.
Vi går spennende tider i møte, og det er særlig interessant å se at Venstre ikke har fått noe klapp på skulderen fra velgerne for råkjøret sitt. En halvering på den siste målingen jeg så. Så får vi se, da, om riftene blir til juv eller om de lar seg forene med plaster eller brobygging. Krevende er det alltid.
Jeg tror heller ikke Arbeiderpartiet vil få det særlig koselig med Senterpartiet på slep i neste periode. Sp har blitt betydelig mer populistisk og nasjonalistisk de siste årene. De har beveget seg bort fra sin tidligere rolle under Anne Enger Lahnstein som et SV for bygdefolk.
Legg inn en kommentar