The Godfather Trilogy (Blu-ray)

Dette er Coppolas restaurerte versjon av de tre filmene, og en hel ekstra plate med mye interessant og verdifullt bakgrunnsmateriale. Ikke minst interessant for alle med nerdetendenser (og sikkert noen flere også) er hvordan restaureringen ble utført, og også hvorfor den ble utført. Hva er hemmeligheten med filmenes palett, og hvordan gir man en film en egen "fargefølelse"? Dette er noe av det man får svar på her. Takk og lov at den ble laget lenge før dette blå-grå-grønne preget ble bortimot obligatorisk for alt som har med krim å gjøre. Ikke at jeg tror at Coppola ville fallt for dette simple grepet. ("Coppola" er også navnet på den lua Sicilianske og Calabresiske menn gjerne bruker.)

Men selvsagt er det filmene som gjelder. Dette er kunst på høyt nivå. Det er filmens King Lear, Macbeth og Hamlet i en boks. OK - de er ikke bygd på Shakespeare, men sammenligningen er ikke på noen måte fjern. I King Lear er det tre døtre mens her er det tre brødre. En er veik og kanskje ikke helt 100%, mens en annen er i overkant hissig. Den tredje hadde helt andre planer, men befinner seg plutselig i en situasjon der han må fylle rollen.

Det er flere forslag til hva som er det overordnede tema i disse filmene. Jeg mener at det finnes flere, og det er noe av det som gjør denne samlingen filmer til stor kunst. Likevel, at det er en familiesaga om familien Corleone er uomtvistelig.

Så mye kan jeg si, for disse filmene - kanskje særlig de to første fra 1972 og 1974 - har blitt en del av kulturen og referanserammene for flere generasjoner. Mange kan si om sitater og situasjoner at de er fra Gudfaren uten at de en gang har sett noen av filmene. Dette var faktisk første gangen jeg så den tredje filmen, mens jeg har sett de to første minst en gang før. Det er helt klart at jeg vil se dem flere ganger til. Det er derfor det gir mening å kjøpe disse for å ha dem i hylla som stadige påminnelser.

Al Pacino er fantastisk. Det er også Robert De Niro. Marlon Brando har nok gjort bedre roller, og James Caan er rett og slett miscast. Det var en tabbe ikke å ha en med italiensk bakgrunn i denne rollen selv om han isolert sett spiller bra. Brando som den eldre Vito Corleone har Peter Sellers parodiert helt fortreffelig. Det er mange uforglemmelige prestasjoner også i birollene.

Musikken er et kapittel for seg. Nino Rota, som også laget musikken til mange av Fellinis filmer, deler kreditering med Coppolas far Carmine. Stemningen settes med denne musikken. Den er sterkt inspirert av tradisjonell musikk fra Sicilia.

Hvorfor Blu-ray? Det har jeg ofte lurt på når jeg har endt opp med å kjøpe filmer i dette formatet, men her er det ikke noe å lure på. Farger, metning, kontraster - alt peker på at dette er formatet som gjelder for kunst på dette planet.

En klassiker!

Konklusjon - Klar befaling!