Le Carré i TV-format har en stolt historie. Alec Guinness som George Smiley i BBC-serien "Tinker Tailor Soldier Spy" fra 1979 er min absolutte favoritt, og den ser jeg med jevne mellomrom. Ikke fordi Guinness er den eneste virkelig store skuespilleren jeg har truffet (i en bokhandel i Charing Cross Road), og heller ikke fordi adressen til et safe house er rundt hjørnet fra et hus jeg har frekventert i Kensington, men fordi serien er nydelig spilt og det beste eksemplet jeg vet om på sydende spenning under e (stort sett) rolig overflate. (Her er Geoffrey Burgeons "Nunc Dimittis" som er er på rulleteksten.)
Men nok om fortidens storhet. George Smiley er støv, men Martin Kurtz lever i denne serien. Han overlevde Holocaust som barn, og er nå - som leder for en hemmelig enhet i Mossad - ute etter å ta en palestinsk "mastermind" terrorist som har siktet seg inn på jødiske mål i Europa.
Boka fra 1983 som denne serien er basert på, overskrider spiongeneren med god margin. Den er spennende, javel, men den handler vel så mye om identitet, tilhørighet og grunnleggende menneskelighet.
Plottet er intrikat, og omfatter flere lag av intriger og dekkhistorier. Det handler mye om manipulasjon og de historier vi forteller om oss selv og andre. Actionbasert spenning finnes absolutt, men jevnt over er det den intense fryktbaserte spenningen som dominerer.
Skuespillerne er jevnt over svært gode. Michael Shannon som Martin Kurtz er strålende. Det samme er Alexander Skarsgaard. Men det er Florence Pugh som skinner i rollen som den venstre-aktivistiske skuespillerinnen som på ekstremt sofistikert vis blir lokket inn i den viktigste rollen i Mossads spill for å få slutt tak i superterroristen.
Om jeg skal være kritisk til noe i denne strålende mini-serien, så må det være at slutten er et lite anti-klimaks. På den annen side, så er i grunnen det et tematisk poeng. Det er det psykologiske spillet som er viktigst, og det er i den tematikken denne serien - som boken den er basert på - har sin store styrke.
Konklusjon - Klar anbefaling.
Viser innlegg med etiketten George Smiley. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten George Smiley. Vis alle innlegg
mandag 4. mars 2019
mandag 9. oktober 2017
Le Carré - A Legacy of Spies (bok)
Vi som så BBC-serien Tinker, Tailor, Soldier, Spy med Alec Guinness som George Smiley på 70-tallet glemmer det ikke. Jeg har sett serien på video og på DVD siden, og gripes stadig vekk av den. Det hjelper ikke på at jeg faktisk møtte Alec Guinness i en bokhandel i Charing Cross Road i London på tidlig 90-tall. Hele dette universet av hemmelighetsfulle, rasjonelle og nådeløse personer fascinerer. Med denne boka får det en slags avrunding.
Det er først og fremst The Spy Who Came in from The Cold som står i sentrum for denne boka. Den kom allerede i 1963 og var Le Carrés (David Cornwells) gjennombrudd. Begivenhetene som utgjør bokas presens dreier seg rundt en rettssak som er instigert av barn av ofre for (det som hevdes å være) feil gjort av britisk etterretning under den kalde krigen i DDR.
Den som blir dratt til London og som må grave seg gjennom sakene, og som forventes å stille som utpekt offerlam i en eventuell rettssak, er ikke George Smiley men Peter Guillam. Det er Guillam som er førsteperson i boka, og med unntak av dokumenter av ymse slag som siteres, så er det hans fortelling vi følger.
Det er spennende og gripende. Det er en spion på slutten av livet vi følger i rammefortellingen, men fortellingens basis foregår for en del år siden uten at noe årstall er spesifisert - men det er godt i etterkant av murens fall. Det er uansett spenning både i nåtid og fortid.
Jeg ser i reklamen for boka internasjonalt at "the past has come to claim its due", og dette er virkelig et tema. Vel så viktig er det kanskje å forstå de offer som den kalde krigen krevde, og den mentaliteten som de som ble politisk bevisste etter 1989 ikke fatter så lett.
For min del har denne boka ført meg bort i bokhylla for å lese om igjen flere av Le Carrés bøker der Smiley og Guillam figurerer.
Konklusjon? - Klar anbefaling (og en befaling! til de som har lest bøkene nevnt over).
Det er først og fremst The Spy Who Came in from The Cold som står i sentrum for denne boka. Den kom allerede i 1963 og var Le Carrés (David Cornwells) gjennombrudd. Begivenhetene som utgjør bokas presens dreier seg rundt en rettssak som er instigert av barn av ofre for (det som hevdes å være) feil gjort av britisk etterretning under den kalde krigen i DDR.
Den som blir dratt til London og som må grave seg gjennom sakene, og som forventes å stille som utpekt offerlam i en eventuell rettssak, er ikke George Smiley men Peter Guillam. Det er Guillam som er førsteperson i boka, og med unntak av dokumenter av ymse slag som siteres, så er det hans fortelling vi følger.
Det er spennende og gripende. Det er en spion på slutten av livet vi følger i rammefortellingen, men fortellingens basis foregår for en del år siden uten at noe årstall er spesifisert - men det er godt i etterkant av murens fall. Det er uansett spenning både i nåtid og fortid.
Jeg ser i reklamen for boka internasjonalt at "the past has come to claim its due", og dette er virkelig et tema. Vel så viktig er det kanskje å forstå de offer som den kalde krigen krevde, og den mentaliteten som de som ble politisk bevisste etter 1989 ikke fatter så lett.
For min del har denne boka ført meg bort i bokhylla for å lese om igjen flere av Le Carrés bøker der Smiley og Guillam figurerer.
Konklusjon? - Klar anbefaling (og en befaling! til de som har lest bøkene nevnt over).
Abonner på:
Innlegg (Atom)

