SN: Hvit Burgund og Chablis 21. oktober

Min kone begynner å bli ganske lei Riesling. De har utgjort en betydelig andel av den hvitvinen som konsumeres i heimen de siste par årene - etter at vintypen jeg her skal omtale begynte å oksidere. Men kanskje det finnes håp hos våre gamle favoritter? (Bildet: landsbyen Meursault i Burgund).

Chablis 2008 (Long-Depaquit) kr. 148 (BU nov.)
Pære/eple, lett og fin. Ikke helt min stil Chablis, men prisen er god, og den vil egne seg godt som matfølge.

Chablis Boissoneuse BioDynamisk 2008 (Julien Brocard) kr. 191
Jr. Brocard får prøve seg med egen vin. Svært syrlig, klar og god, men litt for mye sitronterte. Kan kanskje roe seg ned og harmoniseres med alderen. Vinen, altså.

Chablis 1er Cru Fourchaume 2007 (Fourrey) kr. 219,90 (BU nov.)
Best Buys mistet agenturet på La Chablisienne, og Fourrey er en av erstatterne. Vinstokkene er 45 og 60 år gamle, og dette blir siste årgangen på lenge for de har plantet om etter et angrep av sykdom. 100% stål, og det er også stilen: ren og klar aroma, Chablis-typisk med sjø og kalkmineraler. Tørr og mineralsk ettersmak. Svært god vin. Hadde vært gøy å smake den mot Dom. du Colombiers Fourchaume som jeg testet i juni. Har en mistanke om at den hadde vært hakket kvassere.

Meursault 2008 (Vireuil) kr. 289,90 (BU nov.)
Ren, klar, litt fat, men mest lineær og mineralsk. God pris (relativt sett), men er nok for fersk i dag.

Auxey Duresses 2007 (Benjamin Leroux) kr. 290 (BU nov.)
Nøtter, litt fat, fin balanse. Interessant, men for kort ettersmak.

Corton-Charlemagne 2007 (Bonneau du Martray) kr. 848,10 (BU nov.)
Strålende, helt strålende - og det er en nøktern karakteristikk av smaken i dag heller enn en forventning om hvordan dette skal bli om 15-20 år. Men uhyggelig dyr. Den gangen jeg kjøpte disse vinene var de 200-250 kroner billigere - og det var før vi skjønte at de oksiderte.

SN: Piemonte 21 oktober

Flere viner fra nyhetssmakingen til polet på Hotel Terminus, denne gangen er det viner fra Piemonte som står i fokus. Noen nye, noen årgangsskifter.

Dolcetto 2008 (Fenocchio) kr 145 (BU)
Litt fiolett i fargen, tydelig duft av kirsebær og plommer - mest det siste. Litt lett - ikke spesielt konsentrert dette. Merkbare, men modne tanniner.

Nebbiolo Langhe 2008 (Produttori del Barbaresco) kr. 179,90 (BU)
Lys farge, tobakk og sødme i retning nyper. Lett og tørr. Matvin til nåforbruk, selv om den holder.

Dolcetto d'Alba 2008 (Rinaldi) kr. 213,50 (BU nov.)
Dyprød i retning fiolett, klar aromatisk profil med kirsebær og roser,frisk syre til Dolcetto å være. Myke tanniner. En av de flotteste vinene denne dagen, men litt stiv pris til druetypen å være. Men her er nok avkastningene under god kontroll.

Barbera d'Alba 2008 (Rinaldi) kr. 240 (BU nov.)
Klart svakere enn Dolcettoen. Diffus nese og smak. Moderat interessant. Gå for Dolcettoen og spar penger!

Langhe Nebbiolo 2007 (Rinaldi) kr. 290,40 (BU nov.)
Aromatisk - med kirsebær og edelt treverk, "ren" og relativt lett. Elegant matvin som godt kan drikkes nå.

Barbera d'Alba 2004 (Roagna) kr. 239 (BU nov.)
Fersk, fruktig, men overraskende tannisk til Barbera å være. En blanding av Rocche og Pira vinmarkene. Høy pris men høy kvalitet.

Le Piane 2006 kr. 260 (BU)
100% Croatina, men jeg ville gjettet Nebbiolo. Særlig gjelder dette aromabildet, der fioler, sursøte kirsebær og treverk dominerer. En Nebbiolo på samme nivå ville nok både vært mer tannisk og hatt lengre ettersmak. Vinen er god, men kanskje mer en interessant vin enn et godt kjøp.

Barolo 2004 (Mauro Molino) kr. 249 (BU)
Mørk, helt uten bruning. Aromatisk, med edelt treverk, krydder og høstløv. Reletivt smidig i munnen (fra La Morra). En god Barolo som kan drikkes ganske tidlig - for eksempel nå. God pris også.

Barolo La Volta 2004 (Tenuta La Volta) kr. 296 (Fullsort)
Mursteinsfarget, noe som vitner om de to årene på botti. Tradisjonelt framstilt, og fra høytliggende vinmarker. Kirsebær, lakris og tre. Solide, men myke tanniner.

Barbaresco Reyna 2006 (Michele Chiarlo) kr. 299 (BU nov.)
Mursteinsfarget, svært fragrant, elegant - litt feminin stil, men med det kjente tanninbittet i slutten.

Barolo Albe 2004 (Vajra) kr. 325 (BU)
Billigere enn produsentens strålende Briccho delle Viole, som koster 111 kr. mer. Fioler og nyper, relativt fruktig til denne vintypen å være, med merkbare men modne tanniner. Lang. Ettersmak av treverk.

Swine flu

Når jeg hører om svineinfluensaen, H1N1, tenker jeg alltid på Inspektør Clouseau som forsøker å ta seg inn på en borg men alltid ender i vollgraven. "Swine moat" er dommen. Svineinfluensaen er også en "swine flu" på samme måte som vollgraven er en "swine moat".

Men influensaen som nå rammer stadig flere i Norge er en av en type sykdommer som er velkjente. De epidemiske influensaene kommer nesten uten unntak fra Asia der mennesker og dyr i våre dager har levd nærmere hverandre enn andre steder. Asiasyken (1957-58) og Hong-Kong (1968) er eksempler på disse. Det som skjer, og som har skjedd med H1N1, er at influensa hos en dyreart (her svin) har mutert på en måte som gjør at også mennesker blir infiserte. Denne typen har ingen mennesker anti-stoffer mot, og derfor blir langt flere blir syke enn ved en vanlig influensaepidemi.

Da europeerne kom til Amerika for over 500 år siden omkom opp mot 95% av den innfødte befolkningen (men anslagene er av naturlige grunner omtrentlige). Grunnen til at de invaderende europeerne ikke omkom av indianernes (dvs. de egentlige amerikanernes) sykdommer er at indianerne ikke holdt andre husdyr enn Llama. Sykdommer som "hoppet" mellom artene spredde seg blant mennesker over hele det eurasiske kontinentet, og man utviklet anti-stoffer. Sykdommene var farlige, men det fantes resistens mot lignende varianter. En av epidemiene som desimerte den amerikanske befolkningen var influensa. (De interesserte kan med fordel lese Jarred Diamond's Guns, Germs, and Steel som jeg tidligere har anbefalt i spalten til høyre).

Virus er ikke stabile entiteter, men muterer stadig vekk. Den varianten av svineinfluensa vi har nå ser ut til å være en mild utgave, men den kan utvikle en virulent variant når som helst. Da Spanskesyken (som også var et H1N1 - virus) herjet var det unge voksne som hadde høyest dødelighet. Nyere forskning viser at døden inntraff for de flestes vedkommende på grunn av immunsystemets overrekasjon. Barn og eldre voksne hadde immunsystemer som ikke var fullt så effektive som hos unge voksne, og de unngikk i større grad et fatalt utfall.

Alt tyder på at "swine flu" vil være en omfattende men relativt mild affære i Norge denne høsten og vinteren. Det var den ikke i Amerika for ca. 500 år siden, og heller ikke i Europa i 1918/19.

Løven Christian

Jeg får ikke lagt inn bilder på anbefalingene i høyre marg, så jeg må legge denne inn i selve bloggen.

Christian var litt av en løve. Det anbefales å utvide kjennskapet.

SN: Røde burgundere 21. oktober

Her følger flere notater på viner fra den store smakingen på Hotel Terminus. 2007 viser seg som en årgang som er åpen og tilgjengelig allerede nå. De beste vinene under vil nok stå seg med en 5-7 år i kjelleren, men det er ikke åpenbart at de vil lukke seg som de beste årgangene. (Bildet: Pinot Noir druer fra Volnay under innhøstingen i 2008)

Bourgogne Hautes Côtes de Beaune 2008 (Blason de Bourgogne) kr. 129 (BU november)
Lett og ren, men ikke åpenbart at dette er Pinot Noir. Ikke av de store, men så slår den jo ikke hull i lommeboka heller.

Bourgogne Rouge 2007 (Taupenot-Merme) kr. 189 (BU november)
Frisk og tannisk. Bringebær dominerer i aromaene. Svært god pris sammenlignet med mange andre i segmentet.

Marsannay Les Favières 2007 (Dom. Charles Audion) kr. 229,90 (BU november)
Moden stil. Silkemyk. På duft er det kirsebær som dominerer, men også noen urter. En stor overraskelse med Marsannay som ikke er skrinn, men de høster visst seint.

Volnay 2007 (Fernand & Laurent Pillot) kr. 269 (BU november)

Frisk og pågående. Fin struktur. Fra tre parseller, deriblant to 1er cru. Ganske lik vinen over på så mange vis.

Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs 2007 (Benjamin Leroux) kr. 460 (BU november)

Vinmarken ligger over Clos des Ducs. Produsenten er ung og nyetablert, men har jobbet en stund i bransjen. Vinen har en nydelig og klar, ren, duft. Bringebær, med et lett fatpreg som den antakelig vil lagre av seg.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes 2007 (Patrice Rion) kr. 580 (BU november)

Dypere enn vinen over, med kjøligere frukt og større konsentrasjon. Godt "grep" i munnen.

Toscana

Her er noen viner fra Toscana som jeg smakte 21. oktober på Terminus. Noen er nyheter i november-slippet, mens andre allerede er tilgjengelige.

Vignamaggio Il Morino Bag-in-Box (Villa Vignamaggio) kr 349,90 (BU nyhet i november)
Jordbær. Vanilje. Saftig og god av sitt slag.

Cingalino Rosso di Toscana IGT 2008 (Villa Pillo) kr. 105.
Smidig i munnen, fruktig, med myke tanniner. Godt kjøp.

Rubio 2007 (San Polo) kr. 129,90 (BU nyhet i november)
San Polo er Allegrinis satsning i Toscana. Mørke bær, merkbart fatpreg, litt timian. Solid.

Chianti Classico Terre di Prenzano 2006 (Villa Vignamaggio) kr. 164,90
Ren og klar. Plommer og jordbær. Framstår som en strøken vin av sin type. Har vært lagret ett år på botti.

Bolgheri Mediterra 2007 (Poggio al Tesoro) kr. 174,50 (BU nyhet i november)
Mørk, saftig og lang. Sitter svært godt i munnen. 60% Syrah, 30% Sauvignon og 10% Merlot. Et av de beste kjøp jeg kom over denne dagen. Området Bolgheri ligger på kysten av Toscana innenfor Elba.

Cypresses Toscana IGT 2006 (Villa Pillo) kr. 178
Jordbær og mørk sjokolade, solide tanniner. Lang, men i overkant alkoholisk.

Vignamaggio Chianti Classico 2006 (Villa Vignamaggio) kr. 199,90
Strammere og helt tydelig mer en kvalitetsvin enn broren til 164,90. Den er fra andre vinmarker preget av kalkgrunn, og har fått 15 mnd. på fat.

Bolgheri Sondraia 2006 (Poggio al Tesoro) kr. 264,50 (BU nyhet i november)
Svært tannisk, med høy sødme. Godt grep uten skjemmende eik. God vin, men ikke så mye bedre enn vinen over at prisen lar seg forsvare.

Chianti Classico Riserva Monna Lisa 2001 (Villa Vignamaggio) kr. 279,90
Virkelig nydelig. En moden kvalitetsvin, med preg av plommer og edelt treverk. En vin å fortape seg i en hel kveld.
Brunello di Montalcino 2004 (San Polo) kr. 349,80 (BU nyhet i november)
Litt bruning i kanten. Mørk kjerne. Lær og treverk, nesten helt uten fruktaromaer, men med flott fylde og modne tanniner. En stayer.

Positur

Hvordan klarte Ingmar Bergman å få skuespillerne på sine filmer til å yte det beste de noen gang hadde gjort og kom til å gjøre? Max von Sydow, Harriet Andersson og mange flere: aldri spilte de bedre enn i Bergmans filmer. Og hva har dette med positur å gjøre?

Etter å ha studert fenomenet, blant annet gjennom Bergmans bok Bilder og Michael Timms biografi Lusten och Dämonerna, har jeg svaret. Bergman som instruktør diskuterte ikke karakterenes psyke og motivasjon med skuespillerne. Han fortalte dem, sier de selv, hvordan de skulle gå og hvor de skulle stå - og hvordan de skulle gå og stå - når de sa sine replikker. Bergmans instruksjon var koreografi mer enn psykologisk motivasjon. Men kanskje forskjellen på de to ikke er så stor?

En venn av meg driver et prosjekt der han jobber med deprimerte mennesker. Heller enn psykoterapi øver de på kroppsholdninger, på positur. Står du oppreist og ser opp og fram, og har armene litt bak - da er det umulig å være deprimert. Sier han. Jeg kan tro det.

For se for dere vekkelsesmøter med helbredelse og hele greia, der lamme kaster krykkene og blinde skyter førerhunden. Ikke bare er det høy stemning og mirakler fra Bibelen, de står også med ryggen rak og med armene fram eller litt tilbake. Kan kroppsholdningen være med på å forklare mye av det som skjer? Visst er det en placebo-effekt på gang - og den er jo reell må vi huske - men min hypotese er at også positur er med på å gjøre "mirakler" med de tilstedeværende.

Modellen vi som oftest ubevisst tar med oss når vi tenker på sansning er "innenfra og ut modellen": jeg er her inne, og tar imot informasjon fra verden rundt meg. Men svært mye sansning skjer innenfra. Propriosepsjon er sansningen av egen kropp, og den relative posisjoneringen av kroppsdeler. I tillegg mottar vi mye informasjon, som sjelden kommer til bevissthet, om kroppens tilstand og funksjon - alt fra blodets innhold av toksiner til musklenes grad av spenning. Skulle ikke dette i like stor grad ha innflytelse på sinnet som det vi ser og hører? Forskningen er i gang, mens geniet Ingmar Bergman forlengst har omsatt denne innsikten i kunstnerisk praksis.

Kunnskapsløftet inn på UiB

Fra et utall uavhengige kilder rapporteres det om at årets kull på ExPhil - og det er store tall det er tale om - er klart mer oppvakte og arbeidsvillige enn tidligere. "Alle" lærerne på ExPhil, og jeg er en av dem, sier dette. Plutselig gikk det opp for flere at dette kunne være noe mer enn en "blipp": kullet i 2009 er de første som har gått gjennom hele videregående etter Kunnskapsløftet som ble innført i 2006.

Samarbeidsregjeringen (2001-2005) la grunnlaget for Kunnskapsløfet i grunn- og videregående skole, og Høyre vant valget i 2001 blant annet på et klarere kunnskapsfokus i skolen. Kristin Clemet (H) var en tydelig og handlekraftig minister. Det er tilfredsstillende å se at politisk innsats ser ut til å virke på et så sentralt område i politikken - selv om det er en annen regjering som høster resultatene.

Sauvignon Blanc fra Loire (og New Zealand)

Det er vel ikke noen av disse vinene som er nyheter i november, egentlig, men jeg fikk smake dem i dag. Det er sjelden jeg smaker disse vinene nå - de har liksom havnet under radaren. En kan jo ikke fokusere på alt samtidig. Min konklusjon etter disse vinene er at jeg må legge om kursen.

Petit Bourgeois Sauvignon 2008 (Henri Bourgeois) kr. 122,50 (Distrikt)
Den eneste av disse vinene jeg har smakt de siste årene, tror jeg. Lærebok i Sauvignon Blanc. Klar og tydelig, og spiller på de høye notene i smaksarket. Stikkelsbær og solbærblader. Frisk. En favoritt til den prisen - og tilgjengelig landet over. Alt er gøy med denne vinen, ikke minst navnet.

Bourgeois Sancerre Grande Réserve 2007 (Henri Bourgeois) kr. 173,50 (Distrikt)
Mer fylde og intensitet. Og lengde. Og pris. En flott vin som har holdt seg i polets lister i snart 30 år. To ganger har jeg tatt denne vinen helt ned på produsent på blindsmakinger. Litt flaks kanskje?

Le MD de Bourgeois Sancerre 2008 (Henri Bourgeois) kr. 199 (BU)
Fra et heng så bratt at de må fire seg ned når de plukker. MD står for enten "Mont Damné" eller "Merde", og viser i alle fall til vinmarkens manglende popularitet blant plukkerne. Etter min mening helt superb. Den har mer av alt, inklusive harmoni og eleganse. Mest merkbart i intensitet og lengde. Vel verdt det lille påslaget fra vinen over.

Clos Henri Sauvignon Blanc 2007 (Henri Bourgeois - New Zealand) kr. 198,50 (BU)
Samme firma, stort sett samme vinmaking. Andre forhold i vinmark og et annet klima. Mer preget av asparges, og tydeligere frukt. Ikke samme elegansen. Interessant vin, og langt fra dårlig, men til prisen er vinen over vesentlig bedre. Igjen: Sauvignon Blanc fra læreboka.

Sancerre 2008 (André Dezat) kr. 181,40
Klokkeklar. Fin balanse. Modne stikkelsbær. Lekker syre. Ikke noe overtydelig ved denne vinen.

Pouilly-Fumé 2008 (André Dezat) kr. 174,90
Etter min mening en klart bedre vin enn den over. Har en ekstra dimensjon i smaken - større dybde. Også større fylde, og et klart preg av bivoks under det druetypiske. Hadde vært moro å smake denne direkte mot Bourgeois' MD.

Regjeringsskiftet

Med Sigbjørn Johnsen som finansminister blir dette rene déjà vu all over again. Men Johnsen er antakelig rett mann på rett plass for denne regjeringen. Som leder av komisjonen som la fram pensjonsreformen har han prima innsikt i de største utfordringene de neste tiårene for dette såvel som de fleste andre vestlige industri- og post-industriland. Bak sitt milde ytre har han erfaring nok til å håndtere kravstore departement og deres ambisiøse statsråder. Nostalgikeren i meg applauderer dette skiftet. Hvor blir det forresten av Oddvar Nordli? - men det Hedmark-kvoten er vel oppbrukt.

Hanne Bjurstrøm husker jeg fra et landsstyremøte (?) i Sosialistisk Ungdom i Oslo ca. 1978. Vi gikk på en Spansk restaurant etter møtet der jeg, gniten og fattig, (omtrent) nykonfirmant fra landsbygda, fikk møte de sofistikerte hovedstadsungdommene - heriblant den nye ministeren. Jeg smugspiste den medbragte kalde pizzaen min mor hadde sendt med meg. Det var helt greit på restauranten. De andre var solidariske med meg og lot meg smake litt. Også Bjurstrøm - etter noen oppfordringer.

Den nye samordningsministeren er å betrakte som en fordobling av Statsministerens makt inn i regjeringen. Begynner Stoltenberg å bli sliten? Trengs det samordnende grepet fra SMK i dobbel dose? Karl Eirik Schjøtt-Pedersen skal ikke ha selvstendige saksområder, så dette er en posisjon for en superminister. Stoltenberg er som statsminister er en del ute og reiser, så Schjøtt-Pedersen blir antakelig en slags vikar. Jeg spår at dette grepet kan vekke en del murring og misnøye innad i regjeringen på sikt. Du leste det først her!

Events

I morgen skal jeg på Vinmonopolets nyhetssmaking i Bergen. Dessverre er det noen av de mest interessante importørene som ikke kommer til Bergen, som for eksempel NON DOS, Nafstad og Record Vinimport, men det blir likevel mer interessant vin enn jeg klarer å få smakt på. I dagene som følger vil jeg publisere en del smaksnotater her på bloggen.

5-6. november er det Vinfilosofi-konferanse i Paris, på Maison des Sciences de l’Homme,
54 bd Raspail 75006 Paris, rom 214. Her er deltakerne og deres titler:

5. november

14:45 : Barry C. Smith (Institute of Philosophy, University of London)– The art and science of a balanced wine.

16:30 – 17.45 : Dominique Valentin (University of Dijon)– Cross-cultural aspects of wine-tasting and wine appreciation.

6. november

10:00 –11:15: Ole Martin Skilleås (University of Bergen)– Of the Standard of Taste in Wine.

11:15-12.30: Steve Charters, MW. (Chaire of Champagne Management, Reims Management School) - A defence of the idea of quality in wine.

14:00-15.15: Douglas Burham (Staffordshire University)- Toward a Phenomenology of Wine Tasting.

15.30 – 16:45: Ophelia Deroy (University of Paris 12)– Tastes and shapes : synaesthesia or metaphor ?

Jeg har tilgode å skrive innlegget mitt, og med så skarpskodde deltakere er det ikke til å unngå at jeg begynner å få nerver. Men det skal vel gå!

SN: Borghild

De som mottar mitt tipsbrev, som utkommer med svært ujevne mellomrom, er kjent med at jeg for et par år siden (eller er det bare ett?) hadde en favorittvin som jeg for enkelhetens del bare kalte for "Borghild". Det var Bourgeuil 2005 (Dom. Grégoire) som kostet 108 kroner. Årgang og kompromissløs vinmaking (helt uten filtrering, blant annet, den hadde et kraftig bunnfall fra første dag) gjorde vel sitt. Cabernet Franc fra et kjølig klima ga den klare og intense aromaer, og årgangens uforlignelige frukt gjorde pakken komplett. Men da årgangen skiftet var også magien borte. Som så ofte skjer med ulykkelig kjærlighet jakter man på det tapte, og lar seg ofte lure til å tro at hun er gjenfunnet. Men nå tror jeg i alle fall at jeg har truffet søstra. Hun har gjort seg litt mer kostbar, og årgangen er ikke den samme, men mye av det andre stemmer.

Bourgueil "La Coudraye" 2007 (Yannick Amirault) kr. 149
Mørke bær, pepper og blyantspiss. Modne og myke tanniner, flott vekt og tekstur i munnen, og lang. Først og fremst er det det aromatiske som imponerer, men i forhold til den St. Nicolas-de-Bourgeuil jeg omtalte her for et par måneder siden (til 20 kr. mindre), så er det først og fremst konsentrasjon og lengde som utmerker seg.

Fra et jortsmonn av sand og grus, visstnok. Druene ble høstet mellom 25. og 29. september fra de 25 år gamle vinstokkene. 2/3 av vinen ble lagret på ny eik, og tapningen av de ca. 30.000 flaskene foregikk i juli 2008.

Kanskje litt for dyr til å rykke opp som huset røde vin, men:

Gjenkjøp - JA!

Er du egentlig en svindler?

Har du noen gang tenkt "jeg er egentlig ikke verdig den jobben eller posisjonen jeg har"? Da er du neppe helt alene. Du lider antakelig av det som på engelsk kalles the imposter phenomenon. Vi filosofer er særlig utsatt. I alle fall hvis vi er noe tess. Det var i alle fall det Leszek Kolakowski hevdet da han skrev noe sånn som (fritt etter hukommelsen): "every philosopher, if he is worth taking seriously, will quite often think he is a complete fraud".

Noen tar sin høye posisjon for gitt. Det er slike som er født inn i eliten og som har gått i gradene sammen med (nesten) alle de kjenner. Vi andre lurer av og til - på om det er flaks og/eller svindel som har ført oss opp og fram. Særlig kvinner er visst utsatt, men vi menn ligger ikke langt bak. I utgangspunktet trodde de som først satte navn på dette fenomenet at det var en "kvinnelidelse". Men vi menn har en litt annen holdning - sies det - til dette. Vi tar det som en utfordring, et spill. Ja, jeg har kanskje kommet hit ved hjelp av flaks og misforståelser heller enn talent og hardt arbeid. Men hvorfor ikke? La meg nå nyte det før jeg blir oppdaget og alt faller sammen!

Nå skal jeg rett på et seminar. Der skal jeg utøve den kunsten som har ført meg dit jeg er: jeg skal se intelligent ut, og samtidig unngå å si noe som kan avsløre meg. Det har fungert bra i 42 år, så kanskje det holder i 20 til?

The Phenomenology of Spirits

I serien skamløs egenreklame har vi nå kommet til den nylig utgitte artikkelen jeg og Douglas Burnham har skrevet i Whiskey and Philosophy. Jeg skal ikke utgi meg for å være ekspert på whisky, og i hvert fall ikke whiskey, men vi syntes tittelen vår var så bra at vi måtte bare fylle opp nedover. Mye av det vi har kommet fram til om vin er overførbart til dette brunlige og potente fluidiumet.

Boka er nettopp utgitt, og jeg har ikke hatt den mellom hendene ennå. Men jeg ser at vår artikkel fyller sidene 137-151.

Strategiske valg?

Fire år i opposisjon blir ikke gøy for Høyre, men for de som følger med er det nye takter å spore. For de som har lest bloggen min etter valget - og før - vil det være kjent at jeg mener Høyre bør utvide sitt målområde. De velgergruppene som er overrepresentert i velgergrunnlaget er "middelaldrende menn i urbane strøk, med høy utdanning og jobb i privat sektor." De interesserte vil også finne stoff her.

Mye tyder på at flere har tenkt det samme. I perioden 2009-2013 har Høyre fått to komitéledere. Det er Utenriks- og forsvarskomitéen, der den unge men erfarne Ine Marie Eriksen Søreide (bildet) blir leder. Den andre er helse- og sosialkomitéen der Erna selv blir leder. De er begge dyktige, og det er klart at Erna skulle bli en av dem. Men det er neppe tilfeldig at begge er kvinner. At Erna velger Helse- og omsorgskomitéen kan tyde på at Høyre velger å profilere sine mykere sider. Det er neppe tilfeldig det heller, for "alle" hadde ventet at hun ville velge den andre av de to komitéene. Kallenavnet Jern-Erna blir vanskeligere å opprettholde med hennes nye oppgave, med mindre komitéen blir hetende Jern- og omsorgskomitéen, da?

Så for å svare på min egen overskrift: JA. Lovende takter, og jeg håper det ligger en gjennomgående plan bak.

Tilbake

Jeg har vært på høstferie - den eneste jeg har tatt siden jeg begynte i arbeidslivet. Det innebar fem dager off-line, og det tålte jeg bra. Det ble ingen oppdateringer på bloggen, men nå skal det bli tettere utover.

Dette er årets travleste periode for meg, men nå nærmer den seg slutten. De siste ExPhil veiledningene er i morgen. Bildet kan gi de fleste forståelse for at de kanskje ikke har den mest utakknemlige jobben på kloden.

Valget 2009: Borgerlig - hva er det?

Man kan lure. Kanskje sitter politikerne fast i en overlevert, men forlengst utdatert, modell? I Bergens Tidende for noen år siden hevdet jeg at bruken av begrepet "borgerlig" var "språkets forhekselse av forstanden". Når man i dag bruker begrepet er det som en forkortelse for "de partiene som ikke samarbeider med Arbeiderpartiet i regjering". DET betyr ikke i seg selv at de har mer til felles med hverandre enn med Arbeiderpartiet.

I kraft av sin størrelse blir Arbeiderpartiet et tyngdepunkt i partifloraen. Kanskje ikke i 2001, men etter det har Arbeiderpartiet gjenoppstått som et tyngdepunkt. Demokratiet fordrer derfor at det dukker opp et alternativ, for et demokrati uten alternativer vil raskt forvitre.

Fremskrittspartiets "annerledeshet" ødelegger for politiske alternativer til høyre for Arbeiderpartiet. Venstre og Sponheim var mest høyrøstet på akkurat det punktet, men KrF er på linje, og de fleste i Høyre er lite begeistret for FrP. Men hva annet kan man gjøre enn å åpne for samarbeid?

