Litt mørk og oksidert duft (epleskrott dagen derpå). Ikke så utpreget når den kommer i munnen, men det er der. Lekker i munnen, og den har snev av frukt. Så konklusjonen er: oksidert, men ikke udrikkelig. Etter femten år er det kanskje "matur" heller enn "prematur" oksidering?
Riesling Hengst Samain 1997
Snev av oksidering også her, men her er det også gule frukter og sødme i duftbildet. Også lekker i munnen, men kort i ettersmaken.
Riesling Hengst Samain 2000
Her er det faktisk snev av petroleum. Denne er også lekker og lett i munnen, men den er også i overkant løs og bløt. Svært merkbar sødme, men syren spiller også med.
Riesling Brand 2004
Dufter epler, flint og sukkerbrød. Svært syrlig i munnen, men denne er som vinene over utpreget lekker i munnen. Med det mener jeg at den har en ubesværet eleganse. Intens og lang ettersmak. Klart den beste av disse.
De tre første kan godt ha vært i overkangt gamle, kanskje, og hadde i alle fall ikke det som trengtes for å eldes med verdighet og å holde på interessen. 2004 er jo en syrlig årgang i det nordlige Europa, og så lenge avlingene er for store har mange kvalitetsviner gode forutsetninger for å lages lenge. Men mine Mosbacher 2004 GG var klart bedre enn Josmeyers Brand.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar