Rullende design - del 9 (Renault 16)

Det er nå ti måneder siden forrige innlegg i serien med rullende design - et nikk til min kanskje lengst levende interesse, den for biler. Serien startet med den vakreste bilen på fire hjul, men etter hvert har jeg åpnet for mer alminnelige ualminneligheter på fire hjul. Som denne - Renault 16. Den første "hatchback" i dette markedssegmentet.

Året var 1965. The Rolling Stones ga ut "(I Can't Get No) Satisfaction," men europeiske biljournalister var meget tilfredse med denne nyskapende bilen fra Frankrike og stemte den fram som årets bil. Årsalene til det var mange. Den store bakluken og bakseter som kunne felles ned var viktig. Det samme var uavhengig fjæring på alle fire hjul. Forhjulstrekk ga også mer plass i kabinen.

I oppveksten var jeg imponert over en mekaniker på Volkswagen verkstedet i Namsos, som bodde på Gansmo i Overhalla - min hjemkommune. Han var under hardt press fra arbeidsgiver for å holde seg til VW, men tviholdt på sin Renault 16. Den best tenkelige bilen, etter det jeg forsto. Hans bil hadde omtrent fargen på den rett over her.

Jeg kjørte også Renault 16 i 1981 da jeg lånte en venns for å kjøre til Grong der jeg skulle holde innlegg for SV på et valgmøte arrangert av Folkehøyskolen. Min venn mente at franske bilmekanikere hadde kuleledd i fingrene, for Renault har aldri vært mekanikernes venn. Med unntak av han som jobbet med VW i Namsos. Kanskje han mente det var for kjedelig på jobben? 

En artig detalj oppdaget min venn da fartshumpene begynte å gjøre seg gjeldende i Norge og Trøndelag. Med Renault 16 kunne man kjøre så fort man ville over disse, for bakhjulene sto ikke på linje. Det ene sto foran det andre, noe som ga en helt annen og mer behagelig bevegelse i bilen ved passering over av fartshumpene. 

Rullende design del 6 - VW K70

Denne bilen kommer på bloggen mer på grunn av sin betydning for Volkswagen enn for sitt sjarmerende ytre. Modellen bar bud om det moderne Volkswagen. Dette var den første VW med vannkjølt rekkemotor foran og forhjulsdrift. Fram til K70 var regelen luftkjølt boksermotor bak og bakhjulsdrift.

Min far hadde en sølvfarget K70 (1971-1972) - og det ble hans siste Volkswagen av seks på seks år. Men modellen startet ikke som VW, men som NSU K70 i 1969 og ble produsert i Neckarsulm. I 1970 ble den til VW K70 og produsert, som eneste bil sammen med VW 411/412 i Salzgitter (der VW nå lager motorer).

Bilen ble ingen suksess. Den første serien av biler som ble produsert var ikke særlig gode - deriblant vår bil. Jeg husker særlig plasseringen av nøkkelhullet for bagasjerommet (som ble åpnet med nøkkel og ikke noe annet) som var på toppen av bagasjeluken. Dette sikret at det ikke lot seg åpne så lenge det var kuldegrader.

Motoren var heller ikke særlig pålitelig. Vi ble liggende "bilfaste" i Alta i et par uker i juli 1972 mens nye ventiler var på vei fra Tyskland. Vel hjemme byttet far til BMW, som han holdt seg til de neste 20 årene.

Men bilen var romslig, og bagasjerommet stort. Vi satt høyt i bilen, og hadde et fortreffelig utsyn. Jeg likte den, husker jeg, men far var svært lettet da den forsvant.

VW produserte den til 1975, men allerede to år tidligere kom Audi-utviklede VW Passat. Den er nå inne i sin åttende inkarnasjon. Men det var bilen over som innvarslet de nye tidene for VW.