Denne ble servert blindt, og som den eneste plukket jeg årgangen med en gang på syren. Ut over det hadde jeg ikke noe å bidra med. Jeg la meg rolig ned på laurbærene. På fargen har den kommet et godt stykke ut i løkskallene. Kanskje ikke det ytterste, men ganske nær. I munnen har den både bitterhet og karamell, og meget god lengde på de før omtalte syrene. Flott vin i en moden og rik stil.
Bollinger Vielles Vignes de Françaises 1990
Sjelden vin med blanc de noirs fra upodede vinstokker i to parseller i Aÿ. Fargen er av det ytre skallet på løken, moussen er fin - særlig alderen tatt i betraktning, duft av litt kaffe, autolyse og sitrus. Som mange andre riktig store viner er den både rik og frisk. Den har en utrolig lang ettersmak og etteravtrykk i munnen. En virkelig herlig vin.
Bollinger RD 1988
Frisk, ung, med litt rødskjær i fargen. Lite rik til Bollinger å være, og svært syrerik. Men jo lenger den står i glasset, jo bedre blir den. Det er vanskelig ikke å skrive "super", "fantastisk" og lignende i et smaksnotat som dette. Du hildrande du for en vin!.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar