Brexit?

Det er ikke min sak. Neppe din heller med mindre du er britisk statsborger som leser norsk. Likevel vil resultatet som vil foreligge på fredag påvirke oss begge.

Folkeavstemningen har fått fyldig dekning i norske media, men det meste som er sagt og skrevet er ganske overfladisk. Naturlig nok. Det som synes å overraske mange i Norge er at tilhengerne av å forlate EU i all hovedsak er høyreorienterte nasjonalister. I Norge er motstanderne av EU og alt dets vesen gjerne venstreorienterte nasjonalister - samt en god del pragmatikere.

Argumentene for å forlate EU er kjente for mange i Norge også, men med noe forskjellig betoning.

• Stoppe innvandring fra øst-europeiske EU-land. (Som er meget betydelig, og der det er flest fra Øst-Europa er også flertallet for å forlate EU gjerne høyest).
• Nasjonal suverenitet - slippe å forholde seg til EU-lover og overstyring fra Brussel og Strasbourg. 
• Slippe å betale penger til EU-kassen. 

Argumentene for å forbli i EU er kanskje ikke like kjente for oss i Norge: 

• Usikkerhet og handelshindringer vil føre til et betydelig økonomisk tilbakeslag og tap av arbeidsplasser. 
• Tap av innflytelse og anseelse i Europa og verden forøvrig.
• Det vil styrke Russland, og muliggjøre splitt-og-hersk taktikk.
• Skottland vil ønske å forbli, og presse hardt på for å forlate United Kingdom. 
• "Skilsmissen" vil dra ut, og skape usikkerhet og bitterhet. 
• Det kan starte en bølge av splittelser og forsterke nasjonalismen i Europa.

Det er en del argumenter som brukes for å gå ut av EU, men som ikke har noen relevans. Disse omfatter:

• Muligheten for å kontrollere grensene. Detter er fordi Storbritannia, ulikt Norge, ikke er med i Schengen-samarbeidet.
• Alle svakhetene med Euroen, og faren for å måtte punge ut for land som går konk. Dette er fordi Storbritannia (som kjent for de fleste) ikke har Euroen.
• Faren for utviklingen av en europeisk superstat, en føderasjon der nasjonene blir slukt opp. Nå er nok dette en uhyre fjern fare gitt dagens situasjon og problemer, men Storbritannia har en eksplisitt reservasjon mot dette i traktatsform. 

Viktigere enn alt dette vil det være at noen velger å splitte opp, heller enn å samle, i en tid da de virkelig store utfordringene er internasjonale: klimaproblemet, terrorisme, massemigrasjon osv. For meg er det åpenbart at svaret på "hva skal vi gjøre med disse problemene?" ikke er: "la oss splitte opp, og løse disse problemene hver for oss, på hver vår måte". 

Likevel: sjansen er stor for at både motstandere og tilhengere av brexit overdriver konsekvensene. Det er bare en av sidene som får oppleve å bli motbevist av fremtiden.