Svært eikepreget, litt krydret. I munnen er den ganske lett - ikke så savoury som jeg gjerne ser at burgundere på høyt nivå er. Eikesmaken tar fullstendig overhånd etter litt tid i glasset. Notat til meg selv: ligg unna Camille Giroud.
de Vogüe Chambolle-Musigny 2007
I motsatt - og dermed mer attraktiv - ende av skalaen enn vinen over. Klar og ren duft. Elegant fruktighet av bringebær. Flott. Lett og dansende. Akkurat som røde burgundere på lavere nivå skal være.
Rivesaltes Tuile 1990 (Domaine Cazes)
Svisker, sultanas, frisk, litt alkoholstikk, men hovedinntrykket er uansett en deilig vin. Mest Grenache Noir.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar