Man kan lure. Kanskje sitter politikerne fast i en overlevert, men forlengst utdatert, modell? I Bergens Tidende for noen år siden hevdet jeg at bruken av begrepet "borgerlig" var "språkets forhekselse av forstanden". Når man i dag bruker begrepet er det som en forkortelse for "de partiene som ikke samarbeider med Arbeiderpartiet i regjering". DET betyr ikke i seg selv at de har mer til felles med hverandre enn med Arbeiderpartiet.
I kraft av sin størrelse blir Arbeiderpartiet et tyngdepunkt i partifloraen. Kanskje ikke i 2001, men etter det har Arbeiderpartiet gjenoppstått som et tyngdepunkt. Demokratiet fordrer derfor at det dukker opp et alternativ, for et demokrati uten alternativer vil raskt forvitre.
Fremskrittspartiets "annerledeshet" ødelegger for politiske alternativer til høyre for Arbeiderpartiet. Venstre og Sponheim var mest høyrøstet på akkurat det punktet, men KrF er på linje, og de fleste i Høyre er lite begeistret for FrP. Men hva annet kan man gjøre enn å åpne for samarbeid?
Min spådom er at jo lengre det varer før FrP modererer seg (og sjansene for det er, nettopp: moderate) jo før vil det bli en åpen diskusjon om vi i Norge bør gå over til en finsk modell, der alle partiene kan samarbeide med hverandre. Høyre sitter fast i et bilde av norsk politikk der det er høyresiden mot venstresiden, de borgerlige mot sosialistene. Det samme synes å være tilfelle med Arbeiderpartiet. Men det er lenge siden Arbeiderpartiet gikk inn for nasjonalisering av produksjonsmidlene. Til og med SV har gått bort fra det. Og verken Høyre eller FrP har rasering av velferdsstaten på programmet.
Den finske modellen ble både mulig og nødvendig på grunn av en stor krise, men den åpningen den skapte har ikke blitt lukket etter krisen. Krisen i Norge kan utgjøres av FrP: så lenge de er umulige å samarbeide med, må andre konstellasjoner muliggjøres.
Et samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet vil være naturlig når den dagen kommer at Norge blir med i EU. Hvem skal ellers samles om den vanskelige oppgaven en slik prosess vil være? Ikke FrP, som ikke vet hva de vil. De andre partiene er imot.
Frykten, og den er ikke unaturlig, er at SV og FrP da vil vokse på bekostning av "storkoalisjonen". Men det vil være en konstellasjon UTEN særinteressepartiene Senterpartiet og KrF, og man kunne få flertall for mye god politikk som særinteressepartiene har blokkert for siden før krigen.
Sett fra mitt parti er det mye som gjør et samarbeid med Ap vanskelig. Den anakronistiske bindingen til LO, for eksempel. Høyre mottar ikke penger lenger fra NHO, men LO har en hånd på rattet i Arbeiderpartiet og forer dem med penger. Det er mer konfliktmateriale også, men avstanden til FrP er mer betydelig. Egentlig! Både i stil og innhold.
Med FrP på dagens nivå er ikke et "borgerlig" alternativ liv laga. DET skjønte folk, og mobiliserte for Arbeiderpartiet valgdagen.
I kraft av sin størrelse blir Arbeiderpartiet et tyngdepunkt i partifloraen. Kanskje ikke i 2001, men etter det har Arbeiderpartiet gjenoppstått som et tyngdepunkt. Demokratiet fordrer derfor at det dukker opp et alternativ, for et demokrati uten alternativer vil raskt forvitre.
Fremskrittspartiets "annerledeshet" ødelegger for politiske alternativer til høyre for Arbeiderpartiet. Venstre og Sponheim var mest høyrøstet på akkurat det punktet, men KrF er på linje, og de fleste i Høyre er lite begeistret for FrP. Men hva annet kan man gjøre enn å åpne for samarbeid?
Min spådom er at jo lengre det varer før FrP modererer seg (og sjansene for det er, nettopp: moderate) jo før vil det bli en åpen diskusjon om vi i Norge bør gå over til en finsk modell, der alle partiene kan samarbeide med hverandre. Høyre sitter fast i et bilde av norsk politikk der det er høyresiden mot venstresiden, de borgerlige mot sosialistene. Det samme synes å være tilfelle med Arbeiderpartiet. Men det er lenge siden Arbeiderpartiet gikk inn for nasjonalisering av produksjonsmidlene. Til og med SV har gått bort fra det. Og verken Høyre eller FrP har rasering av velferdsstaten på programmet.
Den finske modellen ble både mulig og nødvendig på grunn av en stor krise, men den åpningen den skapte har ikke blitt lukket etter krisen. Krisen i Norge kan utgjøres av FrP: så lenge de er umulige å samarbeide med, må andre konstellasjoner muliggjøres.
Et samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet vil være naturlig når den dagen kommer at Norge blir med i EU. Hvem skal ellers samles om den vanskelige oppgaven en slik prosess vil være? Ikke FrP, som ikke vet hva de vil. De andre partiene er imot.
Frykten, og den er ikke unaturlig, er at SV og FrP da vil vokse på bekostning av "storkoalisjonen". Men det vil være en konstellasjon UTEN særinteressepartiene Senterpartiet og KrF, og man kunne få flertall for mye god politikk som særinteressepartiene har blokkert for siden før krigen.
Sett fra mitt parti er det mye som gjør et samarbeid med Ap vanskelig. Den anakronistiske bindingen til LO, for eksempel. Høyre mottar ikke penger lenger fra NHO, men LO har en hånd på rattet i Arbeiderpartiet og forer dem med penger. Det er mer konfliktmateriale også, men avstanden til FrP er mer betydelig. Egentlig! Både i stil og innhold.
Med FrP på dagens nivå er ikke et "borgerlig" alternativ liv laga. DET skjønte folk, og mobiliserte for Arbeiderpartiet valgdagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar