Selv har jeg vært opptatt av tettstedet der jeg gikk
på barneskolen og der vi handlet – Hunn. Men på skiltet står det Skage, som er
navnet på sognet siden kirka ligger på det som var eiendommen til gården Skage.
Vi sa alltid at vi skulle til Hunn når vi hadde ærender på butikk, bank eller
bibliotek. Selv om poststedet het Skage (postnummeret dekket jo hele sognet) sa
vi alltid at vi skulle til Hunn når vi dro til postkontoret også. Det var vi
ikke alene om – alle sa det. Men det er klart: etter lengre tid med
feilskilting begynner også bruken av stedsnavn å endre seg. Nye generasjoner
kommer til, og legger kanskje større vekt på hva de leser enn hva de hører. Om
ingen griper inn vil stedsnavnet Hunn forsvinne, og det vil framstå som et lite
mysterium hvorfor skolen heter Hunn Skole.
Hva ville gått tapt om det skjedde? Først og fremst
ville den generelle forflatingen og forenklingen gått videre. Da folk arbeidet
på åker og eng, og brukte skog og utmark til matauk og annet nyttig, så hadde
hver liten plass, hver liten krok i elva og hver lysning i skogen et navn. Det
var på den måten folk kunne holde seg orientert og snakke om sine omgivelser på
en meningsfull måte. Navnene fortalte gjerne en egen liten historie – om man
bare hørte etter. Etter som landbruket ble mekanisert og færre hadde den nære
tilknytningen til landskapet, ble svært mange av disse navnene borte. Et
eksempel er fra veien opp mot Skilleås, Hammer og Vannebo fra Fylkesvei 17.
Noen hundre meter etter Heimstad står det noen trær ved en bekk. Det stedet
heter Værgholet på folkemunne – i alle fall i min tid.
Men hvorfor? Før i tida var det mange flere rovdyr i
Namdalen, og Værgholet fikk navnet sitt etter den fangstgropa man hadde her for
å fange ulv. Det er i alle fall den historien jeg fikk høre da jeg spurte. Hver
gang jeg snakker om stedet, eller passerer det, så lager navnet en forbindelse
mellom meg og historien. Du blir bevisst på at verden ikke ble skapt den dagen
du ble født, men at landskap og steder har vært av betydning for andre og det
livet de levde.
Det er klart at det ville vært enklere om både
tettstedet Hunn og sognet Skage hette det samme, men en forenkling er ikke
nødvendigvis noen forbedring. Det er en egenverdi i bevisstheten om at et sogn
dekker et større område enn et tettsted, og at sognet tar navn etter gården som
eide grunnen der kirka ligger. Slik er navneskikken i rundt om i Norge. Skage
ble trolig skilt fra Hunn rundt 1500, og ble prestegård og kirkegods mens
katolisismen enda var rådende. Før dette var det “Hunnar Sokn”.
Hvis navnet Hunn – og mange av de andre navnene som
står i fare for å bli rasjonalisert vekk landet over – blir borte, så mister vi
en betydelig del av den daglige forbindelsen med fortiden som disse navnene
bærer i seg. Hunn som gårdsnavn finner vi bare tre steder i landet. Det betyr
godt fiskested, og det er etter alt å dømme svært gammelt. Det er funnet spor
av bosetting og menneskelig virksomhet her fra da landet ble tørt, og det i sin tur betyr trolig at høyereliggende områder i
nærheten – som Skilleås og Ryggahøgda – trolig allerede var befolket. Skage –
som kommer fra gammelnorsk for odde – ble tørt land en del senere enn Hunn.
Jordbruket må også ha vært bra her siden alt tyder
på at det her må ha vært et meget viktig sted. Det enorme tilfanget av gravhauger
tyder i alle fall på det, og i samme retning peker utgravninger. På grunnen til
Hunn er det også funnet rester av noe som meget vel kan være et hov – et
før-kristent hellig sted med andre ord. Svært mange kirker i landet er lagt til
steder som tidligere var hov. Så betyr det noe om dette navnet blir borte?
Det er absurd å bli fortalt på skilt at du har
kommet til Overhalla når du kjører inn mot Ranemsletta. Det er kommunen som
heter Overhalla, og i Overhalla har du trolig vært en stund når du kommer til
tettstedet Ranemsletta. Det er en håpløs sammenblanding av to forskjellige
størrelser - en kommune og et tettsted. Det er også absurd å bli fortalt at du er i Skage når du kjører
gjennom Hunn. Det er sognet som heter Skage mens tettstedet
heter Hunn. Det er et navn som bærer mye historie i seg. Det er opp til oss nå
å ta vare på det – ellers blir det båndet som navnet knytter mellom oss og
historien revet over.
(Trykt i Namdalsavisa fredag 13. desember - men noen endringer har blitt gjort i siste avsnitt.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar