Femtiåring

K 70 (som vi eide fra 1971 til 1972) var Volkswagens første bil med motor foran og forhjulsdrift. Femti år senere, og de nye elektriske bilene fra produsenten på MEB-platformen (som ID3) kommer med motor bak og bakhjulsdrift. Kanskje grunn, eller grunner, nok til å se nærmere på omleggingen som skjedde for femti år siden. 

K70 var ikke egentlig en VW. Det var en NSU, men den nådde aldri normal produksjon under NSUs eierskap. De slet økonomisk, og det VW-eide Auto-Union (som nå hadde begynt å lage biler kalt Audi) kjøpte firmaet fra Mercedes i 1969. Der i gården var K70 en konseptmodell klar for produksjon, men produksjonen kom først i gang i 1970 og bilene ble solgt fra 1971. 

Noen trodde K70 sto for "Konzept 70er Jahren," men det var mer prosaisk. Noen år før K70 kom NSU med Ro80. Der var det mer opplagt at betegnelsen sto for Rotor-motor (Wankel) og 80 hestekrefter, og K70 sto da også for Kolben (stempel) 70 hestekrefter (i basismodellen). 

Designet var det Claus Luthe som sto for. Et av hans mindre kjente verk var fronten på den opprinnelige Fiat 500. Mer kjente modeller - i sin helhet - var før omtalte Ro 80 (som man ser et tydelig avtrykk av i Audi 100 utgaven som kom i 1982 selv om det ikke var Luthes), Audi 50 (som ble VW Polo - min første bil) og flere modeller for BMW - inklusive 5-serien i utgaven fra 1981 (som far hadde flere av fra 1982 til 1991).

K70 var på mange vis rett bil til feil tid, eller feil bil til rett tid. Rett fordi VW trengte en fornyelse fra deres boksermotorer plassert over bakakselen. Feil fordi Auto-Unions Audi kom samtidig med sin Audi 100 (her også antallet hestekrefter som modellbetegnelse), og i 1973 kom VW med den Audi-utviklede VW Passat (mekanisk sett en Audi 80) som erstattet K70. K70 ble bare med på lasset fra Auto-Unions overtagelse av NSU. 

Bilen var rommelig i kabinen, og bagasjerommet på 650 liter var enormt. Den satt godt på veien, men bilene produsert det første året slet mye med mekaniske utfordringer. Vår bil i sølvgrå metallic var ikke noe unntak. 

Allerede i 1975 var det slutt, og siden det har fabrikken i Salzgitter kun laget motorer for VAG-gruppen. 

Rullende design del 6 - VW K70

Denne bilen kommer på bloggen mer på grunn av sin betydning for Volkswagen enn for sitt sjarmerende ytre. Modellen bar bud om det moderne Volkswagen. Dette var den første VW med vannkjølt rekkemotor foran og forhjulsdrift. Fram til K70 var regelen luftkjølt boksermotor bak og bakhjulsdrift.

Min far hadde en sølvfarget K70 (1971-1972) - og det ble hans siste Volkswagen av seks på seks år. Men modellen startet ikke som VW, men som NSU K70 i 1969 og ble produsert i Neckarsulm. I 1970 ble den til VW K70 og produsert, som eneste bil sammen med VW 411/412 i Salzgitter (der VW nå lager motorer).

Bilen ble ingen suksess. Den første serien av biler som ble produsert var ikke særlig gode - deriblant vår bil. Jeg husker særlig plasseringen av nøkkelhullet for bagasjerommet (som ble åpnet med nøkkel og ikke noe annet) som var på toppen av bagasjeluken. Dette sikret at det ikke lot seg åpne så lenge det var kuldegrader.

Motoren var heller ikke særlig pålitelig. Vi ble liggende "bilfaste" i Alta i et par uker i juli 1972 mens nye ventiler var på vei fra Tyskland. Vel hjemme byttet far til BMW, som han holdt seg til de neste 20 årene.

Men bilen var romslig, og bagasjerommet stort. Vi satt høyt i bilen, og hadde et fortreffelig utsyn. Jeg likte den, husker jeg, men far var svært lettet da den forsvant.

VW produserte den til 1975, men allerede to år tidligere kom Audi-utviklede VW Passat. Den er nå inne i sin åttende inkarnasjon. Men det var bilen over som innvarslet de nye tidene for VW.