Det som slår meg etter alle disse årene, er en av mine kjepphester: evnen til å skape en unik stemning på en låt. Her er nesten hver eneste låt et eget stemningsunivers. "Fly on a Windshield" er på en helt annen planet, for å si det slik, enn "Lilywhite Lilith" - og noe helt for seg selv er "The Colony of Slippermen". Gabriels stemme er særegen og tydelig tilstede over alt, og det er en særegen presisjon over alt fra uttale via modulasjon til intstrumentering.
Når man hører på denne overfloden av inovasjon, fantasi, klassiske referanser, virtuositet og produksjon er det ikke rart at slike som Johnny Rotten kunne føle seg fremmedgjort. Konseptalbum og kostskolegutter var fine skyteskiver for punken. For min del må jeg si at jeg liker - og likte - begge deler.
Etter dette albumet forsvant Gabriel og dermed min interesse for Genesis. Det ble for mye myk popmusikk, og etter noen gode soloalbum skled også Gabriel i den retningen.
Men dette er gull!
Konklusjon - Klar befaling!
3 kommentarer:
Hei!
Det medfører vel ikke riktighet at det ble for mye myk popmusikk fra Genesis etter at Gabriel forsvant. Det skjedde først senere. Etter at Gabriel forsvant lagde Genesis plater som "A Trick of the Tail" (1976), "Wind & Wuthering" (1977). Dette er langt fra myk popmusikk men står helt i stil med Genesis prog rock sounden fra tidligere. Videre den fantastiske Live platen fra "Wind & Wuthering" turneen, "Seconds Out" (1977). Langt fra popmusikk. Skifte i stil kom imidlertid når Steve Hackett forlot Genesis. Hans innflytelse er underkjent.Skifte i stil kan du høre på "And then there were three" (1978). Platen er meget god men stilen er forandret til kortere sanger i mer konvensjonell pop og rock stil. Mvh Rune Teigland.
Jeg må tilstå at jeg her bygger på inntrykk jeg dannet meg den gang da, og at det ikke er noe jeg har satt meg inn i nå.
I første omgang tror jeg innsatsen vil bli satt inn i retning de album som kom før "Selling England.." og "Lambs". "Foxtrot" og "Nursery Crymes" står på innkjøpslista.
Håper virkelig du fikk med deg Genesis revistited konsertne til Steve Hackett i Bergen. Ole Bull scene, intimkonsert, lyden var overraskende bra. Dette var som å høre tidlig 1970 talls Genesis elle kanskje enda bedre.
Steve Hackett sine Genesis revisited plater kan anbefales!!
Han laget en overraskende mengde av musikken og har nå brukt og hatt tid til å spille den inn slik som det opprinnelig var tenkt.
Mvh Rune Teigland
Legg inn en kommentar