Min spådom er at jo lengre det varer før FrP modererer seg (og sjansene for det er, nettopp: moderate) jo før vil det bli en åpen diskusjon om vi i Norge bør gå over til en finsk modell, der alle partiene kan samarbeide med hverandre. Høyre sitter fast i et bilde av norsk politikk der det er høyresiden mot venstresiden, de borgerlige mot sosialistene. Det samme synes å være tilfelle med Arbeiderpartiet. Men det er lenge siden Arbeiderpartiet gikk inn for nasjonalisering av produksjonsmidlene. Til og med SV har gått bort fra det. Og verken Høyre eller FrP har rasering av velferdsstaten på programmet.

Den finske modellen ble både mulig og nødvendig på grunn av en stor krise, men den åpningen den skapte har ikke blitt lukket etter krisen. Krisen i Norge kan utgjøres av FrP: så lenge de er umulige å samarbeide med, må andre konstellasjoner muliggjøres.

Et samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet vil være naturlig når den dagen kommer at Norge blir med i EU. Hvem skal ellers samles om den vanskelige oppgaven en slik prosess vil være? Ikke FrP, som ikke vet hva de vil. De andre partiene er imot.

Frykten, og den er ikke unaturlig, er at SV og FrP da vil vokse på bekostning av "storkoalisjonen". Men det vil være en konstellasjon UTEN særinteressepartiene Senterpartiet og KrF, og man kunne få flertall for mye god politikk som særinteressepartiene har blokkert for siden før krigen.

Sett fra mitt parti er det mye som gjør et samarbeid med Ap vanskelig. Den anakronistiske bindingen til LO, for eksempel. Høyre mottar ikke penger lenger fra NHO, men LO har en hånd på rattet i Arbeiderpartiet og forer dem med penger. Det er mer konfliktmateriale også, men avstanden til FrP er mer betydelig. Egentlig! Både i stil og innhold.

Med FrP på dagens nivå er ikke et "borgerlig" alternativ liv laga. DET skjønte folk, og mobiliserte for Arbeiderpartiet valgdagen.

Champagne 8 juli 1962

Det er helt sikkert tilfeldig, men mye av meningen i livet får man versågod skape selv.

De som leser bloggen min får sikkert med seg at jeg er mer enn alminnelig interessert i både vin og politikk. Når det gjelder vin setter jeg særlig pris på champagne, i tillegg til burgundere selvsagt. I politikken er jeg ekstremt moderat og, vil jeg påstå, kompromissvillig. Men på ett punkt er jeg sveiset fast og urokkelig: EU er for meg noe langt mer enn et verktøy. Det er virkeliggjørelsen av samarbeid og samforstand over grenser der altfor mange millioner i altfor mange hundreår har dødd av utøvelsen av nasjonal selvråderett.

At Norge ikke er med i EU er for meg fremdeles en plage. OK, men hva er det tilfeldige men likevel meningsfulle det vises til i overskriften? Som avslutningen på det første besøket av en tysk kansler hos en fransk president knelte Adenauer og de Gaulle sammen i katedralen i Reims den dagen jeg ble født. Tilfeldig? Helt sikkert, men for meg føres to tema sammen den dagen. Sorg, tilgivelse, og vilje til forbedring og samarbeid hos to folk som har kriget. Den vakreste katedral som finnes, i området der noen av de mest strålende viner skapes.

Det var også i denne katedralen Wehmacht kapitulerte 7. mai 1945, og der Karl den Stores sønn Ludwig I ble kronet (i en tidligere utgave rett nok). Frankrikes konger ble også kronet her i flere århundrer. Katedralen ble svært ødelagt av tysk artilleri under 1. Verdenskrig, men er fremdeles den vakreste i verden. I alle fall av de jeg har sett.

The World of Fine Wine

Nå er det vel klart hvorfor jeg har bedrevet skryt av The World of Fine Wine: i siste nummer, som jeg nettopp fikk i posten, har jeg og Douglas Burnham en artikkel med tittelen "Wine as an Aesthetic Object" (ss. 102-107).

Den startet sitt liv som et av de utvalgte innleggene på British Society of Aesthetics' årskonferanse i Oxford i fjor høst. Vi syntes da at vi hadde fått en fot innenfor de respektable filosofiske kretsene for vin.