Ingen gratis lunsj

"Klimabrøl" er årets nyord. Selv har jeg også lyst til å brøle, og det er fordi miljøbevegelsen sliter med å bli voksen. 

Noe av det mest sentrale med å bli voksen, er å forstå at ting har konsekvenser og fremfor alt at ikke alt som er bra bare fører bra ting med seg. 

Eller for å si det mer direkte og dagsrelevant: Ikke alt som er nødvendig for å stoppe den globale oppvarmingen, og det før den går for langt, er uten negative konsekvenser for miljøet. 

I ett øyeblikk brøler man for klimaet, og hyller Greta Thunberg som sier vi MÅ gjøre MYE mer for å stoppe klimaendringene NÅ. Men når det betyr å bygge vindturbiner i stor skala, og å utvinne kobber for å føre den rene strømmen dit den trengs, så brøles det igjen: NEI!

For å ta det siste først: kobber er trolig det beste metallet for å lede strøm. Kobber vokser ikke i urtehagen, men finnes vanskelig tilgjengelig og godt gjemt bort nede i fjellet. Når man utvinner det blir det mye til overs, og noe av dette er giftig. Det må gjøres av et sted. Det er ett av livets faktum. 

En moden tilnærming her er å veie fordeler og ulemper mot hverandre, og kanskje komme til den konklusjonen at det ene ondet er mindre enn det andre og derfor bør velges. Men slik ser ikke verden ut for den umodne delen av miljøbevegelsen (som for meg ser ut til å være totalt dominerende). Her brøles det mot alt som minner om negative konsekvenser, med det som konsekvens (om brølene blir fulgt) at ingen løsninger annet enn total nedleggelse av det meste kan velges. 

Det er to typer energi som er løsningen for det grønne skiftet: Vindturbiner og solceller. Av naturlige grunner er det den første typen som er aktuell for oss i Norge. Allerede er (2017) Danmark 43% forsynt av vindkraft. Europa har plass nok til vindmøller som kan forsyne HELE VERDEN med energi. Jeg sier ikke at det er ønskelig, og det er opplagt ikke aktuelt, men det sier noe om potensialet og om løsninger på klimaproblemet. Samtidig sprer vinkraftmotstanderne løgner om at vindkraften ikke er ren, noe som selvsagt bare er tull. Heldigvis. 

Det er ingen gratis lunsj, heller ikke i det grønne skiftet. For å ta vindturbiner som eksempel. Enten bygges de i uberørt natur (der det gjerne blåser mest) der de ikke lager problemer for beboere, eller så bygges de der det bor folk som blir kraftig berørt. Eller så  bygges de ikke i det hele tatt, med det til følge at energiproduksjonen vil fortsette å bruke fossile kilder. Det brøles mot alle disse alternativene fra miljøbevegelsen. 

Vindkraft gir suverent mest kraft igjen for innsatsen. Det er på tide at noen brøler for løsningene, og ikke bare mot alle alternativ. Alle alternativ har negative konsekvenser, og vi må velge. 

(PS - Jeg sier ikke noe på at lokaliseringen av konkrete vinkraftprosjekter kanskje er feil, eller at ikke utbyggerne har vært utkrøpne eller benyttet seg av tvilsomme forretningsmodeller. Eller mye annet som har vært galt eller feil. Men fornybar energi må bygges ut i enorm skala dersom vi skal unngå kraftig global oppvarming, og da må man benytte seg av det som fungerer.)

Global nedkjøling

Det går fort å glemme. På 70-tallet var det global nedkjøling som var mest fremme i media, og igjen spilte naturen på lag med nyhetsredaksjonene (eller var det kanskje omvendt?). Isbreene vokste, og det var mange kalde og snørike vintre. I september 1971 hadde Onkel Olai en skurtresker på lån som skulle brukes dagen etter. Den ble stående til neste vår, for mellom den dagen i september 1971 og mai 1972 var det ikke bart en dag. På banken på Skage vitset en kar om at "dem sei æt de her va sist sammar'n de va bært" (de sier at dette var den siste sommeren det var bart).

Jeg er ingen "oppvarmingsfornekter". Globalt stiger temperaturen, og svært mye av det er skapt av mennesker gjennom forbruk av fossile energikilder. Oppvarmingen medfører mange plager. Mer uvær, stigning av havnivået, endrede nedbørsmønstre og medfølgende problemer med å holde avlingene oppe.

Men da jeg hadde en (heldigvis) kort karriære som naturfaglærer i 1982 var det global nedkjøling vi skremte elevene med. Saken er at hvis man ser jordens klima i et lengre perspektiv, som den siste million år for eksempel, så er det normale at jorden er betydelig kaldere enn nå. Temperaturene har vært som nå eller varmere i mindre enn 10% av den tiden, og disse 11 periodene har vart omtrent 10.000 til 12.000 år - eller omtrent så langt vi nå har kommet siden siste istid.

Årsaken til dette mønsteret antas å være sykliske endringer i jordens bane rundt solen. Noen forskere hevder at den neste istiden kommer om ca. 1.500 år ("Let's Panic Later", med andre ord), men kanskje den menneskeskapte oppvarmingen kan holde istiden tilbake? Reasons to be Cheerful, kanskje?

Istiden i 70-årene

Da jeg begynte å undervise, i januar 1982, var det den kommende istiden vi skremte elevene med. Temperaturene hadde gått merkbart ned i Europa og Norge fra andre verdenskrig og fram til på 70-tallet, og geologer og glaciologer hadde avdekket at planeten jorden hadde relativt faste mønstre med istid og temperert tid. Det var rett og slett mange som advarte mot at vi antakelig var på tur inn i en ny istid, og at konsekvensene ville bli dramatiske.

Jeg hadde aldri undervist før da jeg ble kastet (eller kastet meg) ut i klasserommene på Namsos Barneskole (Byskolen), så jeg får håpe at elevene ikke tok altfor stor skade av min virksomhet. Nå er det oppvarmingen som er det store samtaleemnet, og før jeg blir satt i bås får jeg komme med mitt credo i sakens anledning: ja, det skjer antakelig en global oppvarming as we speak og tross den tidlige vinteren i Bergen. En andel av den oppvarmingen er antakelig menneskeskapt - men hvor mye vet jeg ikke. Det er det vel ingen som gjør heller.

Det er CO2 som er den store skurken i debatten, selv om fjertende og rapende klovdyr har kommer mer i søkelyset i det siste. Metan er nemlig en mye mer potent klimagass enn CO2. Men i volum er vanndamp den klart viktigste klimagassen, og dens betydning er ikke tatt med i noen av modellene som brukes. Skyer, skodde og dis demper solen. Da Pinatubo (bildet: tidlig i utbruddet) på Filipinene hadde et stort utbrudd i 1991 ble jorden kjølt ned med 0,5 grader Celcius i to år. Årsaken var svovel og røyk.

Nå mener forskere at menneskers økende og minkende forurensning av luften kan ha mye å si for endringer av jordens temperatur. I Nature Geoscience 2, 115 - 119 (2009) skriver Vautard, Yiou & van Oldenborgh at 'we estimate that the reduction in low-visibility conditions could have contributed on average to about 10–20% of Europe's recent daytime warming and to about 50% of eastern European warming. Large improvements in air quality and visibility already achieved in Europe over the past decades may mean that future reductions in the frequency of low-visibility events will be limited, possibly leading to less rapid regional warming.'

Ikke bare det: den betydelige forurensningen fra kullkraftverk og annen skitten industri hadde trolig mye med nedkjølingen fram til og med 70-tallet å gjøre, slik at en del av oppvarmingen i ettertid - fram fra 1981 og til i dag med andre ord - har med lavere klassisk forurensning å gjøre. Overgangen fra kull til gass kan ha bidratt til global (og lokal!) oppvarming - men ikke på en måte som har vært kjent tidligere. Det har blitt færre dager med lav visibilitet, og dermed større oppvarming. Fram til 70-tallet og oljekrisen var utviklingen, i alle fall i Europa, den motsatte.

Fra istid til global oppvarming på et tiår eller to. Modellene hadde i mellomtiden blitt bedre, men det er vel ingen grunn til å tro at de er på optimum nå? Forskere hevder at det vil ta et tiår til før modellene har blitt avanserte nok til å ta høyde for vanndamp og dens innvirkning på klimaet. Kanskje har også CO2 utslippene blitt mindre innen 2020?