Hva er et urfolk?

Når Høyesterett legger til grunn at samene på Fosen er urfolk med særlige rettigheter som ikke kan utfordres uten at menneskerettene krenkes, er det noe som skurrer i mine ører. Er det en menneskerett å drive med hobby-basert reindrift (inntekt fra slakt i 2021 var ca. 275.000 kr, fordelt på 22 reineiere) her? 

Det er ikke slik at Norge eller Nord-Norge, eller i hvert fall ikke Namdal og Fosen, var befolket med samer som drev med reindrift før det norske folk kom og tok seg til rette. Ingen seriøse forskere hevder noe annet, etter det jeg forstår. Hvorfor er de da "urfolk" på Fosen? 

Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 i 1990. Der defineres urfolk som:

Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

Begrepet "urfolk" oppsto i møtet mellom koloniserende europeere og de (ofte nomadiske) folkeslag som hørte til i disse områdene fra før. Om de ikke var nomadiske, var de ikke i alle fall opprinnelige (ab origine). Disse måtte jo, når erobringens blodtåke vek for en grad av sivilisasjon, ha rettigheter. Dette er altså opprinnelsen (sic) til urfolk og deres rettigheter. Dette bildet passer i beste fall bare delvis på samene på Fosen. 

Den geografiske regionen som Fosen hører til, Trøndelag, var bebodd lenge før samene kom hit. De nåværende statsgrenser - i alle fall for regionens del - var klare også da (selv om Jämtland og Herjedalen gikk tapt etter hvert). Reindrift, heller enn jakt på rein, er historisk sett en ganske ny virksomhet. Man antar at det begynte for mindre enn fem hundre år siden, og år 1500 eller 1600 er ikke urtiden akkurat. Hvorfor denne virksomheten da er omfattet av samme beskyttelse som, for eksempel, inuitters jakt på sel? 

Det samiske folk ble til for et par tusen år siden. Antakelig i områdene i dagens Karelen og det sørlige Finland. Over tid spredte folket seg, og hovedtyngden flyttet nordover og til det vi kaller Nord-Kalotten. De drev med jakt, fangst og fiske, men altså ikke med reindrift. Man trenger utrolig mye større arealer for å skaffe seg et gitt antall kalorier når man driver med fangst og fiske, enn om man driver med jordbruk og/eller dyrehold. Dette betyr at det ikke var så mange, akkurat som det i dag ikke er så mange mennesker innenfor et gitt område når man baserer seg på jakt, fangst og fiske. 

Men det er ikke slik at "det norske folk" ravet nordover etter iskanten (a-la Odd Børretzen i Det norske folks bedrøvelige liv og historie), og har vært her siden. Av de første jegerne er det ikke genetiske spor. Det er i all hovedsak to store bølger av innvandrere som er vår "genetiske base." De som kom med jordbruket, og hadde opprinnelse sør, og sør-øst ved Middelhavet, og særlig en stor bølge som tok med seg hestehold og kvegdrift for ca. 4500 år siden. Samer kom i første runde inn i områder som i dag er Norge som jegere og fangstfolk, og i andre runde ble de bønder, fiskere (sjøsamer) og altså drivende med tamrein. Det er særlig denne oppdelingen av "storsamfunnet" som bønder og fiskere, og samer som drivende med tamrein, som er grunnlaget for denne oppdelingen i "urfolk" og "storsamfunn." Denne oppdelingen er, som vi ser, ikke presis. 

Det som er hevet over tvil, er at Sørsamisk språk og kultur er sterkt truet (som også Lulesamisk, Umesamisk og Pitesamisk). Tallene varierer, men et par tusen sørsamer er det, men bare omtrent tre hundre på hver side av svenskegrensen snakker språket daglig. Uten at jeg vet det, tipper jeg at mange av dem er aldrende. Noe annet som er hevet over tvil, er at samene har vært undertrykt, diskriminert, utsatt for rasisme og overgrep. Fornorskningsbestrebelsene har ofte vært brutale, og gjerne basert på rasistiske forestillinger. Dette er en tidvis grusom og skammelig historie, og mye av den er heller ikke særlig gammel. Grunnlovens §108 om særlig beskyttelse av det samiske folk, er absolutt på sin plass. 

Dersom den globale oppvarmingen fortsetter, og det vil den gjøre på grunn av tregheten i det atmosfæriske systemet selv om vi stopper alt utslipp av drivhusgasser i dag, så vil fjellene på Fosen være nedgrodd om femti år. Vindmøllene som står på noe av området vil selvsagt ikke stoppe dette, men de er en liten del av alt det som MÅ gjøres for å stoppe en katastrofal økning i temperaturen på jorda. Ikke alt det som må gjøres er konsekvensfritt for andre verdier vi holder høyt - heller ikke naturmangfoldet. Det grønne skiftet betyr elektrifisering, og den kan ikke skje uten kopper - for eksempel. Og kopper vokser ikke på trær, men må mines ut i stadig tynnere forekomster. 

Jeg håper og tror at både tamrein og vindturbiner vil kunne sameksistere på Fosen, og at sørsamene vil overleve som folkeslag. Men håp er ikke alltid nok. 

Vindmøllene, reindriften og Greta

Så Høyesterett har bestemt at vindmøllene på Fosen skal rives, men regjeringen nekter? (Foto: Natur og Ungdom.)

Det blir fort inntrykket dersom man leser dagspressen eller hører på radio. Greta Thunberg er også på plass og protesterer - ikke mot klimautslipp denne gangen men mot - utslippsfri kraftproduksjon fra fornybare kilder. Dersom alternativet til fortsatt storproduksjon av klimagasser MÅ være helt uten negative konsekvenser, blir det svært lite å hente fra utslippsfri sektor. 

Men hva er saken? Jo, at Høyesterett IKKE har vedtatt at vindturbinene må rives. 10. januar 2022 presiserte Høyesterett at "dommen om vindmøllene på Fosen ikke betyr at de må rives, slik reindriftssamene har tolket den." 

Når det er sagt, så er den sørsamiske kulturen svært utsatt. Det er omtrent 1.200 i den etniske gruppen sørsamer, og omtrent et par - tre hundre mennesker til sammen i Norge som snakker sørsamisk. De færreste av disse driver med rein. Det er også uklart for meg i hvor stor grad vindturbinene hindrer reindriften, for studier som er gjort peker i ulike retninger. I Sverige er visst ikke vindturbiner noen hindring for reindriften, etter det jeg har hørt. 

Sentrale spørsmål er disse: Hvor stor betydning har reindriften på Fosen for sørsamisk kultur? Jeg har ikke undersøkt dette selv, men det hevdes at det er 32 involverte i driften og at disse i snitt har en inntekt på 17.000 kroner i året fra totalt 3.351 kilo reinkjøtt (2021-tall). Dette er med andre ord en hobby, som også drives med ATV og helikopter og betydelige subsidier. Er det sånn at sørsamisk språk og kultur står og faller med denne svært så moderate virksomheten på et enormt areal? 

Vindturbinene på sin side, produserer 20% av all vindkraft i Norge - noe som betyr ca. 2% av all fornybar kraft i landet. 

Et annet sentralt spørsmål er: Hvor skadelig er vindkraften for reindriften? Det hevdes med henvisning til statistikk at antallet rein på Fosen har gått ned med 5,5% siden 2015 (da vindkraftanleggene ble satt i drift) og 2% i hele Trøndelag. Det er ikke en gang klart om nedgangen har noe med vindkraften å gjøre. (Bildet: Heiko Junge, NTB, viser vel "rein energi"?)

For meg virker det derfor slik: Vindkraftens betydning for fornybarsatsningen i Norge er betydelig. Reindriftens betydning for sørsamene og sørsamisk kultur er relativt ubetydelig. Jeg kan ta feil, men sånn står saken med mindre jeg tar feil i det som står over her. 

For ordens skyld: Jeg kommer fra det sørsamiske området, og samer drev reindrift i Nordfjella like ved der jeg vokste opp i generasjoner før min tid. Flere samer gikk på omgangsskolen på Skilleås sammen med fars søsken (etter at Farmor døde av tuberkulose i 1919 var det slutt på skole der). Etter det jeg har lest meg til flyttet samene i Nordfjellet driften til Fosen rundt siste krig. 

Dette er, uten kommentar til saken i Høyesterett, Fosen vinds utlegning om "fakta på bakken." 

Kjernekraft er ikke et alternativ - del 2 "Treghet"

Forrige innlegg i denne nye serien min, som kommer som et svar til de som tror at kjernekraft er et svar på klimakrisen, tok for seg myten om at kjernekraft er utslippsfri. Dette innlegget vil vise at det vil ta altfor lang tid å bygge ut kjernekraft i den skala som skal til for å gjøre noe vesentlig med klimaproblemene før de blir skikkelig alvorlige. Vindturbiner og solceller er relativt lavteknologiske sammenlignet med atomkraft, og kan bygges ut raskt. 

Kjernekraftindustrien har ikke kapasitet til å bygge ut raskt etter mer enn 20 år med stagnasjon. En rapport fra 2014 viser at det tar over 10 år å bygge en reaktor - dersom byggingen foregår i et land med en utviklet kjernekraftbransje. Dertil kommer det at 49 av 67 påbegynte reaktorer var forsinket, som for eksempel Hinkley Point i Somerset (som er kraftig forsinket og 100% dyrere enn prosjektert). Nye reaktortyper og annet som visstnok skal revolusjonere bransjen er også håpløst forsinkede. 

Alt dette er treghet og forsinkelser i land som allerede har en kjernekraftindustri. Noe annet er det for alle land som IKKE har en slik industri, for ikke å snakke om kunnskapsbasen som behøves for å komme dit. Det franske byrået for kjernekraftsikkerhet (ASN) estimerer 15 år før slike land kan begynne å bygge kraftverkene - som i sin tur (i beste fall) trenger 10 år eller mer. Det sier seg selv at dette på ingen måte kan sies å være et vesentlig alternativ for å unngå global oppvarming. 

Kontrasten til fornybar energi, som vindkraft og solkraft, er stor. Her er byggetiden måneder og ikke år, og man behøver ikke store apparat for å bygge kompetanse for å håndtere fissilt materiale som vil være radioaktivt i titusener av år. 

Tiden det tar å "betale tilbake" CO2-kostnadene ved byggingen av kjernekraftverk er typisk 6-7 år eller mer for kjernekraftverk, mens det for fornybar energi er snakk om noen måneder. 

Alt dette er problemer med kjernekraftindustrien som vi kjenner den, men denne er også inne i en epoke med forandringer. Ikke minst den "grå bølgen" med kjernepersonale (sic) som går av med pensjon. The silver tsunami blir denne omtalt som. 

Omtrent 10% av verdens elektrisitetsproduksjon er i dag kjernekraft, samtidig som verdens forekomster av uran vil vare 90 år med denne produksjonen. Med andre ord: Dersom kjernekraften skal overta halvparten av verdens elektrisitetsproduksjon per i dag, vil uranforekomstene kun vare et par tiår. Med andre ord: Neppe den vegen vi bør gå for å løse klimakrisen. 

Så dersom IPCC har rett (og det har de nok), så har vi ikke tid til å gå kjernekraftsporet. 

Kjernekraft er ikke et alternativ - del 1 "Utslippsfrihet"

Stadig oftere hører og leser jeg at kjernekraft er løsningen på klimaproblemene. Særlig kommer dette fra folk som er sterke motstandere av vindturbiner i Norge. Jeg har på denne bloggen skrevet flere ganger om at overgangen til nullutslipp ikke vil være kostnadfri, og kostnadene vil i mange tilfeller komme i form av arealbruk og forurensning. Forestillingen om at klimaproblemene kan løses uten verdikonflikter må vi kvitte oss med. (Bilde: Urangruve i Namibia - kilde IAEA)

Jeg ble interessert i å se om kjernekraft kan være en løsning, eller en del av en løsning, og jeg har undersøkt saken. Dette er første innlegg, og det tar særlig for seg det fornybare ved atomkraft.

Kort sagt: Atomkraft bør ikke være del av alternativet til fossile kraftkilder. 

Atomkraft produserer mye mindre CO2 enn fossile kraftkilder, men er slettes ikke utslippfritt. Benjamin Sovacool undersøkte dette, og fant at vindkraft er seks ganger mer energieffektiv enn atomkraft (gCO2 per kwh) og solkraft fem ganger mer energieffektiv. Andre måter å regne på gjør tallene betydelig dårligere for atomkraft. 

Atomkraft som vi kjenner den er basert på uran, og uran må utvinnes. Det er et grunnstoff der de lett tilgjengelige forekomstene holder på å gå tomme, og utvinning og anrikning av det neste nivået vil øke CO2-utslippene betydelig. Warner and Heath i Journal of Industrial Ecology viser at gCO2 per Kwh kan komme opp i 110 for PWR-kraftverk over deres livsløp. Det ligger betydelig over vinkraft på 9-10 gCO2 per Kwh. En vesentlig faktor er graden av uran der den utvinnes. 

Prof. em. i fysikk Keith Barnham viser at mange av de studiene som Warner og Heath bygger på ikke er nøytrale men bygd på kjernekraftlobbyens beregninger. Mer nøytrale beregninger viser at konsentrasjoner på 0,1% uran vil gi CO2 utslipp tilsvarende gasskraftverk. 

Oppsummert: Atomkraftverk er ikke fornybare, siden Uran er en begrenset ressurs. Gode forekomster tømmes, og med lavere andel uran øker CO2 utslippene betraktelig. 

Ingen gratis lunsj

"Klimabrøl" er årets nyord. Selv har jeg også lyst til å brøle, og det er fordi miljøbevegelsen sliter med å bli voksen. 

Noe av det mest sentrale med å bli voksen, er å forstå at ting har konsekvenser og fremfor alt at ikke alt som er bra bare fører bra ting med seg. 

Eller for å si det mer direkte og dagsrelevant: Ikke alt som er nødvendig for å stoppe den globale oppvarmingen, og det før den går for langt, er uten negative konsekvenser for miljøet. 

I ett øyeblikk brøler man for klimaet, og hyller Greta Thunberg som sier vi MÅ gjøre MYE mer for å stoppe klimaendringene NÅ. Men når det betyr å bygge vindturbiner i stor skala, og å utvinne kobber for å føre den rene strømmen dit den trengs, så brøles det igjen: NEI!

For å ta det siste først: kobber er trolig det beste metallet for å lede strøm. Kobber vokser ikke i urtehagen, men finnes vanskelig tilgjengelig og godt gjemt bort nede i fjellet. Når man utvinner det blir det mye til overs, og noe av dette er giftig. Det må gjøres av et sted. Det er ett av livets faktum. 

En moden tilnærming her er å veie fordeler og ulemper mot hverandre, og kanskje komme til den konklusjonen at det ene ondet er mindre enn det andre og derfor bør velges. Men slik ser ikke verden ut for den umodne delen av miljøbevegelsen (som for meg ser ut til å være totalt dominerende). Her brøles det mot alt som minner om negative konsekvenser, med det som konsekvens (om brølene blir fulgt) at ingen løsninger annet enn total nedleggelse av det meste kan velges. 

Det er to typer energi som er løsningen for det grønne skiftet: Vindturbiner og solceller. Av naturlige grunner er det den første typen som er aktuell for oss i Norge. Allerede er (2017) Danmark 43% forsynt av vindkraft. Europa har plass nok til vindmøller som kan forsyne HELE VERDEN med energi. Jeg sier ikke at det er ønskelig, og det er opplagt ikke aktuelt, men det sier noe om potensialet og om løsninger på klimaproblemet. Samtidig sprer vinkraftmotstanderne løgner om at vindkraften ikke er ren, noe som selvsagt bare er tull. Heldigvis. 

Det er ingen gratis lunsj, heller ikke i det grønne skiftet. For å ta vindturbiner som eksempel. Enten bygges de i uberørt natur (der det gjerne blåser mest) der de ikke lager problemer for beboere, eller så bygges de der det bor folk som blir kraftig berørt. Eller så  bygges de ikke i det hele tatt, med det til følge at energiproduksjonen vil fortsette å bruke fossile kilder. Det brøles mot alle disse alternativene fra miljøbevegelsen. 

Vindkraft gir suverent mest kraft igjen for innsatsen. Det er på tide at noen brøler for løsningene, og ikke bare mot alle alternativ. Alle alternativ har negative konsekvenser, og vi må velge. 

(PS - Jeg sier ikke noe på at lokaliseringen av konkrete vinkraftprosjekter kanskje er feil, eller at ikke utbyggerne har vært utkrøpne eller benyttet seg av tvilsomme forretningsmodeller. Eller mye annet som har vært galt eller feil. Men fornybar energi må bygges ut i enorm skala dersom vi skal unngå kraftig global oppvarming, og da må man benytte seg av det som fungerer.)